Egendyrket mat – hva gjør vi med den?

Egendyrket mat – hva gjør vi med den? Og hva spiser vi egentlig? Vi har en hel drøss med ureiste råvarer på Fjellborg. Hva får vi ut av den?

Hva skal vi dyrke?

Det er januar. Tiden for store drømmer for drivhus, kjøkkenhage og pallekarm. Hva skal vi dyrke? Det er lett å la seg blende av frøprodusentenes reklame eller å la seg påvirke i sosiale medier og hva andre sår.

Ikke minst er det jo så mye som er godt, og nesten minst like mye man kan dyrke selv. Men, at man kan, betyr det at man må?

Man høster ikke bare mat som sjølberger. Også lærdom blir man rik på, og vi har absolutt høstet vår andel her på Fjellborg også. Det er en del av livsstilen som sjølberger, det å høste erfaringer og å bruke den i sitt videre virke.

For et par år siden var det absolutt ingenting som ville seg i drivhuset.

Se mer HER

Ja, for egendyrket mat – hva gjør vi med den? Vi vil jo helst bruke den. Da er det viktig at den faktisk blir spist også.

Egendyrket mat skal funke

I løpet av de årene vi har bodd på Fjellborg har vi lært. For eksempel at squash er fullstendig unødvendig å dyrke for vår del. Jeg får det til, og jeg syns det er kjempegodt, men det blir ikke spist nok til at det fortjener en plass det er kamp om i kjøkkenhagen.

Chili har vi også dyrket. Kjempeeksotisk i min verden, og egentlig mye brukt i matlagingen også – som krydder. Fersk chili, derimot? Njæ. Ikke verdt plassen det tar.

Det finnes dessuten et utall forskjellige varianter av tomat. Alle kjempegode, festlige, fascinerende og en drøss av andre superlativer, men det var det med plassen. Kost/nytte, ikke minst. Vi er glad i tomater, men så skal det også funke! Vi klarer oss med et slag eller to.

At noe skal funke får jeg liksom aldri understreket godt nok, og når det kommer til egendyrket mat er det egentlig det første bud. At det skal funke. Blir det for avansert, og særlig for nybegynneren, så kveles gleden i takt med skuddene du aldri rekker å tyve.

Egendyrket mat skal spises

Derfor er jeg også veldig opptatt av at man ikke skal produsere mat som ikke spises. Å treffe på mengden er en øvelse man aldri blir mester i, for det er mange faktorer utenfor ens egen kontroll som påvirker.

Det du imidlertid kan påvirke er hva du sår.

Har du lest mine beste tips for å planlegge grønnsakshagen?

Du finner dem HER

Ofte får jeg spørsmålet om hva vi gjør med all egendyrket mat. Svaret er, for oss, selvsagt: Vi spiser den. Men, det krever god planlegging. Ikke å la seg selv falle for fristelsen til å prøve alt som er av spennende frø på markedet. For hva hjelper det om du får det til, alt du sår, men ikke evner å foredle det og spise det? Da blir det fort matsvinn, og da er veien fra glede over egendyrket mat til skam kort.

En sann glede

Hvert eneste år prøver jeg noe nytt. Enten det handler om hva jeg sår eller hva jeg lager av de råvarene jeg har tilgjengelig, så prøver jeg noe nytt. Jeg får imidlertid raskt en konklusjon på hvorvidt det er noe som er verdt tiden eller ei. Chili, for eksempel var ikke det, og er dermed ute av bildet for nå.

Derimot er det en sann glede å sette seg til bords når det er egenprodusert mat på menyen. Ureiste råvarer, blitt til med hjelp fra min innsats. Sånne måltider spises med en ekstra andakt.

Ureist mat er virkelig noe helt eget og på Fjellborg har vi en hel del.

Les mer HER

Jo lenger vi har holdt på og jo mer erfaring vi har høstet som sjølbergere, jo flere måltider får også en stadig større andel av egenprodusert mat som råvarer og utgangspunkt. Det har i løpet av vinteren begynt å sige skikkelig inn hos meg, for ofte er dette et fenomen forbeholdt sommeren, men nå ser det ut til at vi er et skritt videre.

For eksempel mangler det nå bare egenprodusert løk på at pizzasausen skal være så ureist som det går an (fortsatt dårlig med saltgruver i distriktet, og pepper’n gror ikke her). Kjøttet er fra egen gris, tomatsausen kokt på tomater fra drivhuset og der er både oregano og timian høstet også. Sånt er gøy!

Egendyrket mat flere ganger i uka

En hver potetmiddag består også for en stor del av egendyrket mat. Med både egendyrkede poteter og sjølslakta gris, så er vi allerede der langt på vei. Legg til gulrøtter fra kjøkkenhagen og rørte tyttebær med bær plukket i skauen her, så er måltidet langt på vei bestående av egendyrket mat. Ofte serveres det hjemmelaget saft til middagen også.

Omeletten til lunsj er et annet eksempel. Med egg fra egne høner, purreløk og tomater fra egen avling, så er det mye egendyrket mat også i den retten. Eller eggerøra til frokost, med egg fra de samme hønene og gressløk fra kjøkkenhagen.

Også i Prosjekt Henriette er det stadig egendyrket mat på ingredienslista.

Se for eksempel HER

Hjemmelaget leverpostei på brødskiva med litt agurk lagt på glass i sommer etter egen avling eller syltede rødbeter. Ja, for ikke å glemme honningen fra egen bigård. Selv på brødskiva er det egendyrket mat, året rundt.

Jordbærgrøt er en dessertfavoritt, og jordbærene har ligget i fryseren siden jeg høstet dem i sommer. Eggefromasj likeså, eller hermetiserte pærer. Pæretrærne våre har båret mye frukt de siste par årene.

Har du sett den fine plantekassa husbonden har snekret til jordbærplantene våre?

Du finner den HER

Blir du inspirert?

Det er ikke for å skryte. Bare for å vise hvor mye man faktisk kan få ut av lite. Og tro endelig ikke at all denne egendyrkede maten har vært på bordet samtidig fra dag én! Vi har bygget oss opp, råvare for råvare. Det begynte med å lære å lage saft av rips, siden syltetøy av frukt og bær.

Visste du at Hverdagen på Fjellborg har sin egen, populære safteskole?

Du finner den HER

Hønene kom på plass ganske tidlig, og det gjorde faktisk også grisene. Det første kullet vårt var faktisk en bursdagsgave til husbonden den første våren vi bodde her! (Nå skal det tillegges at jeg hadde vokst opp med gris på dette viset og at vi hadde god veiledning fra bestefar, så det kom ikke helt ut av det blå, altså!)

Siden hadde vi ett lite drivhus som jeg sakte, men sikkert prøvde meg fram i. Et par sesonger senere ville tilfeldighetene (og snille naboer) det til at det ble ett til, litt større.

Og slik har det fortsatt. Råvare for råvare. Av sånt blir det egendyrket mat! Men, jeg har hele tiden vært nøye på ikke å gape over for mye som jeg ikke mestrer på én sesong.

Interessert i matauke?

HER er mitt forslag til hvordan komme i gang

Har du lyst på egendyrket mat?

Så jo, på spørsmål om hva vi gjør med egendyrket mat, så er svaret kort og godt: Vi eter’n!

Siden du besøker Hverdagen på Fjellborg er sannsynligheten stor for at du også setter pris på egendyrket mat. Kanskje produserer du allerede mye mat til eget bruk? Kanskje har du enda ikke kommet i gang, men har en liten småbruker i magen?

Uansett hvor langt du er kommet med din sjølbergerdrøm, så håper jeg du finner inspirasjon til å sette den ut i livet her på bloggen. I tiden framover skal jeg fortsette å dele noen tips for egendyrket mat, så følg med.

Vil du være sikker på å få det med deg, så kan du huke av i boksen for å tillate varsler fra Hverdagen på Fjellborg, eller også kan du abonnere på bloggen ved å legge igjen e-postadressen din under her.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg