-
Endelig fredag
Det er ikke så ofte jeg føler behov for å si det, men i dag er det endelig fredag! Og det er en av favorittfredagene mine, den fredagen før første advent. Nyvasket hus Det er fordi at da er huset alltid helt rent og adventsstrøkent. Det er en så god følelse! Jeg har brukt hele uka med vaskebøtta. Noen rom hver dag. Huset vårt er stort med sine 300 m², og det tar både tid og krefter å rekke over alt. Særlig barnerommene, hvor det gjerne krever litt ekstra innsats også på ryddefronten. Også gamlestua, som vi har begynt å kalle den, tok tid denne uka. Siden vi tok i…
-
Redde et liv
Når du skal redde et liv, går det ikke alltid etter planen. Det gikk forsåvidt ikke etter planen for den som forsøkte å ta det livet heller, men verst var det nok for musa! Jeg vil inn! Jeg stod på farta for å gjøre et par ærend. Ikke før hadde jeg lukket utgangsdøra bak meg da jeg hørte det pep. Og det er klart det piper når katten har vært på jakt! Men, i det Sokrates fikk øye på både åpen dør og matmor, så var hele musa glemt. Sokrates mener; hvorfor jobbe for maten når den havner i ei skål helt av seg selv? Ikke sant? Så, glemt var…
-
Muusi – vår nye pus
Midt i bøtteballetten og adventsstria, så må vi ta ei lita kaffepause og en presentasjon. Det er nemlig en jeg vil du skal møte: Muusi! Den som hvisker Jeg stod ved kjøkkenbenken og forberedte middagen da husbonden kom hjem fra jobb. Vanligvis får han unna noen jobbsamtaler på vei inn døra, men denne dagen kom han rett bort til meg og hvisket meg noe i øret. «Hva sa du?» Jeg var liksom ikke helt forberedt på at noen skulle si noe som helst til meg, så hodet var ikke helt på nett med ørene. Husbonden hvisket én gang til: «Vil du ha en pus til?» Orker jeg det? Det var…
-
Advent og forberedelser
På søndag er det første advent, og da begynner det liksom å bli lov å kjenne på julestemningen, syns jeg. Og med snøen som kom i går, ble det enda litt lettere å komme i rette humør for advent og rengjøring. Forberedelsene er i gang Vi bruker jo store deler av desember på å moralisere for hverandre hva vi må og ikke må. Jeg er ikke så opptatt av hva andre syns jeg bør og skal, men for egen del liker jeg å gå den første adventshelgen i møte med et godt utgangspunkt. Det betyr at jeg denne uka pusler rundt i husets mange rom med vaskebøtta, skurefilla og en…
-
Den første snøen
Vi har såvidt sett fnuggene i lufta de siste dagene, men i går kunne vi si det på ordentelig: Nå har den første snøen kommet. Den første snøen Vi bor i Østfold, så forventningene til at den første snøen skal bli liggende er ikke store. Men, vi tar det vi får og gleder oss over det. Skjønt, vi stresser ikke med å finne fram skiene. «Da må du tro på …», sa husbonden, men tok seg i det da han kom på at det satt tre små og store rundt bordet. Men tenk om, da, at vi først kunne få masse fin snø, og så kulde sterk nok til at…
-
Sykdom, pass og pinsettgrep
Sykdom, pass og om setter, ja. Det er uka mer eller mindre oppsummert. Uka i bilder kommer her, og om du tilhører de som måtte mene at husmora på Fjellborg alltid leverer så lange innlegg, da kan jeg fortelle deg at dette er ikke ett av dem! Kamerarullen på telefonen er nesten tom. På politikammeret Men! Vi har fiksa pass, da, i alle fall. Veslebror var et øyeblikk livredd for at vi skulle la ham kaste i fengsel, men ble likevel med. Gravalvorlig da bildet ble tatt, og møkkasur like etter for at han ikke fikk skrive navnet sitt sånn som veslekæll. Vi skal ikke ut å reise med det…
-
Å være sterk – eller ikke
«Du er så sterk!» Det er en påstand jeg slettes ikke liker, om aldri så godt ment. Hva betyr det å være sterk? Les mine tanker rundt styrke, viktige øyeblikk og konkrete tilbakemeldinger. Øyeblikk som forandrer livet Innimellom blir vi stilt overfor øyeblikk som vi intuitivt forstår at kommer til å forandre livet. Fullstendig. Jeg kan så langt i livet telle tre slike øyeblikk, og felles for dem alle er følelsen av å absolutt leve i nuet. Det er som om alt handler om å få mest ut av den ørlille stunden som gjenstår før alt blir snudd på hodet. De er ikke noe å strebe etter, de øyeblikkene. Når…
-
Hodesylte: Slik lager du det
Hodesylte setter tankene umiddelbart til jul. Julefrokoster, festdekket bord, og kanskje også en nostalgisk tur om barndommen. «Hodesylte! Det husker jeg at bestemor lagde!» Hodesylte Eller mamma. Det synes liksom som om alle har et forhold til hodesylte. Det hører uløselig til julen, og kanskje enda mer til barndommen. Jeg har også minner om hodesylte. Jula kunne ikke komme uten at bestemor hadde laget sylte. Da som nå slaktet vi jo julegrisen her på Fjellborg, og hodesylte måtte til. I noen år hadde vi kjøpesylte, men det ble liksom ikke det samme. Det smakte ikke riktig. Da vi gjenopptok tradisjonen med å slakte gris til jul på Fjellborg, gjenopptok vi…
-
Ureist mat på Fjellborg
Er det noe jeg synes er fryktelig morsomt, så er det når jeg kan servere ureist mat. Et måltid som er laget med råvarer utelukkende, eller så nær som, fra Fjellborg og områder en gåtur unna. Hva kan jeg servere av ureist mat? Nå som griseslakta er over og fryseren er full av kjøtt, er det spennende, syns jeg, å se på hva vi kan få til med ureist mat i tiden framover. Å være 100 % sjølberget er vanskelig. Først og fremst for at det vil kreve mer ressurser enn vi kan forsvare å bruke. Med mottoet «det skal funke», så er det bortimot selvsagt at vi ikke kan…
-
Jeg er takknemlig for …
Livet er ikke bare solskinn, men vi må gjennom de grå dagene også. Da er det lurt å ha en taktikk for nettopp det, og min er å tenke på ti ting jeg er takknemlig for i dag. Et lite puff i riktig retning På en grå og regntung tirsdag i november har jeg kommet fram til at fokuset må skjerpes litt. Energien er langt på vei brukt opp etter ei hektisk slakteuke, og de neste par ukene er heller ikke helt blottet for aktiviteter. Jeg er ikke egentlig motstander av november. Faktisk syns jeg det er en veldig hyggelig måned, med forventning i lufta til både vinter og jul.…