Kaster jeg bort livet? Det spørsmålet stilte jeg meg selv i formiddag, da jeg stod med hodet i vaskebøtta. Svaret vil kan hende overraske.

Vintertempo. Det er å lytte til den indre stemmen som sier at akkurat nå er det litt lite krefter. Det er å tilpasse seg for å holde ut, snarere enn å overanstrenge seg.

Jeg har bestemt meg: Årets nyttårsforsetter skal ikke være av den livsstilsendrende sorten. De skal være morsomme! Sånn stort sett, hvertfall.

Nyttårsforsettet mitt for 2025 var å finne tilbake til gamle, gode vaner. Fant jeg tilbake meg selv, slik målet var? Det er tid for evaluering.

Vi er inne i en av årets mørkeste måneder. Nå er det rytmen vår som er lyset og holder oss i gang. Sola kan vi i alle fall ikke stole på.

I dag har bunaden min bursdag. Den som mamma har brodert. Snart skal en ny bunad i bruk, og også den skal lages av hender som er glad i oss.

Jeg hadde en gang en kollega. Jeg vet ikke hvor kollegaen min er i dag, men refleksjonene han gav grobunn for, lever fortsatt i meg.

Når det blir for varmt, teller jeg mine sommergleder. De er tross alt mer å glede seg over enn varmen klarer å ta knekken på!

Hvem påvirker oss til å bli de menneskene vi er? Ta de valgene vi tar? Følge drømmen eller la være? I dag drøftes de dype spørsmål på Fjellborg.