-
Bloggandakt: Om å gå til sengs
«At jeg ikke har sett noe eller hørt om noe skummelt i dag, sånn at jeg kan sove trygt.» Vi satt på sengekanten, og veslekæll fortalte hva han hadde blitt glad for denne dagen. Jeg kjente at det blusset litt i kinnene da jeg tenkte tilbake på den lille ulvesaken vi hadde hatt gående et par dager i forveien. Hele…
-
Kvalmende idyll og rosa skydotter
Det er fastetid, og jeg har oppfordret dere alle til å telle gleder nå i fasten. Vi teller for harde livet her på Fjellborg også, og dagen i dag har ført mange nye punkter til på gledeslista. Noen dager er rett og slett bare tvers igjennom bra, og denne har vært en slik en. Litt sånn kvalmende idyll og rosa skydotter,…
-
Mitt aller første surdeigsbrød
Mitt aller første surdeigsbrød! I går gjorde jeg noe jeg aldri før har gjort, og det gikk i grunnen greit. Resultatet ble slettes ikke optimalt, men godt nok er i enkelte tilfeller bra nok. Når mitt aller første surdeigsbrød ble spiselig, syns jeg i grunnen det var et delmål nådd i seg selv. Ikke kunne jeg slå i hjel katta…
-
Utsatt. Utsatt. Utsatt. Gjort!
Bloggstreik? Hørt sånt! Den var høyst uplanlagt, men du verden så godt det faktisk var med litt fri fra datamaskinen også. Tiden ble i grunnen brukt også, om jeg kan si det selv? I alle fall er det med temmelig god samvittighet at jeg snart runder av mandagen! De siste tre, fire dagene har jeg nemlig fått unna masse arbeid…
-
Surpompen og surdeigsnovisa
Jeg var heldig og fikk mye fint til bursdagen min. Fiolintimer og litt å betale dem med, et fint fat, hjemmestrikkede kjøkkenkluter, en sølvskje, en bok, blomster – og surdeigsstarter. Den var ikke akkurat bursdagsgave, men jeg fikk den av frua på nabogården her etter et restelag på søndag. Da kom det nemlig for en dag at jeg gikk med planer…
-
Jeg fikk ikke fiolin
Jeg fikk ikke fiolin til bursdagen min, jeg gjorde ikke det altså. Men, gutta har hatt mye hemmelighetskremmerier de siste ukene. Et par forsnakkelser har det også vært, og husbonden har vært uvanlig mye på tekstmeldingstrykkeren (det vil si et par, tre SMS; han er ikke et råskinn der) noen dager. Jeg hadde egentlig ikke forventet gave fra husbonden og…
-
29 én gang til
Det er visst bare å innse. Motvillig, riktignok. Jeg fikser mye, men tiden kan jeg ikke stoppe. Dagen kom, og snart har den gått igjen også. Og jeg – jeg har blitt 29 én gang til. Det har gått greit. Jeg forventet en systemkræsj à la den vi fryktet på slutten av det forrige årtusen, men alt fungerer like godt…
-
Bloggandakt: En annerledes faste
I forfjor høst hadde jeg en fin og interessant samtale med en god venn. Vi hadde begge en del utfordringer på hver vår kant, og akkurat der og da var vi nok litt slitne av det, begge to. Innimellom er det jo sånn, at er det ikke det ene, så er det det andre. Det vi etter hvert som samtalen…
-
Vaktelkyllingene – hvordan går det?
Vi hører dem allerede halvveis opp i trappa på vei opp til andre etasje; de har nok masse å snakke sammen om, vaktelkyllingene. De er ikke høymælte, så det er mer summen av alle, for nebbet går i ett på hver eneste en av dem. Mon tro hva de snakker om? Antakelig deler de nok bare erfaringer om vann og…
-
Rosa og i rute
Til tross for at jeg omsider nå har satt meg ned for kvelden, er det likevel med skuldrene godt oppunder ørene. Har jeg husket å dekke på til alle gjestene? Smaker kakene godt? Er det nok mat til alle? Vil blomstene være like fine i morgen? I morgen kommer jo bursdagsgjestene mine, og jeg er i rute. Stressa, men i…
