Siste sommerdag. Allerede. Hvordan gikk dette til? Det gikk jo så fort! Siste sommerdag – virkelig? Jeg syns ikke det er lenge siden den forsommerdagen i mai, da jeg gikk barfot i en blomstereng. Da jeg drømte om sommeren, elvebad og grillpølser. Jeg skulle bruke sommeren til å telle blåmerker, men jeg kom ikke langt nok. Sommeren skulle jo vare evig! Shorts og bare ben hver eneste dag. Skrubbsår, myggstikk og blåmerker, men ikke mange nok. Sommeren var for kort. Siste sommerdag? I drivhuset har ryddejobben allerede begynt. Gleden over nye skudd er forbi. De sterkvokste plantene er i ferd med å høstes for sine siste gaver. Jeg takker for følget og…
Historien om hvorfor husmora ble husmor
For fem år siden i dag, stod jeg forventningsfull bak en disk. Bak meg hadde jeg boller og brød og verdens største heiagjeng. Det jeg kanskje husker best fra hele dagen, var de siste fem minuttene før vi åpnet dørene for aller første gang: Alle de velduftende bakevarene lå pent og innbydende i disken. En glinsende kaffemaskin som snart skulle bli min beste venn. Et flott skilt hvor jeg med sirlige bokstaver hadde skrevet åpningstidene. Jeg stod på noen meters avstand og betraktet det hele. Kløp meg selv i armen. Om bare noen få minutter, skulle jeg ta i mot mine aller første kunder i mitt eget bakeriutsalg! En drøm…
Host-tretti-host
Mamma er død, og det er greit. Men… innimellom skulle jeg gjerne likt og hatt henne her likevel. Nå for eksempel. Da skulle jeg spurt om hun var like lite klar på denne tida for host-tretti-host år siden, som det jeg er nå. Vi er allerede godt over halvveis i januar, og jeg vil bare at vi stopper her. Vi kan godt bevege oss inn i februar, men ikke for langt. Jeg lurer på om mamma tenkte det samme? Nå vet jeg jo at alternativet til å bli eldre, slettes ikke er et attraktivt alternativ. Det er bare det at jeg er ikke klar! Jeg er fortsatt ikke klar for…
Nyt tiden. Sa de.
Da barna, og kanskje særlig veslekæll, var nyfødte, bad alle oss om å nyte tiden. «Nyt tiden,» sa de, «den kommer aldri igjen,» sa de. Og – «den første tiden går så fort!» Vi nøt tiden, og om ikke hvert eneste minutt, så i hvert fall hver eneste dag. Likevel raste tiden avgårde. Det var liksom lite vi kunne gjøre med det, men fortsatt tar jeg meg stadig i å tenke på at tiden går fort. At jeg må nyte tiden mens barna ennå er små; en vakker dag er det plutselig forbi. Nå har vi lagt desember bak oss, og allerede er julemåneden litt på avstand selv om julepynten fortsatt er…
Ser du noe godt?
«Jeg tror at det finnes noe godt i alle mennesker.» Sier du. Finnes det ikke noe godt i deg, da? Er det ikke rart? At det skal være så vanskelig å se det gode i seg selv? I en tid der vi alle er så opptatt av å vise oss fra vår beste side, være seg interiørsiden, treningssiden (det motsatte av latsiden?), trutmunnsiden, eller matlagingssiden – slik vi vil at andre skal se oss fra utsiden. Men, så klarer vi ikke å se oss fra den siden selv. Jeg er velsignet med en stor og fin familie. Innimellom går enkelte av dem meg på nervene (og jeg er temmelig sikker…
Barndomsskålene
I helgen var jeg og rotet rundt i skjenken i stua igjen. Skåler til rørte jordbær og blåbær, og en til granskuddsirup, en bolle til gelé, og én til mors og fars potetgull på kvelden. Alltid når jeg står og stabler opp og stabler ned de gamle, fine skålene mine etter oldemor, lurer jeg på det samme: Hva vil barna mine huske fra sitt barndomshjem når de en gang blir store? Jeg husker at pappa en gang fortalte meg at teak var noe han aldri ønsket over terskelen i sitt hjem. Det hadde han fått nok av i barndommen. Jeg begynner å komme litt over skrekken for lutet furu, men jeg…
Det enkle livet på landet?
Å skulle beskrive hverdagslivet på landet og hvorfor vi har valgt det i et lite blogginnlegg, er nesten umulig, men jeg har lyst til å gjøre et forsøk. Mange drømmer om det enkle livet på landet, men er det egentlig så enkelt? Du ser bildene; hønene som flokker seg rundt en når man kommer ruslende med fôrbøtta, raka som står lent opp mot et billedskjønt epletre ved siden av en fargerik haug med løv, et nybakt brød som ligger til avkjøling under et linklede. Det ser jo så idyllisk ut! Da vi for drøyt tre år siden overtok barndomshjemmet mitt her på Fjellborg, var vi klare. Det hadde ligget i…
Velge og vrake og in your faces
Han bestefar var på tråden søndag formiddag. Etter å ha unnagjort den obligatoriske høflighetspraten, kom han omsider frem til det han egentlig lurte på: «Du si meg… Når er egentlig du født?» ville han vite. Jeg syns kanskje spørsmålet var litt merkelig, men fortalte ham det han ville vite. «Jaså, ja. Ja, men da feiret de sølvbryllup da, ja,» fortsatte han i beste bestefarstil. «Ja, for’u skjønner at vi klart’nte å bli helt enige her, og fikk det lissom ente te’ å stemme!» forklarte han, og begav seg utpå et lengre resonnement om ferieturer og halvvoksne tanter i baktsetet. Etter å ha sagt hadet og ramset opp den vanlige «du…
Lysene på
Jeg var ute og handlet da jeg satt og tok en pust i bakken. Tankene mine ble brått avbrutt av en høytalerstemme som kunne forkynne at en sølvgrå Volvo stod med lysene på. Han leste opp registreringsnummeret, og gjentok beskjeden. «En sølvgrå Volvo står med lysene på.» Du låg og skalv av angst på kne og svetten rant som blod, og vennen du hadde med, dei sov i største ro. Dei svikta då du trengte deg, du hadde gitt dei alt, dei valde minste motstands vei og alle svikta då det gjaldt. Jeg tenkte for meg selv at i alle dager, men tenkte ikke engang ferdig setningen. Jeg visste ikke…
Augusttanker
Ja, så var det lørdag igjen, og jeg sitter og lurer på hvor uka har tatt veien. Jeg har også lurt litt på, denne uka, hvor sommeren har tatt veien. Omtrent i samme nu som jeg bladde om til august på kalenderen her, så skjedde det noe med været også, syns jeg. Ja, bli ikke sint på meg, men jeg syns faktisk høsten har lurt seg litt på plass allerede? De siste dagene har det blitt skarpere i lufta, og jeg som starter shortssesongen allerede i begynnelsen av april, har trukket i langbukse flere ganger denne uka, uten å lure på om det kunne bli for varmt. Gradestokken på kjøkkenveggen viser bare…