Potetjordet er klart for høst

Jeg har luket på potetjordet og sett hvordan potetene ligger an nå, en drøy måned før potetferien. Hvordan ser årets avling ut – blir det noe potet?

Ugresset tok overhånd

Har du vært innom Hverdagen på Fjellborg i løpet av de siste dagene, har du helt sikkert fått med deg at jeg har hatt et lite lukeprosjekt på gang. Ja, eller «lite» er vel en underdrivelse. Det har egentlig vært ganske stort, og tok meg en fem, seks timer, faktisk.

Kan potetjordet føye seg inn i rekken av lærdommer fra sommerferien?
Døm selv ved å lese DETTE

Før vi reiste på sommerferie, så potetjordet vårt helt fint ut. Da vi kom hjem, en uke senere, hadde ugresset eksplodert. Det burde jeg selvsagt ha tatt tak i umiddelbart, men akkurat da var det så mye jeg ikke bare burde, men også måtte. Og det er jo en fin ting med ugress, da, det stikker jo ikke av. Skjønt, fin og fin? Det enkleste hadde jo vært selvlukende jorder.

Nok om det. Nå i helgen hadde jeg endelig tid til å luke – selv! På de ukene som var gått siden vi kom hjem, var det heldigvis ikke blitt så mye verre. Ting gror sent, om i det hele tatt, på denne tiden av sommeren.

Jobben ble fullført i går formiddag, og nå ser potetjordet så fint ut som aldri før.

Ståa på potetjordet

Etter at jeg fikk vekk ugresset, var det også mye lettere for meg å skaffe et overblikk over selve potetjordet. Hva er ståa der, nå en drøy måned før potetferien?

Jeg setter jo alltid potetene sent for å kunne høste dem sent. Høstferien, som her er i uke 40, brukes som den opprinnelig var ment: Til å ta opp poteter. Det syns ungene er veldig stas, og det er absolutt et høydepunkt i ferien.

Vil du lese mer om potetferien vår?
Ta en titt HER

Riset står fortsatt for det meste fint og grønt, og det betyr at potetene fortsatt er i vekst. Det betyr at de fem ukene som er igjen til potetferien er gode å ha. Nå kan det jo tenkes at riset gulner før den tid, men jo lenger utover potetene fortsatt gror, jo større blir de jo.

Årets første poteter

Jeg har tjuvtittet, altså, jeg har det. Da vi skulle ha middag i går (for øvrig en alle tiders rett fra Stor Kokebok, så følg med i Prosjekt Henriette på torsdag), var jeg ute og hentet inn det vi trengte.

Det smakte like magisk som det alltid gjør av den første maten vi høster av noe som er selvdyrket.

Langs jordekanten har veslebror og jeg sådd solsikker. På langt nær alt vi har sådd kommer, men noen solsikker er i ferd med å strekke seg til værs. Jeg håper de rekker å blomstre før temperaturene blir for lave.

Én ting er i alle fall hvertfall sikkert, og det er at det blir poteter i år også. Mengdene er det vanskelig å si noe om før alle er oppe av jorda, men jeg er temmelig sikker på at vi holder oss mette en vinter til. Og da er jo målet nådd, selv om vi må vente enda noen uker før potethøsten er i gang.

Vil du verken gå glipp av potethøsten eller alt annet vi har å pusle med på Fjellborg utover høsten? Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed med én gang nye innlegg publiseres.

Du kan også melde deg på nyhetsbrevet fra Hverdagen på Fjellborg. Det kommer hver søndag formiddag og inneholder litt ekstra lesestoff til deg som har lyst på mer av det som er Hverdagen på Fjellborg.