Vi høster honning - bli med! - Hverdagen på Fjellborg

Det er nå godt og vel ei uke siden vi var i bigården og høstet honning, og nå er det på tide at vi tar en titt på hvordan dette gjøres, syns du ikke det?

Vi forbereder høsting

I høysesongen består et bisamfunn av 60-70 000 bier. Det sier seg selv at vi må flytte noen av disse før vi kan høste honningen. Høstearbeidet gjøres derfor i to prosesser og det starter med at jeg et par dager før selve høstingen plasserer et bitømmerbrett i kuben.

Bitømmerbrettet er konstruert slik at det er lett for biene å gå ned gjennom og under det, men ikke like lett å finne veien tilbake opp. Jeg plasserer det under den nederste skattekassa jeg ønsker å høste. Biene som da har ærend under denne, går gjennom et hull i bitømmerbrettet og kommer ut gjennom én av åtte ganger på undersiden.

Etter et par dager har de fleste biene passert bitømmerbrettet. Da kan birøkteren høste honningen. Dette er et arbeid som går absolutt enklest om man er to i bigården, så det er en av få ganger at også husbonden er med.

Vi høster honningen

Jeg går gjennom skattekassene på bikuben, ramme for ramme. Jeg vurderer hver enkelt ramme og hvor stor flate av rammen som er forseglet avgjør om den høstes eller ikke. At rammen er forseglet betyr at biene mener å ha tørket honningen godt nok ned og deretter lagt et tynt lag av voks over for å beskytte honningen mot fukt. Økt vanninnhold øker faren for gjæring i honningen, og det er selvsagt ikke ønskelig.

Vil du lære mer om hva bikuben består av?
Ta en titt HER.

De rammene jeg finner tilstrekkelig forseglet gis husbonden. Sitter det noen bier igjen, børster han dem forsiktig av før han setter dem i en tett kasse. Vi ønsker natrulig nok ikke å ha med oss så mange bier hjem, så rammene må gjemmes godt for biene. Vi røver jo strengt tatt maten deres, så det er bare naturlig at de ønsker å hente den tilbake til kuben om de får sjansen.

Hjemme igjen stabler vi de skattekassene med høstet honning i et avstengt rom. Her får de stå i omtrent et døgn for å kjøle seg ned litt. Inne i bikuben holder biene en temperatur på omlag 35 grader. Det er litt i varmeste laget for voksen når vi skal slynge honningen, så derfor må vi vente til temperaturen ligger nærmere 20.

Vi lager slyngerom

De som driver birøkt i litt større skala enn det vi (foreløpig) gjør har eget slyngerom. Det har ikke vi, så kjøkkenet benyttes til formålet. Siden honningproduksjon er matproduksjon, er det viktig å ivareta hygiene. Derfor vaskes kjøkkenet godt på slyngedagen. Overflater ryddes og vaskes, utstyr sprites og gulvet dekkes.

Akkurat dét gjøres mest for egen del, for det er ikke til å komme fra at det blir en del honningsøl når vi slynger honning. Vi dekker gulvet med håndklær, for så drar vi ikke honningen rundt i hele huset når vi beveger oss.

Unger, katter og fluer bes forlate rommet, og så setter vi i gang.

Forseglingen brytes

Jeg bryter forseglingen på rammene. Det gjør jeg ved å bruke en skrellegaffel. Med den skraper jeg av voksen slik at honningen blir tilgjengelig. Dette gjør jeg over et skrellekar. Det fanger opp skrellevoksen og den honningen som drypper av rammene mens jeg arbeider. Skrellevoksen spares, smeltes og gjenbrukes.

På noen av tavlene sjekker jeg vanninnholdet i honningen. Det er jo en vitenskap i seg selv, men vi har noen grenseverdier å forholde oss til for å sikre honning av god kvalitet. Dersom vanninnholdet er for høyt, øker faren for gjæring og det vil vi jo ikke ha noe av. For å kontrollere vanninnholdet bruker vi et refraktometer. Av bildet ser du at vannprosenten er rundt 15. Det er godt innafor og honningen er godkjent.

Honningen slynges

Når forseglingen er brutt, og vanninnholdet er målt, tar husbonden dem i honningslynga. Den vi bruker har plass til fire rammer om gangen. Slynga fungerer som en sentrifuge, og slynger honningen ut av cellene i ramma når motoren drar dem fort rundt som på en karusell.

Videre tappes honningen ut fra slynga og over i det vi kaller for en sump. Den har stående i seg to siler: En grov og en fin. Disse fanger opp de voksrestene som kommer med i honningen under slynging. Når honningen har passert silene tappes den over i et større kar.

Håndverket begynner

Nå lar vi honningen stå i et par døgn. Da vil de voksrestene som har klart å passere silene i sumpen ha flytt opp og lagt seg på toppen av honningen. Dette tar jeg opp og siler av nok en gang. Så begynner håndverket!

Hvem er egentlig birøkteren?
Bli bedre kjent HER.

Har du smakt honning tidligere, vet du at den kan ha litt ulik konsistens. Honning krystalliserer over tid. Prosessen med det skal jeg ikke gå nærmere inn på i dette innlegget, men jeg kan styre prosessen. Det gjør jeg, kort fortalt, ved å røre i honningen morgen og kveld hver dag over flere uker. Hvor mange avhenger av hva honningen er produsert på og hvor lang tid krystalliseringsprosessen tar.

Jeg er stolt av honningen

Og der er vi altså nå, i røreprosessen. Det er ikke akkurat det morsomste i honningproduksjonen, men jeg gjør det med stor stolthet. Jeg produserer mat! Og jeg gleder meg veldig til honningen er ferdigrørt og kan tappes på glass.

Det er gøy å selge honning og vite at det er et produkt jeg kan stå inne for og være stolt av. Ja, for det er jeg. Og jeg lover å ta deg med tilbake på kjøkkenet når vi kommer så langt at honningen skal tappes. Deilig, fløyelsmyk sommerhonning.

Vil du ikke gå glipp av det, så kan du abonnere på Hverdagen på Fjellborg. Legg igjen e-postadressen din, så får du mail så fort nye innlegg publiseres.