Våren er her, og nå går det an å begynne å tenke på forberedelser til matauk - i naturen! Tidlig, sier du? Neida, sier jeg.

Sjølberging er mer enn å sette poteter, dyrke tomater og holde høns. I dag forteller jeg om det jeg mener er sjølbergingens glemte side.

Hva skal du spise? Det er kanskje det første spørsmålet du bør stille deg når du står foran frøhylla på hagesenteret og årets sesong.

Verden er mer urolig enn på mange tiår. Vi er forskånet for mye i vårt lille land, men mange kjenner uroen på kroppen også her. "Vi setter poteter i år også", er mitt svar på bekymringene.

I dag har jeg hatt en kriblende fornemmelse av vår i fingrene. Sola har skint, og det er på tide å tenke på hva som skal sås i februar.

Jeg planlegger årets kjøkkenhage her på Fjellborg. Hva skal vi spise? Jeg skulle gjerne sådd alt, men hverdagen setter noen rammer - i år også.

Det er bare januar, men likevel er det tid både for paprika og planlegging av kjøkkenhagen. I tidligste laget, spør du? Nope, og nå skal jeg fortelle hvorfor!

Etter middag i dag foretok jeg årets siste høsting. Halvannen uke før første advent er det vel absolutt på tide? Ett sted må nemlig grensa gå, selv for en sjølberger.

På FN-dagen er det lett å tenke i det store bildet, men det store finnes i det nære. Sjølberging er bærekraft. Vi ser det i hverdagen vår her, på vei fra jord til bord.