Honning – ti ting du kanskje ikke visste

Honning. Ordet gir meg assosiasjoner til alt fra Ole Brum til de lekreste toner av gul og er et løfte om alt som er godt, sødme og nytelse. Men hva vet du egentlig om honning?

Mye honning

For et par uker siden høstet vi honning hos biene på Fjellborg. Deilig, søt sommerhonning med en nydelig, gyllen gulfarge som gjorde meg helt mo i knærne. Biene våre hadde virkelig stått på gjennom forsommeren, for fra de to produksjonskubene våre høstet vi til sammen 68 ½ kilo honning. Det er mye!

Alle jeg kommer i snakk om birøkt med har et forhold til honning. De liker å ha den på brødskiva, de bruker den i bakst eller gjerne også i teen. Noen liker varm melk med honning i og andre kan spise den rett fra glasset. Felles for dem alle er ofte minnene fra barndommen om dette søte, klissete, litt høytidsstemte … Kanskje har også du dine minner knyttet til det? Men du, hva vet du egentlig om honning?

Her har jeg samlet ti fakta om honning til deg. Les, lær og la deg forundre.

Visste du at honning …

1. … er honning

Når jeg selger honningen min, behøver jeg ingen innholdfortegnelse på glasset. Honning består utelukkende av nettopp honning. 100 %.

2. … er en av de mest forfalskede marvarene

100 % honning forutsetter selvsagt en ærlig selger. Honning er det produktet som på verdensbasis forfalskes mest. Hvorfor? Penga rår og det er vanskelig å avsløre. Én vanlig måte å forfalske på er å tynne den ut med sukkerlake, men det finnes også langt mer avanserte metoder.

Betyr det at du blir lurt når du kjøper honning? Ikke nødvendigvis. Handler du lokalt, så kan du være trygg på at det er 100 % ren vare. Birøkterne i Norge er først og fremst veldig stolte av honningen sin, men vi arbeider også målrettet mot å presentere et ærlig produkt. Kjøper du norsk, får du ekte vare!

3. … tar opp smak

Honning tar fort smak av det som dufter der den lagres. Det betyr at du bør være bevisst hvor du lagrer honningkrukka di. Å sette den sammen med hvitløkkrydderet anbefales ikke.

4. … er antiseptisk

Det betyr at honning kan brukes for å hele sår. Det skilles imidlertid på honning til medisinsk bruk og til mat. Den til medisinsk bruk er gammabestrålt for å drepe eventuelle bakteriesporer som ikke er heldige å få i sår. Medisinsk honning får du på apoteket.

5. … ikke skal gis til barn under 12 måneder

Etter honningforskriften er det krav om at honningen skal merkes med en advarsel om nettopp dette.

Grunnen til små barn ikke skal ha honning, er er at den kan inneholde en bakterie som kan lede til spedbarnsbotulisme.

Botulisme er farlig for alle mennesker, men spesielt for barn under 12 måneder som ennå ennå har et fullt utviklet fordøyelsessystem. Spedbarnsbotulisme kan i verste fall føre til død.

Vil du lese mer om spedbarnsbotulisme?

Sjekk ut Matportalens informasjonsside HER.

6. … lages av nektar

Biene høster nektar fra ulike planter. Biene lagrer nektaren i en egen honningmage på vei tilbake til kuben, og i honningmagen tilsetter bien enzymene invertase, diastase og glukose oksidase. Disse enzymene er med på å omdanne nektaren til honning.

Når nektaren kommer inn i kuben skal den tørkes ned. Det gjøres ved at biene ruller nektaren på tunga samtidig som den tilsetter flere enzymer. Dernest legges den i cellene i rammene. Der får den tørkes videre, og det gjøres ved at biene ved å bevege vingene sine skaper trekk i kuben.

Hva er celler? Rammer?

Bli bedre kjent i bikuben HER.

Står du utenfor en bikube etter en varm dag kan du lett høre biene arbeide med å tørke nektaren. Da durer hele kuben, og du kan høre det på flere meters avstand.

Etter hvert har, som regel, biene klart å tørke ned nektaren såpass at vanninnholdet ligger mellom 17 og 20 %. Da vil biene forsegle den, og honningen er klar til å høstes.

Er du nysgjerrig på hvordan vi høster honning?

Ta en titt på DETTE innlegget.

7. … kan ha forskjellig konsistens

Sukkerartene glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker) utgjør omtrent 70 % av honningen.

Et høyt innhold av fruktose i forhold til glukose vil gjøre at honningen holder seg flytende over lengre tid. Motsatt vil det føre til at den krystalliserer og blir hardere.

Innholdsforholdet bestemmes i stor grad av hvilke planter trekker på. Har biene hentet mye nektar fra blåbærblomster vil vi oppleve at honningen holder seg flytende i lang, lang tid. I den andre enden av skalaen er rapsblomsten der den krystalliserer i løpet av bare noen dager. Og derimellom er alt det andre.

