Birøkt

Nye dronninger – årets avlsplan i bigården

Bikubene mine trenger nye dronninger i år, men hvordan skal jeg få tak i dem? Jeg har laget en avlsplan, men er den god nok?

Dronninga i bikuben

I bikuben er det dronninga som regjerer. Hun er bifolkets overhode og absolutte bieprodusent. I høysesong kan dronninga legge opp mot 2 000 egg i døgnet, så hun kan på ingen måte sies å være en regent som lar folket sitt gjøre jobben. Hun bidrar i aller høyeste grad selv!

Dronning Annabeth. Biesesongen 2023 Planen for biesesongen 2024 er å avle fram nye dronninger Hvordan drifter jeg birøkten Ta notater i bigården

Mens en vanlig arbeiderbie som ikke er ment å overleve vinteren, lever i 4-6 uker, kan dronninga i bifolket bli 3-5 år gammel.

Men, alderen kan tynge selv en dronning. Får hun gå inn i sitt tredje år, kan det gjøre utslag på eggleggingen. Derfor er det vanlig at birøktere bytter ut dronningen i bikuben hvert annet år. Når birøkteren tar styringa på denne måten, krever det også at det avles fram nye dronninger. Det kan gjøres på ulike vis.

Dronningavl

Å avle dronninger bygger i bunn og grunn på samme prinsipper som all annen avl. Ved å arbeide målrettet og bevisst, kan du få fram spesifikke egenskaper ved biene som du ønsker å ha i ditt bifolk.

Dette kan være egenskaper som går på sykdomsresistens, svermetreghet, lynne, honningproduksjon, klimahardførhet. For å nevne noe.

Dronningavl: Vi studerer omlarvingslist. Også i biesesongen 2023 må det produseres dronninger

En erfaren og våken birøkter vil kunne sette fingeren på graden av ulike egenskaper i sine bifolk og kan selektere etter disse egenskapene ved dronningavl. I mange fylkeslag under Norges Birøkterlag arrangeres også egne larvedager. Da får man hjelp av birøktere som kan kunsten å larve om slik at biene produserer nye dronninger.

Nysgjerrig på omlarving?
Ta en titt på DETTE innlegget

Du kan også kjøpe dronninger, både parret og uparret. Dette koster imidlertid en del penger og kan i mange tilfeller ligge litt over budsjettet til den gjengse birøkter. Med dét sagt, så er det også riktig at dronninger som er avlet fram målrettet ut fra et langsiktig perspektiv med tanke på egenskaper skal koste. Det er et tidkrevende arbeid.

Nye dronninger på Fjellborg

Her på Fjellborg er jeg nødt til å sørge for nye dronninger i bifolkene mine i år. De dronningene jeg har er fra 2023-sesongen og bør så absolutt byttes ut for å opprettholde god produksjon av bier (og dermed honning) i bikubene mine.

Ideelt sett burde jeg ha byttet dem ut i fjor, men da var jeg forutseende nok til å se at sommeren ble mer hektisk enn hva som var forenlig med å drive med dronningavl på toppen av det hele. Det er ikke slik at det å framskaffe nye dronninger er så vanskelig, men det krever litt ekstra innsats i bigården en periode.

I retrospekt burde jeg vel kanskje ha avlet fram noen dronninger likevel, men det er lett å være klok etterpå!
Les hva som skjedde HER

Den tiden er det for så vidt ikke realistisk at jeg får spandert på bigården i år heller. Derfor skal jeg i år bruke en litt annen metode for dronningavl enn omlarving på godt genmateriale.

Dronningavl uten innblanding

Litt avhengig av hvilken birøkter du spør, så er det nok en litt omdiskutert metode for dronningavl jeg går for i år. Ved å gjøre det på den måten jeg planlegger for, vil jeg nemlig ikke ha kontroll med genene til de nye dronningene. Hvilke droner har parret dronninga som legger eggene som de nye dronningene skal produseres fra? Hvilke raser, gener og egenskaper er egentlig inne i bildet?

Svermecelle i bikuben

Men, så var det dette med at det skal funke, da. Og når jeg gjør det som jeg planlegger i år, så gjør biene jobben. Dette er planen:

  • Sette 2-3 rammer med krypeferdig yngel (bier som er nærme «termin») i en egen kasse.
  • Tilsette én ramme med nylagte egg.
  • Fylle på med pakkvegger så kassa blir full.
  • Riste over bier fra en ramme eller to fra den bikuben jeg henter de øvrige rammene fra; mange vil fly tilbake til morkuben, men noen blir også igjen for å passe på yngelen.

Etter kort tid vil biene i avleggeren merke at de er uten dronning. Da vil de selv begynne å fôre én eller flere av larvene slik at de får fram en ny dronning. Etter omtrent én uke, når cellene er lukket (biene legger en voksforsegling over larven) kan jeg gå over og skjære dronningceller slik at det gjenstår bare én dronning som kan krype.

Så er det bare å vente. Fra egget legges til dronninga kryper, går det 16 dager.

Hva gjør jeg videre?

Fra dronninga kryper og til hun blir kjønnsmoden, går det 6-7 dager. Når hun er kjønnsmoden vil hun, på første mulige godværsdag, dra på parringsutflukt. Som regel foretar dronninga 1-2 slike utflukter, og etter siste tur ut kan det ta opptil tre dager før hun begynner å legge egg.

Så, når jeg har laget en avlegger i bigården min, må jeg, med andre ord, vente. Først mellom tre og fire uker etter at jeg har laget avleggere for dronningproduksjon, kan jeg si hvorvidt det var vellykket. At dronninga kommer i egglegging er jo helt essensielt!

Når jeg ser at alt er i orden, lar jeg avleggerene få lov til å bygge seg opp i styrke. Først mot høsten foretar jeg dronningbyttet i produksjonskubene og lar biene i avleggerne få være med å styrke produksjonskubene inn mot vinteren.

Planen er å lage fire slike avleggere og dermed produsere fire nye dronninger. To av dronningene skal erstatte 2023-dronningene og to av dem skal bygges opp til å bli egne produksjonskuber. Som jeg har fortalt om tidligere, så har det vært litt omgjøringer i bigården i våres. Disse omgjøringene ønsker jeg at kun er midlertidige, men da må jeg også legge inn en liten innsats nå.

Hva skjedde da jeg fikk besøk av maur?
Les mer HER

Det er planen

Jeg trenger nye dronninger i år, og dette er altså planen. Jeg skal lage såkalte avleggere av de sterke produksjonskubene mine og la biene gjøre resten av jobben med å trekke fram dronningceller.

Optimalt? Kanskje ikke, men det er den meste effektive metoden for meg i år. Så får jeg senere, neste gang jeg skal ha nye dronninger, vurdere hvorvidt det er en metode jeg kan forsvare fortsatt bruk av, eller om jeg vil tilbake til omlarving.

Avleggerne planlegger jeg å lage en av de nærmeste dagene. Så er det bare å vente og se, da. Blir det nye dronninger hos biene på Fjellborg?

Hvordan drifter jeg birøkten? Bytte av dronning med jevne mellomrom er viktig Bigården i juni

Resultatet kommer jeg selvsagt tilbake til. Husk at du kan få med deg både dette og andre innlegg om hverdagslivet her på Fjellborg, gården som ikke er noen gård, ved å abonnere på bloggen eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed hver gang nye innlegg postes.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

4 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics