Hektisk uke på sirkus Fjellborg

Det er en hektisk uke vi legger bak oss her på Fjellborg. Tidvis har jeg følt meg mer som en sirkusdirektør enn som en sjølberger. «Vi kom oss i havn», sier jeg til meg selv, men gjorde vi nå egentlig det?

Trappeenke og prosjektleder

Mandag morgen. Skal jeg fortelle Rasmus hvilken risiko han løper med denne leken? Eller skal jeg bare la ham finne det ut selv?

Det var dagen derpå etter en heftig helg med fest tre dager til ende. Uka tegnet ikke til å bli stort bedre. Mandag var intet mindre enn startskuddet for en hektisk uke som det er lenge siden hadde sin make her på Fjellborg.

Høh? Fest? Hva gikk jeg glipp av nå?
Finn det ut HER

Jeg skal på ingen måte gi husbonden skylda, men at han har hatt en særdeles travel uke på jobb har påvirket graden av hektisk her hjemme også. I alle fall for meg, som i tillegg til tre unger også har hatt håndverkere å holde styr på gjennom nesten hele uka.

«Jeg har studiespesialisering i prosjektledelse, men det er beklageligvis lite som minner om det nå», beklaget jeg meg onsdag formiddag da jeg hadde stilt det samme spørsmålet antakelig for tiende gang som svar på malerens spørsmål. «Den gang var det Excel-ark vi brukte som verktøy for å holde kontroll på alt, så om dere ønsker kan jeg jo snekre sammen ett», foreslo jeg halvt for spøk og halvt for alvor. Nei, det burde jeg på ingen måte tenke på, forsikret både tømrer og maler meg om. «Det er fint som det er! Excel-ark? Hutte-tu!»

God timing hos ØNH

Tirsdag fikk imidlertid håndverkerne klare seg litt selv. Et par ting fikk vi riktignok klarert over telefonen i løpet av formiddagen, men jeg var på farta. Hva ville vel en hektisk uke ha vært uten en dag vekk fra hjemmets lune rede? For en hjemmekjær stakkar er det jo selve definisjonen på hektisk. Nåvel.

Etter å ha levert veslebror i barnehagen og Rasmus til dyrlegen for kastrering og fått unna en rekke ærend i renoveringsøyemed, hadde jeg et par timer til overs før neste post på programmet. De timene spanderte jeg på julegavehandel og en tur på kafé. Rett nok foretrekker jeg kaffen aller helst i skauen, men det hender jo jeg skeier helt ut. Det er jo litt koselig også?

Da kaffen var drukket, var tiden inne for noe jeg egentlig kviet meg litt for. Jeg hadde nemlig time hos ØNH-lege for å få dobbeltsjekket hørselen. Ménière er jo en trofast følgesvenn i livet, og ikke bare stjeler det timer fra livet mitt hvor jeg bare ligger og venter på å fungere igjen. Det er også en sykdom som forsyner seg av hørselen min. Da må det jevnlige prøver til.

Hva er Ménière, og hvordan er det å leve med en slik sykdom?
Jeg forteller mer HER

Akkurat dét kan jeg godt spandere på et innlegg siden, for jeg er ikke helt ferdig med denne runden. Jeg ble imidlertid sendt hjem med et påvist tett dren og øredråper. I tillegg fikk jeg i hjemmelekse å smøre neseveggen med vaselin da det kom for en dag at jeg blør mye neseblod. Timing er ikke min beste side, men å begynne å blø neseblod på venteværelset hos en ØNH-spesialist er vel så god timing som det kan få blitt? «Skjer dette ofte, da, Skår?»

Hektisk uke som vikar

Tro endelig ikke at tirsdagen var over med det! Neida. For når speiderlederen er på jobb, så er det trappeenka som blir hanket inn som vikar. Hørte jeg hektisk uke? Timen hos ØNH-legen strakk jo ut i det vide og det brede etter som det ble litt ekstra, og dermed ble også tiden til barnehagehenting og middag særs knapp. Innimellom der skulle jeg også hente en nykastrert katt! Men, Fjordland-grøt duger, det! Mette kom vi oss avsted.

Mens ungene på sin side var elleville over at det endelig var tirsdag og speider igjen, var jeg heller lunken. Ikke har jeg taket på unger i utgangspunktet, og jeg var dessuten forespeilet en heller vilter gjeng. Men, det skulle vise seg at man kommer ganske langt med Bro, bro brille og haien kommer selv i 2024, gitt!

Jeg utnyttet i tillegg det faktum at jeg har vært med å redigere den siste utgaven av Speidersang (fun fact, vær så god), speidernes egen sangbok, så jeg lærte bort et par speidersanger. Vi sendte dessuten Ola til Gudbrandsdalen og gav den lille undulaten Coca-Cola og is. Funka fjell! Vi hadde femten unger da vi begynte og femten unger da vi trådte av, så jeg gir det godkjent, jeg altså. De oppførte seg dessuten eksemplarisk! Men, da husbonden spurte om jeg ville steppe inn permanent svarte jeg nei – uten betenkningstid!

Og ikke nok med det!

Hektisk uke, hektisk tirsdag. Men, vi kom oss til onsdag også. Da var nok Rasmus i sær glad for at matmor var hjemme. Etter å ha blitt kastrert dagen i forveien, følte han seg tilsynelatende uforskammet frisk og rask. Like fullt måtte han være inne noen dager, og det gav seg utslag i en ekstremt selskapssyk katt.

Brakkesyk, ikke minst. Det er utrolig hvor kreativ en katt kan bli, bare han ikke har annet å ta seg til enn å kjede seg. Det hadde imidlertid ikke jeg tid til, for i tillegg til å serve håndverkerne med det de var i behov av, har jeg også begynt å tømme gamlestua for ting som har vært lagret der i renoveringsprosessen. Hver ledige stund denne uka har gått til å rydde, sortere, sjaue og stable.

Og mens man går der og rydder, kommer tankene.
Jeg deler noen av dem HER

Ikke én dag denne uka har jeg gått under 14 000 skritt, og da har dagens siste skritt vært litt ekstra kjærkomne: Veien ut til hengekøya. Nettopp onsdag kveld kom jeg til å titte opp like før jeg krøp ned i soveposen, og fikk se dette kunstverket:

Grana fra undersiden. Ikke rare greiene, for så vidt, men det satte meg på tanken om perspektiver. Innimellom er det godt å se ting fra en annen vinkel. I en hektisk uke som den vi har hatt, kanskje særlig.

Hektisk uke og Halloween

Torsdag var det Halloween. Det var ikke en dag vi gjorde stort ut av her på Fjellborg. Sirkus Fjellborg, følte jeg det hele var utviklet seg til på dette tidspunktet. Noe ekstraordinært gjorde vi likevel, for etter å ha vært fungerende alenemor og arbeidsleder i fire dager, begynte det å røyne på.

«Er det innafor å ta med ungene på Burger King i dag?» spurte jeg maler’n da klokka dro seg mot to. Noen må man jo diskutere store avgjørelser med, og når husbonden ikke er hjemme tok jeg det med han både ungene og jeg til da hadde sett mest av denne uka. (Her i huset er vi absolutt dus med håndverkerne våre!) «Det er helt innafor», forsikret han. «Jeg dømmer ingen», sa han og lo.

Dermed ble det Burger King til middag med god samvittighet. Og, siden det tross alt var Halloween, var det med god samvittighet jeg serverte litt ekstra til Barne-TV også. Siden dagen ble markert helga før her i bygda, var det mer enn ungene hadde forventet seg. Dermed ble det også en hyggelig overraskelse.

Halloween-lys ble det imidlertid så som så med. Det blåste jo flaggermus og spøkelser ute, så det var plent umulig å få fyr på noe som helst. Jeg rakk ikke mer enn å ta bilde av den ene gresskarlykta jeg fikk liv i, før den også blåste ut.

I dag gikk gresskarene til grisen. Det var til sorg og tårer og tenners gnissel for veslebrors del. «Gresskaret mitt!» Og om du lurer på sannhetsgehalten i det der med at jeg ikke har taket på unger? «Ingenting å gråte for! Du får det igjen som middag på julaften!» Basta, bom.

Endelig helg?

Selv i en hektisk uke kommer freda’n. Vår kom med …. gravemaskin! Jeg eeelsker gravemaskiner! Resultatet av det får få et innlegg for seg selv, men om det har vært en hektisk uke ble det ikke desto mindre en hektisk helg! For min del har en hel del av den vært tilbragt på kjøkkenet for å fôre alle sammen. I går formiddag fikk jeg imidlertid litt hjelp av veslebror. Han syns det er kjempemorsomt å klippe opp vafler, så da jeg stekte grove vafler til lunsj, fikk han klippejobben.

Vinduet var for øyeblikket dekket til av en plate fra den gamle gangen her. Noe av det gravemaskinen gjorde i helga, var nemlig å pigge fjell like utenfor.

Og fra en som elsker gravemaskiner, la oss bare ta et lite minutt til å beundre gravemaskin (og to ender) i soloppgang:

Hektisk uke v.1.0

Så ble det søndag. Noe av dagen har gått til å rydde etter helga for øvrig, og noe for å klargjøre til håndverkerne som kommer neste uke. Det tegner til å bli en minst like hektisk uke, med slakting og allting. Men, litt kos har det også blitt tid til. Vi har, blant annet, vært på julemarked!

På vakre Furuholmen, som vi så ofte besøker båtveien om sommeren. De hadde alle tiders julemarked i helga, og det var absolutt verdt turen bilveien også.

På hjemveien besøkte vi grava til oldefar. Den har akkurat fått stenen på plass, og på selveste allehelgen passet det ekstra fint med en tur på gravlunden.

Nå er det bare restene igjen. Både av en hektisk uke, kaffekoppen og energien, ikke minst. Jeg merker en uke som dette godt i kroppen, og vet at den neste ikke blir stort bedre. Men, alt går for en kort periode. Jeg har satt av tid til å hente meg inn igjen senere, så det går fint. Dessuten lærte jeg en del av denne uka som jeg skal ta med meg inn i de neste. Jeg skal spare både maler’n og tømrer’n for Excel-arket mitt, men det er ikke utenkelig at jeg skal børste støvet av det for egen del!

Men, det får bli i morra. Før jeg bekymrer meg for neste hektiske uke skal jeg ta meg tiden til å klappe meg selv på skuldra for å ha overlevd denne og å nyte seieren. Ja, for det føles litt som en seier å ha kommet seg gjennom denne uka på sirkus Fjellborg.

Mens jeg gjør det, så ta en titt på DETTE innlegget, da. Det er fortsatt tid til å stille spørsmål før jeg samler opp i ett innlegg i morra!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg