Birøkt

Bigården i juni

Hva skjer i bigården i juni? Er bifolkene ferdig utviklet? Hvordan er utsiktene for honninghøsten? Og status ellers hos biene på Fjellborg? La oss ta en titt!

Bigården i juni

Vi er halvveis i juni allerede. Smak litt på den. Om én uke begynner skoleferien, og sommeren er, med andre ord, godt i gang.

Godt i gang er også biene på Fjellborg. Bigården i juni er et hektisk sted å være, for her er det full fart på alle områder. Biene har det fryktelig travelt om dagen. En liten trøst, egentlig, her birøkteren farter fra sommeravslutning til sommeravslutning samtidig som det skal passes på i drivhus og grisefjøs. Også våre minste husdyr opplever travle tider.

Varm, varmere varmest også i bigården i juni

Har det skjedd mye i bigården siden mai?

Få et gjensyn HER

Nå blomstrer det for fullt i skog og eng, og jevnlig nedbør burde gi gode forhold for masse nektar. Imidlertid kommer nedbøren i hyppige byger, så det er ikke bare, bare for en bie som skal ut å fly. Hun må fly når det er oppholdsvær, så arbeidsøktene for trekkbiene blir nok forholdsvis hektiske for tida. Bifolket må jo ha mat!

Skattekassene er på

Og mat ser det ut til å bli. Sammenliknet med de foregående sesongene vi har hatt bier her på Fjellborg, så ligger vi nok litt bakpå med honningmengden. Like fullt er det skattekasser på fire av fem kuber i bigården nå, halvveis i juni. Den ene kuben har til og med to skattekasser på, så ser vi på snittet er det ikke så hakkandes gæli.

Hvordan høster vi egentlig honningen?

Finn det ut HER

Jeg syns alltid det markerer et skille i biesesongen, når skattekassene kommer på. At biene trenger mer plass til honningen, tyder på at bifolket har klart å bygge seg opp i god styrke. Nå har de bier til både å pleie yngel og å sanke mat. Samtidig er det nå så mange trekkbier at det blir et overskudd av honning i bifolket. De forbruker ikke maten fortere enn den lagres. Det er et godt tegn.

Bikube med skattekasser Hvordan drifter jeg birøkten min?

Når jeg setter på den første skattekassa i et bifolk, gjør jeg det slik at jeg fyller skattekassa med mest mulig krypeferdig yngel (bier nær «termindato») fra yngelrommet og lar dronninga få tomme rammer til å legge egg i i yngelrommet. Det gir jo en forholdsvis full skattekasse sånn umiddelbart, men det er bare for noen dager. I det biene kryper, frigjøres masse plass til nektar og for bifolket blir det en vinn-vinn-situasjon når vi gjør det på denne måten.

Fortsatt produksjon

Selv om det i bigården i juni begynner å bli sterke bifolk, så ligger dronninga på ingen måte på latsiden av den grunn. Hun går fortsatt rundt og slipper egg som den reneste maskin. Så lenge hun har plass og bifolket mat, så er det ingen grunn til å stoppe produksjonen av etterkommere. På én enkelt dag kan bidronninga faktisk legge opp mot 2 000 egg!

Samtidig dør det også en hel del bier hver dag. De biene som holdt fortet gjennom vinteren er døde for lengst og en trekkbie slites fort ut. Det er et hardt liv å være bie. Det er på ingen måte så fredsommelig som det ser ut som, der insektene surrer fra blomst til blomst.

Hvordan drifter jeg birøkten? Bytte av dronning med jevne mellomrom er viktig
Bigården i juni

Dronningen må derfor holde koken oppe. Hun må sørge for nok bier i arbeidsstokken, kort og godt for å sikre bifolkets overlevelse. Det er jo nå de legger grunnlaget for å overleve vinteren, ved å produsere honning og å legge opp et solid matlager til å tære på gjennom en lang vinter.

Bigården i juni er intet hvilehjem

Bigården i juni er med andre ord intet hvilehjem. Det er et sted hvor det nå arbeides på spreng med langsiktighet for øyet.

Etter at jeg ble birøkter har jeg ofte lurt på om biene har noen formening om deres nytteverdi her i verden. Arbeider de for pollineringen og andres beste først, eller kun for sitt eget folks overlevelse?

Jeg vet jo svaret. Tanken om en overordnet mening er menneskers. Biene har neppe gjort seg en eneste tanke om hva som skjer etter at de har flyttet pollen fra blomst til blomst. Det er jo for oss det er nyttig. Desto mer imponerende er jo egentlig den jobben et bifolk legger ned, hver og én for sitt folk, i fellesskap. For overlevelse og alles beste. Der har vel kanskje vi litt å lære?

Biene på Fjellborg er på jobb

Ja, og med det lar vi vel biene får arbeide videre i fred? I alle fall for en liten stund. Neste uke skal vi telle varroamidd, men mer om det får vi ta når vi kommer så langt. Husk at du kan abonnere på bloggen eller også godta varsler fra siden her for å få med deg alt som skjer både i bigården og eller her i hverdagen på Fjellborg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics