Terningkast 6

Om hele uka under ett når opp til terningkast 6, er jeg usikker på, men ting er gjort. Også sånt som har blitt utsatt. Og gårsdagen var definitivt en sekser!

Godt for alt som er gjort

«Det er bare mandager og fredager», hører jeg folk si. Hver eneste søndag, når jeg skal sette meg ned og skrive Uka i bilder, så syns jeg alltid at forrige mandag er milevis unna. Morgendagen er så sin sak, men hva med mandag som var? Da må jeg alltid klø meg litt i hodet.

Og – bla i albumet. Takk og lov for det, for har jeg bilde av noe, så har det skjedd. Og så husker jeg at mandag var dagen da jeg omsider fikk pelargoniene mine opp fra kjelleren.

Jeg skal vel ikke gi meg selv terningkast 6 for jobben når jeg har utsatt den i ukesvis allerede, men du og du så deilig det er å få en jobb gjort som en har skjøvet foran seg så lenge! Ønsker du å føle deg som supermann, så er det bare å plukke noe fra lista over forefallende arbeid, si.

Det var forresten det eneste jeg dokumenterte den dagen, men jeg hadde også en skikkelig treningsøkt. Et lite motstykke til alle timene på rompa da jeg forberedte meg for foredrag.

Livet i en pallekarm

På tirsdag var jeg nemlig på besøk hos Bygdekvinnene i Varteig, Sarpsborg, som sammen med Grønt Fokus i kirken hadde invitert meg til å holde foredrag. Det var veldig hyggelig, og for et fullsatt forsamlingslokale pratet jeg om livet i en pallekarm. Om hvordan det arter seg gjennom årstidene, og parallellene til vårt eget liv.

Jeg, som hadde lovet meg selv å ta noen bilder, kom på det først under loddsalget etter foredrag, suppe, kaffe og kaker. Vi får inderlig håpe at tilhørerne gav foredraget et høyere terningkast enn vi kan gi hukommelsen min, men et bilde er et bilde:

Og nei, jeg vant ikke.

Mye på tapetet

Onsdag var en slik dag som forsvant i alt og ingenting. Noen dager er bare slik. Husarbeid, administrativt, oppfølging av unger, folk og fe. Men torsdag! Da skjedde det saker og ting her. Som jeg ikke tok bilde av.

Jeg tok en skikkelig rundvask av huset. Oppe og nede og gamlestua inkludert. Vi ventet nemlig storinnrykk i helga, og etter at prosjekt vaskerom ble påbegynt har huset fått litt preg av renovering igjen.

Gulrota for jobben var finalefest på kvelden. Som du ser av bildet, tok det helt av. En hel pose bamsemums på deling og greier, naboen og jeg, som hadde avtalt og se på finalen av Paradise Hotel sammen. Og jada, jada, jada, jeg vet, men la meg få ha min guilty pleasure. Jeg drikker ikke engang Pepsi Max.

Jeg har forresten innrømmet det med Paradise Hotel før, sammen med en hel del andre greier.
Bli oppdatert på sladderet HER

Terningkast 1

At det bare ble servert bamsemums på den finalefesten var forresten bare bra. Fredag morgen våknet vi til en liten elv som rant forbi trappa vår. Der skal det ikke renne vann. Langt mindre en elv. Jeg oppdaget den da jeg stod ved kjøkkenbenken og smurte frokost. «Stønn», var min første tanke, før jeg konkluderte med at det greiene der orket jeg bare ikke å håndtere før etter frokost og tre kopper kaffe.

Men, er det én ting du må kunne når du bor i skauen, så er det å bruke dreneringspumpe, og det kan jeg. Du må også kunne bite tenna hardt sammen og stikke armen i iskaldt vann til albuen for å åpne tette rør. Det kan jeg også. Akkurat den opplevelsen gir jeg terningkast 1, men jeg fikk det gjort. «Slurp», sa det og så forsvant vannet dit det skulle og atter hadde vi ingen elv foran utgangsdøra.

Stolt av meg selv og egen innsats gikk jeg inn og fortsatte dagen der. Ute blåste det nemlig fortsatt storm, så det var foreløpig ingen vits å rydde etter den. Litt ugagn gjorde den, men slettes ikke mer enn jeg håndterte på ti minutter. Og dagens øvrige planer: Kakebaking.

Helaften og hard konkurranse

Tidlig på ettermiddagen skulle møte en vennefamilie for å feire veslebondens bursdag. Vi hadde bestemt oss for å bytte ut gapahuken med bowling og laserworld – et særdeles godt trekk, stormen tatt i betraktning.

Det ble en hard konkurranse, familie mot familie, men vi tapte med glans. Vi hadde ikke spilt bowling siden før veslebror ble født (og han ble jo sju i februar), så det var litt gravrust i ferdighetene hos flere av oss. Men, moro hadde vi det, da!

Om laserworld var det vel litt delte meninger om graden av moro, men alle var enig i at pizzaen var god i alle fall! Og veslebonden gav bursdagen terningkast 6.

Terningkast 6

Lørdag var den store dagen. Tolvårsdagen! Veslebonden klarte nesten ikke sitte stille av spenning og forventning da jeg kom inn i TV-stua hvor han allerede satt da jeg stod opp. «Jeg har liksom på følelsen av at det er noe med dagen i dag, men jeg kommer ikke på det altså. 14. mars?» Det var så vidt han ikke spratt opp, men da hadde jeg ikke hjerte til å holde ham lenger på pinebenken. «Gratulerer med dagen!»

Ungene var ute og lekte halve formiddagen, før bursdagsbarnet hadde bestilt tomatsuppe til lunsj. Så spilte vi Monopol og spiste middag før vi så på film og spiste lørdagsgodterier. Ingen store sprell, bare en rolig dag med masse familietid. Det var så koselig.

Da jeg spurte veslebonden før leggetid om han var fornøyd med dagen sin, svarte han at dét var han. «Terningkast 6!»

Selskap og ukeslutt med terningkast

I dag har vi hatt familieselskap her.

For bursdagsbarnet ble det en lang formiddag før gjestene kom. Jeg misunner ungene evnen til å glede seg så voldsomt til noe som det de gjør.

Veslebonden hadde bestilt Scania-bursdag, og fikk selvsagt ønsket oppfylt.

Vi har også feiret gravmaskinbursdag på Fjellborg
Få et gjensyn HER

Selv gamlestua ble omgjort til noe i nærheten av en Europavei med tungtransport i anledning festen.

Nå har vi jo hatt selskaper her omtrent annen hver helg en stund, men det var like koselig i dag.

Bursdagsbarnet selv var såre fornøyd. Med gjestene som kom, kakebordet (som han selv hadde valgt) med Scania-kaker og Scania-vafler, fine gaver og en fin ettermiddag som var bare hans. Det er litt godt å ha en slik ettermiddag også, når man er én av tre og attpåtil dritten i midten.

Nå er festen over, og morgendagens meg kommer forhåpentligvis til å takke dagens meg for å ha tatt hele opprydningen i dag. I morra er det nemlig mye annet på planen, men det kan jeg jo fortelle om da. Veien fra tanke til handling er noen ganger ekstremt kort. Så får vi se hvor lang veien videre til mål blir!

Men, uka for nå er over. Skal vi gi den terningkast seks, da?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg