Hvor ofte må man i bigården?

Hvor ofte må man i bigården? Det spørsmålet får jeg stadig vekk. I dette innlegget forteller jeg både om hvor ofte og hvorfor.

Hobby som forplikter

Å ha bier er å ha en hobby som forplikter. Skjønt, hobby? Hobby, arbeid, livsstil; det kommer vel an på øyet som ser og selve utgangspunktet for birøkten. Uansett forplikter det!

Bier er insekter, men de regnes også som våre minste husdyr. Det å ha husdyr krever noe av deg, og det gjelder enten du har hund, katt, hest eller – bier.

Nå er det jo slik, at biene har overlevd som art i millioner av år uten vår inngripen. Like fullt, når jeg som birøkter velger å ta til meg et bifolk, så påtar jeg meg også ansvaret for å gjøre tilværelsen best mulig for dem. Det innebærer å ivareta bifolkets helse og hygieniske forhold, deres bolig og tilgang på mat, for å nevne noe.

Har du en flokk med kuer gående, er du i fjøset flere ganger om dagen. Det samme om du har griser, sauer eller høns. Men, hvor ofte må man egentlig i bigården for å se til biene og å ivareta sitt ansvar på best mulig måte der?

Hvor ofte må man i bigården?

Det er et spørsmål jeg får overraskende ofte. Ja, så veldig overraskende er det forresten kanskje ikke. For i hvor stor grad klarer egentlig biene seg uten min inngripen?

Jeg kan velge å la det skalte og valte hele biesesongen gjennom. Så sant det ikke er sykdom i bikuben, så vil biene høyst sannsynlig overleve likevel. De er jo, tross alt, sjølberget hva mat gjelder. Og, skulle de gå tom, så kan de bare fly avgårde til et sted med mer mat. Men, om jeg velger det, så er jeg en dårlig birøkter. Det vil på både kort og lang sikt kunne ramme både biene og meg med unødvendige konsekvenser.

Så, hvor ofte må man i bigården, da, for å ivareta biene på best mulig måte? Jeg opererer med følgende tommelfingerregel i min birøkt: Minst hver 7. dag!

Bigårdsbesøk om våren

Dog skal det sies at frekvensen for mine bigårdsbesøk varierer noe gjennom sesongen. Nå, i begynnelsen av sesongen lar jeg det holde med hver 7.-10. dag.

Nå handler det aller mest om å holde et øye med matsituasjonen i kubene. Tidlig på våren er trekket, i alle fall her, på vår kant av Østfold, noe begrenset. Er det mange dager uten tilstrekkelig med flyvær, enten av hensyn til temperatur eller nedbør, kan det fort bli fare på ferde før biene har bygget seg opp et stort nok matlager. Jeg følger med, og blir det for lite mat gir jeg dem helt enkelt litt honning jeg har stående.

Jeg holder også et øye med egglegginga til dronninga. Er hun kommet godt i gang? Holder hun koken? For den sakens skyld er det også viktig at det er nok fôr i bikuben. Biene trenger tilgang på mat for å kunne vokse i styrke.

Hvor ofte må man i bigården når trekket tar seg opp?

Etter som våren går over i sommer, og det blir mer og mer planter å trekke på for bienes del, øker jeg frekvensen på bigårdsbesøkene. Når noen spør meg hvor ofte man må i bigården midtsommers, så svarer jeg hver 5.-7. dag!

Jeg vil ikke rote rundt i bikubene oftere enn det som er strengt nødvendig. Men, med det sagt, så har jeg også opplevd at situasjonen i et bifolk kan endre seg raskt når trekket er godt og graden av bistyrke høy. Da kan det gå fra opplevd kontroll til kaos på null, niks, og det eneste jeg kan gjøre for å forhindre det, er hyppige tilsyn.

Den største risikoen i særlig mai og juni, er at dronninga blokkeres. Det betyr at hun ikke har mer plass igjen til å legge egg. Enten fordi cellene allerede er fylt av egg, eller også fordi de er fylt av pollen og nektar. Blokkeres dronninga, vil bifolket automatisk tenke at «her er det ikke plass for alle, skal vi overleve må vi dele oss». Hva skjer da, tror du? Jo, biene svermer.

Ved ofte nok å besøke bigården, kan man forhindre sverming fordi man kan holde kontroll med plassen biene har til rådighet. Det gjelder enten man gir tilgang på flere rammer i yngelrommet eller også flere rammer med plass til honning i skattekassene. Alt etter som behovet tilsier det.

Jeg har opplevd sverming også til tross for god nok plass i bikuben.
Les mer HER

Sensommer og høst

Etter at sommerhonningen er høstet i midten av juli, kan frekvensen på hvor ofte man må i bigården tas noe ned igjen. Da er jeg som regel i bigården hver 7.-10. dag igjen. Da har biene atter bedre plass i kuben, det er mindre å trekke på og sjansen for blokkering reduseres.

Selvsagt må jeg holde et nøye øye med matsituasjonen også utover sensommeren, men det er sjelden kritisk. Det viktigste er at eggleggingen er i god driv, slik at bifolket sikrer seg for vinteren.

Den største svermetrangen er uansett som hovedregel over når vi er forbi høsting, og da kan også jeg som birøkter senke skuldrene litt mer. Sjansen for å bevare kontroll over situasjonen i kuben er stor selv om jeg reduserer hyppigheten av besøkene noe.

Etter at høsthonningen er hentet inn, ser jeg knapt til kubene i det hele tatt. Noe småtteri må gjøres, men da er det i det store og det hele vinter i bigården.

Hvor ofte man er i bigården handler om konstant tilrettelegging

Gjennom hele biesesongen, fra tidlig vår til sen høst, handler det først og fremst om konstant tilrettelegging. Hvor ofte man er i bigården, avhenger, kort og godt, av hvordan man på best mulig måte kan hjelpe biene i øyeblikket.

Som regel bestemmer jeg meg allerede når jeg er i bigården når jeg må tilbake. Har jeg skåret vekk en rekke svermeceller, for eksempel, vil jeg tilbake for en ny kontroll tidligere enn om alt er rolig og i sin skjønneste orden. Er bifolket usedvanlig sterkt og trekket kraftig, kan det også være behov for en snarlig gjenvisitt fordi jeg ser de trenger mer plass til honningen sin.

Å være birøkter er konstant å gjøre vurderinger. Hva er det beste for biene? Hvordan gjør jeg det enklest mulig for meg selv? Hva må til for å forhindre én ting og stimulere en annen?

Hva skjer i bigården i april? Hvilke oppgaver er de viktigste for birøkteren på denne tiden av året?
Finn det ut HER

Uansett tar det tid. Ønsker en å ha bier, så må man være villig til å besøke bigården hyppig gjennom sesongen. Det forplikter du deg til som husdyreier!

Også er det viktig å understreke, at når jeg sier hver 7. dag, så er det ikke et absolutt. Man må bruke skjønn! Pluss eller minus en dag eller tre går bra. Det er også noen ganger nødvendig av hensyn til ulike omstendigheter. Men, å tro at du kan reise tre uker på hytta i fellesferien og finne at alt er i sin skjønneste orden i bigården når du kommer tilbake igjen uten å ha hatt hjelp i mellomtiden? Nei.

«Ferie» får birøkter’n ha på vinter’n, og nå er den over her!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg