Bedre enn sitt rykte

Jeg er glad jeg ikke er november. Det kan ikke være lett å være skvist mellom fargerike oktober og gledesfylte desember. Men, jeg syns november er bedre enn sitt rykte!

Fattige november

Grått, vått, kaldt, trist. Det er liksom bare sorg i valsen å spore når november skal beskrives. Denne måneden midt i mellom som ikke har med seg noen verdens ting.

Oktober hadde høstferie, halloween og alle de vakre fargene som er selve symbolet på høst. Siste rest av varme leveres også gjerne av oktober.

Siden kommer desember, med jul og lys og varme og alt vi gleder oss til.

November? Ingen verdens ting! Dritten i midten. Og vi klager. For ikke bare er det grått, vått, kaldt og trist; det er mørkt også! Men, jeg syns november er bedre enn sitt rykte.

Bedre enn sitt rykte

Ja, for det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Også når det gjelder november. Går du inn for at måneden skal være en eviglang, grå tristesse, så blir det neimen ikke mye til fest.

Men, det er kanskje lett for meg å si? Som tilhører de sjeldne, få, som venter med å henge opp julebelysningen til første søndag i advent eller første desember; alt etter hva som kommer først. Jeg, som tålmodig venter til lille julaften før juletreet dras i hus. Novembergrinchen i egen person!

Men jeg mener altså at november er bedre enn sitt rykte fordi november blir hva du gjør den til.

Som jeg også har skrevet en del om tidligere, så er november måneden for å roe ned. Hvertfall her på Fjellborg. Måneden før måneden, hvor vi bare nyter en kalender full av hverdager før det blir en måned full av fest.

Novembers goder

Jeg gleder meg absolutt til jul. Jeg er jo ikke helt ute, men jeg klarer altså å vente. I stedet for å henge opp julegardinene nyter jeg å tenne lys i vindusposten når mørket siger på.

Det gjør det jo for så vidt tidlig også. Allerede i firetida er der mørkt som natta her. Det er klart det tapper en for litt krefter, men det gjør også at jeg utnytter dagen langt bedre fordi jeg vet den er kort. Og så, når mørket kommer, så kan jeg hvile med god samvittighet.

Vi er ikke laget for å holde samme tempo året rundt her i nord, og det er greit. I november kan vi senke det før det igjen tar seg opp med alt det hyggelige som skal skje i desember. Det liker jeg!

Det gir også rom for litt ekstra vinterkos med ungene. Vi ser mer på film sammen, og kakaokjelen lunkes på støtt og stadig. Hvilke andre måneder gjør vi det? Nettopp! Og det gjør november bedre enn sitt rykte, syns jeg.

Noe å glede seg til

Dessuten er jeg glad i glede meg. Da koret jeg synger i hadde konsert med Samuel Ljungblahd på søndag var jeg nesten trist enda så gøy vi hadde det. Ja, for jeg hadde gledet meg så veldig så lenge, og så var det plutselig ikke mer å glede seg til!

Jeg kan glede meg til middag, den neste kaffekoppen, en kos fra veslebror etter barnehagen, rent sengetøy, en tur i skauen, til lunsj, til alt mulig, egentlig. Og kan hende er november grå, våt, kald, mørk og trist, men det er også en hel måned til å glede seg til jul!

Jeg blir glad bare av tanken, jeg! Og jeg gleder meg over å gå å tenke på jula, planlegge og å drømme meg bort til alt jeg gleder meg. Tenk å bli frarøvet en sånn glede, da? Nei, november er bedre enn sitt rykte.

Bedre enn sitt rykte

At november er grå, våt, kald og mørk får vi ikke gjort så mye med. Men trist? Det syns jeg ikke november fortjener. Altfor ofte hører jeg november omtalt som trist, men hva gjør vi selv for å bøte på det?

Alle har vi sikkert hver vår tid på året eller måned som er litt tyngre enn de andre, og til det kan det være mange grunner. Jeg syns likevel liksom å ane en slags felles innsats for å dra hverandre ned i alt det triste nå i november. Måneden vi ikke snakker om været, men hvor mørkt det er. Og trist.

Men nei! Jeg syns november er bedre enn sitt rykte. Da kan jeg kose meg under pleddet i sofaen. Jeg kan sitte med heklenåla mi fordi jeg har lyst, uten snev av dårlig samvittighet for alt jeg skulle ha gjort i kjøkkenhagen. FOMO for stranda er null stress, og både kakao og risengrynsgrøt smaker «riktig» (ingen av delene er det samme i mai).

Også er det alt på glede seg til. Før realitetene rekker å ødelegge drømmene i desember fordi det ble ikke slik eller sånn, eller stresset tok overhånd fordi hverdagens plikter var fortrengt fra drømmen. Nei, november er ikke så gæli!

Dessuten, så har november Maskorama, og ja! Her i huset er vi fan! Nå skal vi bunkre oss opp med pleddet, lørdagsgodt og detektivluene og gjette løs. Vi gleder oss – til det også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg