Dyrene på Fjellborg
Dyrene på Fjellborg teller nokså mange. Særlig med tanke på at det ikke er en gård engang. De har variert litt i både art og antall, men akkurat nå er det disse som bor her på Fjellborg:
Selma – dronningjaguaren
Først og fremst har vi Selma, katten og den ubestridte dronning blant dyrene på Fjellborg. Hun er egenrådig og en meget bestemt pusedame i sin beste alder. Selma er en slik katt som vi hater å elske og elsker å hate, men faktum er at vi digger henne (selv om vi også er litt redd henne). Vel kan hun være litt krass, men hun setter gjerne livet til for å vokte flokken sin. Hver morgen følger hun veslekæll til skolebussen ene og alene for å få bilene til å sakke farten når de passerer, og det er ikke småtterier hun lirer av seg i sinne når noen av flokkens medlemmer forlater hennes revir. Vi har å holde oss hjemme!
Teodor
Teodor er husmoras egen, lille kjæledegge. Den sjarmerende dvergvedderen har fått stillingen som husmorassistent, og holder trofast husmora med selskap z. Han er det eneste av dyrene på Fjellborg som ikke fungerer som et rent nyttedyr, for husmora har gitt streng beskjed om at han ikke skal spises! Han har fri tilgang på både stue og kjøkken, men trives best i sitt eget bur eller på husmoras fang. Der kan han sitte en hel kveld, bare han blir klødd bak øret. Teodor er rolig og tillitsfull, men kan også sprette fra seg om han finner det for godt. Absolutt en likandes kar!
Damene på «låven»
På «låven» bor hønene våre. En ivrig gjeng med damer som blir aldeles elleville når de får litt godt fra kjøkkenet. De er av rasen Lohman og siden de brune har et litt roligere gemytt, er det først og fremst de brune vi velger når flokken annen hvert år fornyes. De legger godt med egg, og vaffelrøra blir god og fin i fargen når damenes egg går i røra. Vi tar det vi selv trenger, og selger resten unna til de av sambygdingene som ønsker seg litt ekstra gode egg fra lokale høner.
Brahmaene
Blant dyrene på Fjellborg har vi også en flokk med Brahma-høner og en tilhørende herremann. I sommer ble de foreldre for første gang til en liten tass som heter Løvetann 2. Vi er aldeles betatt av rasen, som er en stor og flott fjørfe-rase. De får gå fritt rundt på tunet her, og styrer seg selv. De er så tamme at vi mer enn én gang har lagt en høne under våre føtter – bokstavelig talt – og de er til godt og trivelig selskap der de tupper rundt. Så altfor stor gevinst i antall egg gir de ikke, men de holder tomta fri for brunsniler, og skremmer hønsehøken på flatmark, så de gjør absolutt nytte for seg!
Villagris
I sommerhalvåret har vi også to, tre gris tuslende nede i bingen vår. I år har vi tre spretne purker. Nabobonden har gitt døpt dem Flekken, Frøken og Frida, men ingen husker hvem som er hvem. Tidligere år har vi hatt Galte og Vralte (2014), Grise, Krise og Fise (2015), Lotta og Flotta (2016), De Tre Grisene Gris (2017), samt tre navnløse purker (2018). Lotta og Flotta var forøvrig langt mer opptatt av å tenke på figuren enn flesket, og magrere ribbe har aldri vært spist på julekvelden enn den vi åt det året. Alt går ikke nødvendigvis i grisen om grisen er kresen. Til gjengjeld var Galte og Vralte så gjennomspekket av fett at de fortsatt virker som målestokk for rekord og kjøttkvalitet, flere tonn med grisekjøtt senere. Grøss og gru.