8. … krystalliseres

Så å si all honning, i alle fall i Norge, vil krystallisere over tid. Krystallene merkes som små .

Dersom vi lar krystalliseringen foregå naturlig, vil honningen oppleves grov fordi krystallene i fred og ro får danne store nettverk.

Om vi derimot rører jevnlig i honningen mens den krystalliserer seg, så vil vi ødelegge disse nettverkene. Krystallene blir mindre, og sluttproduktet finere i konsistensen.

Etter slynging begynner birøkteren å røre allerede etter et par dager. Jeg rører fem minutter både morgen og kveld, hver dag så lenge det trengs fram til honningen er klar. Når den er klar, spør du? Det er når d har riktig farge og konsistens. Det er med andre ord ikke en eksakt vitenskap, men en handling basert på skjønn og erfaring. Enkelt og greit.

9. … kommer i mange varianter

I løpet av en sommer trekker biene på mange forskjellige planter. Løvetann, lind, hvitkløver, bringebær, epleblomster; alle sammen har sin særegne smak og lukt på nektaren biene høster.

Bier er systematikere, og trekker ferdig på en plante før de fortsetter på den neste. Det betyr at dersom birøkteren følger godt med, så kan han eller hun høste det som kalles for sortshonning.

Sortshonning får vi når nektaren er høstet fra hovedsakelig én kilde. Det krever imidlertid hyppig høsting og slynging etter hvert enkelt trekk, og dette er selvsagt både tid- og arbeidskrevende for birøkteren.

Trekk som dominerer og kan gi godt utbytte av sortshonning på våre kanter er

• Bringebær
• Hvitkløver
• Løvetann
• Lind
• Røsslyng

For mange birøktere er det ikke mulig å skille ut sortshonning. Da snakker vi gjerne om sommerhonning og lynghonning eller høsthonning. Sistnevnte er en aktuell betegnelse når det er lynghonning å høste, men ikke nok alene til at den kan kalles ren. Også om sensommeren er det blomster som gir nektar, og når disse blandes med lyng kaller vi det høsthonning. Lynghonning er sortshonning med lyng som hovedtrekkilde.

Sommerhonning, eller blomsterhonning om du vil, er honningen vi høster etter sommertrekket, gjerne fram til midten av juli.

10. … har en egen forskrift

Det har vi for å sikre matvaretryggheten til forbruker. Honningforskriften omfatter krav til produktspesifikasjon, altså hva honning er, og hvordan den skal merkes når den skal selges.

Når du kjøper honning skal det alltid stå på etiketten:

• Hvilken sort det er
• Hvem som er produsent og/eller selger og kontaktinformasjon til denne
• Nettoinnhold
• Lotmerking dersom man har flere partier (slynginger)
• Advarselmerking om at honning ikke skal gis til barn under 12 måneder
• Holdbarhet (honning er i prinsippet evig holdbar, men regler er regler)

Lurer du på hvordan honningforskriften ser ut?

Du finner den hos Lovdata

Honning er ikke basert på tilfeldigheter

Og enda er honning så mye, mye mer! Å røkte biene er én ting, men å se hvordan bienes valg gjennom sesongen så direkte påvirker egenskapene til produktet de lager, syns jeg er veldig interessant. Det er lett å tenke at en blomst er en blomst, men så tilfeldig arbeider ikke naturen.

Skal du ha en liten fun fact med til slutt, så kan jeg jo fortelle deg at jeg ikke aner forskjell på verken sommerhonning eller høsthonning eller lynghonning for den saks skyld. Jeg er allergisk mot honning! (En birøkter som er allergisk mot både bier og honning? Japp.) Sånn kan det gå når en er pollenallergiker, og honning er kryssallergi på burot. Heldigvis kan jeg spise honning i bakst og som marinade på kjøtt, så jeg kan smugnyte det likevel.

Hva er honning for deg?

Som jeg skrev innledningsvis har «alle» et forhold til honning. Hva er ditt?

Uansett om honning er noe du bruker ofte, enten i teen eller på brødskiva, eller kanskje glemmer bort litt i matlagingen din, så håper jeg likevel du lærte mer om dette gule, søte, klissete, deilige naturproduktet i dette innlegget. Hva overrasket mest? Eller visste du kanskje alt fra før?

Ønsker du å lese flere innlegg om både birøkt og honning eller alt annet vi også pusler med her på Fjellborg er du velkommen til å abonnere på bloggen. Legg igjen e-postadressen din under, så får du en mail hver gang jeg publiserer et nytt innlegg her på Hverdagen på Fjellborg.

Og du? Del gjerne innlegget med en honningelsker!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg