En tur i bigården

I dag har jeg vært en tur i bigården og sett hvordan det står til med både produksjonsfolk og avleggere. Vel hjemme kunne jeg rapportere om litt godt og blandet.

Hvordan stod det til?

I formiddag var jeg en tur i bigården. Da var det ti dager siden sist, og så absolutt på tide med et besøk igjen.

«Hvordan stod det til?» lurte husbonden på da jeg rundet hushjørnet her, vel hjemme igjen. «Vent», peste jeg, med tydelig tegn til at jeg måtte ha litt å drikke før jeg kunne fortelle. Å være i bigården en varm dag kan nesten regnes for en treningsøkt. Det er varmt å arbeide, og det er også tungt å gå hjem igjen i full birøkterdrakt og støvler. Veien er så kort, så jeg skifter aldri før jeg er hjemme igjen. Likevel er det langt nok, i 25 varmegrader.

Men, jeg fikk i meg litt vann og etter noen minutter på baken for å hente meg inn igjen, var jeg klar for å fortelle:

En tur i bigården

Jeg så til avleggerne først. De jeg lagde forrige uke med sikte på å lage nye dronninger i år. Jeg har seks avleggere fordelt på tre todronningskuber. Altså to avleggere i hver, med en skillevegg i mellom slik at dronningene er separert.

I den første todronningskuben hadde de ikke dratt ut noen dronningceller i verken den ene eller den andre avleggeren. Jeg gav dem hver sin ramme med ferske egg fra den ene produksjonskuben, og så får vi se om biene reagerer nå.

I den andre todronningskuben hadde begge avleggerne dratt fram godt med dronningceller. Jeg så etter om de hadde fordelt dem på flere rammer, slik at jeg hadde kunnet gitt noen til de avleggerne som ikke hadde gjort jobben, men så flaks hadde jeg ikke. Jeg så til at det bare var to dronningceller i hver avlegger før jeg lukket kuben igjen. Her er det bare å vente.

Nysgjerrig på årets planer for dronningavl?
Ta en titt HER

Og – ikke en tur i bigården uten overraskelse, for i den siste todronningkuben var det allerede eggleggende dronninger i begge de to avleggerne! Disse avleggerne har stått litt lenger, så overraskelsen lå i at det faktisk var dronninger der. Jeg så nemlig ikke tegn til dem sist. Antakelig var de bare ute på parringsutflukt. Dronningene var så godt i gang, og kuben som helhet så sterk, at jeg gav dem et yngelrom til og en skattekasse i tillegg. Så får vi se hvordan det utvikler seg.

Enda en overraskelse

Hos dronning Camilla var alt i sin skjønneste orden. Litt færre egg enn forventet, men det bekrefter i grunnen bare at det er på tide med dronningbytte. Det er uansett en sterk kube. De har én skattekasse på, men enda var det ikke behov for en til.

Det ser dessverre ikke så lovende ut for sommerhonningen i år. Særlig vinden jobber mot biene (og meg). Det hjelper ikke med sol og masse å trekke på, når vinden likevel er så sterk at biene ikke klarer å arbeide. Vinden har ligget på 10-12 m/s som et fast minimum i ukesvis her nå, og kastene har vært enda verre. Da er det ikke lett å være bie! Nå har det imidlertid vært litt roligere noen dager, så jeg krysser fingrene for at det fortsetter.

Men, dagens tur i bigården bød på flere overraskelser! Jeg har nemlig, etter alle solemerker, hatt en sverm!

Da jeg så til bifolket til dronning Annabeth, så var det ikke tegn til verken dronning, egg eller larver. Bare lukket yngel – og en tre, fire svermeceller! Et par av dem satt i dronerammen, så de skar jeg sporenstreks ut. Der var det nemlig forseglet droneyngel, og de vil jeg ikke ha til å krype i bikuben da de også fører til mer varroamidd.

Varroamidd har du kanskje ikke hørt om før? Og hva har de med dronene å gjøre?
Les mer HER og HER

Kunne en tur i bigården tidligere forhindret det?

En av de gjenværende svermecellene var fortsatt under lukking, så det var nok ikke så lenge siden bifolket svermet. Det kom imidlertid som en overraskelse, for da jeg sist var i bigården så jeg ikke et eneste tegn til det!

Hadde jeg vært i bigården etter fem dager i stedet for ti, kan det jo tenkes at jeg kunne unngått situasjonen. Likevel er erfaringen at når svermetrangen først kommer, så gir de seg heller ikke. Da holder de det gående, og det blir en kamp om utholdenhet mellom biene og birøkteren.

Det store spørsmålet er hva som førte til svermingen: Har det vært været som har narret biene til å tro at det er lite mat i området og at de dermed ønsket å redde seg ved deling? Enda de var det bifolket i dag med mest honning. Blokkering (fullt yngelrom) har det i alle fall ikke vært.

Jeg holder nok en knapp på at det var ett eller annet med dronninga. Hun stod jo også på lista mi for å skiftes ut grunnet alder, så det kan godt tenkes at biene rett og slett kom meg i forkjøpet. Kjedelig med sverming er det, men gjort er gjort og jeg dveler i grunnen ikke mer ved det. Det var tilsynelatende forholdsvis få bier som svermet, og det er tidlig i sesongen. Dette ordner seg, og det kunne vært verre.

Ja, så slik var det altså i bigården i dag. Så får vi over helga se om den siste avleggeren også får produsert noen dronninger.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg