Åh! Nå er det så det kribler i magen – et blogginnlegg! Dét er lenge siden, det! Følger du Hverdagen på Fjellborg på Facebook, så vet du jo godt at det er liv i menneskefolket, men selve nettsiden her er det lenge siden jeg har fått oppdatert. Slike nakkeprolapser er ikke alltid så begeistret for PC-tid, men nå prøver vi så smått. Er dere fortsatt med? Dere skjønner nemlig det, at i dag har dagen vært så fin at jeg ikke får plass til alt i et vanlig Facebook-innlegg. Jeg føler selv at jeg bobler over av iver i dag, så nå måtte jeg strekke strikken litt. Jeg har nemlig…
Tjuvstart på matauk: Brennesleskudd
I dag tjuvstartet jeg sesongen for matauk. Ennå er ikke naturen helt våken etter en lang vinter, men det er ikke bare krokus og hestehov som har tittet frem fra bakken. Også brenneslene har begynt å strekke seg mot sola, og skuddene titter opp både her og der. Brennesle vokser helst i næringsrik jord, og her på Fjellborg ser vi de særlig under bærbuskene. Akkurat dét er ikke bare problemfritt, all den tid bærene også skal plukkes, men med litt forsiktighet går det jo bra. Forsiktig var jeg også da jeg i morges var ute å sanket brennesleskudd. Med hansker og saks klippet jeg ned de skuddene jeg fant, og samlet…
Fire krokus
På kjøkkenbordet vårt står det en liten gjeng med gule bustehoder og strekker seg til værs fra et gammelt eggeglass. Endelig er det tiden for å kunne jakte grøftelangs etter små fargeklatter. Endelig er det tiden for å finne noe annet enn bare kvister fra hagen å fylle vasene med. Og – endelig er det tiden for… «Mamma? Mamma?» Veslekæll stod i døråpningen og ropte på meg. «Mamma? Kan jeg få hente en sånn blå en?» «En blå en?» Jeg befant meg ikke helt på samme side som femåringen. «Ja? Sånne som vokser foran ved kjellerlemmen?» Han så spent på meg. «Åh! Du mener krokus? De som er hvite og…
Frø og fryd – det er vår
I skrivende stund, kjenner jeg at kinnene mine nærmest brenner. Det er ikke langt unna at vi har vært ute hele dagen, for ikke å si hele helgen som ligger bak også, og det i strålende solskinn. Ikke bare har det vært solskinn heller, forresten, men varmende solskinn. I takt med solas stigende høyde på himmelen, stiger også energinivået, og det er ikke for tidlig. Nå er det nemlig mer enn nok å gjøre her på Fjellborg! Det er jo nå i vårmånedene at selve grunnlaget for resten av året legges. Det er arbeidet som gjøres nå, som også gir oss arbeid resten av året – og mat. Akkurat nå føles…
Vaktelkyllingene har flyttet ut
Vaktelkyllingene, ja. De er det en god stund siden vi har tatt en titt hos. I alle fall her på Hverdagen på Fjellborg. Vaktelkyllingene har blitt ganske store siden sist, og for to uker siden flyttet de ned i grisefjøset. Vaktelkyllinger har nemlig den leie ulempen at det støver noe helt forferdelig av dem. I hele det rommet de befinner seg i, legger det seg et lag med hvitt støv, og det kan jeg godt klare meg foruten. I alle fall innendørs. Derfor bor de nå i et lite bur, under ei varmelampe, ute i fjøset. Bare de blir litt større, skal de få flytte inn i burene vi bruker til…
Hønsemøkk og rugeegg
Hverdagen på Fjellborg består i stor grad av å samle erfaringer. Ideer er slettes ingen mangelvare, men at en idé synes god, betyr ikke nødvendigvis at den er det. Innimellom kan det også ta litt tid før en idés svakheter avsløres, og det var nettopp det som skjedde da vi for noen uker siden skulle sanke rugeegg. Vaktelkyllingene var i ferd med å klekke, og i planene lå det å rekke én runde til med rugeegg før påskekyllingene skulle produseres. Det var bare det at vi ikke hadde tatt høyde for møkk. Hønsemøkk. Mengder av hønsemøkk! Vi har jo fjørfe på hobbybasis. Det bærer jo også da løsningene i hønsegarden…
Hverdagen på Fjellborg – et år med hverdager
I de siste innleggene her på Hverdagen på Fjellborg, har jeg jo mumlet noe om en milepæl for bloggen. Det har seg nemlig sånn, at samme dag som veslebonden fylte tre år, så fylte Hverdagen på Fjellborg ett år! Ideen om en blogg som fulgte hverdagslivet vårt her på Fjellborg, hadde vært i tankene en god stund, men det var altså først på veslebondens fødselsdag i fjor at det første innlegget her på Hverdagen på Fjellborg ble publisert. Ironisk nok handlet det ikke om hverdagslivet i det hele tatt, men en skikkelig traktorfest. Men, hverdag har det blitt, og det er jo hverdager det er flest av. Ikke alt vi…
Gravemaskinbursdag og tre år
Gravemaskinbursdag var veslebondens store ønske da treårsdagen skulle planlegges. I fjor var det traktorer som gjaldt, men etter at han fikk være med beppe å kjøre gravemaskin her i høst, var det liten tvil da bursdagen nærmet seg. Det måtte bli gravemaskinbursdag. Og – gravemaskinbursdag ble det! Veslebonden var jo ikke helt klar for å bli tre år og stor gutt, men i det det demret for den lille mannen hva bursdager egentlig innebar, så var det greit likevel. Både lørdag og søndag har vi hatt stua full her på Fjellborg; venner og familie har vært med og feiret veslebonden vår. Både han og vi er glade for å ha…
«Jeg vil ikke ha!» Men joda: Hipp hurra!
«Jeg vil ikke ha!» Veslebonden har vært rent på gråten hver gang spørsmålet har kommet på tale den siste tiden. «Jeg vil ikke ha!» Vi har lokket med kaker, gaver og bursdagsgjester, men «jeg vil ikke ha!». Man skulle jo tro at bursdag er store saker når man blir tre år, men veslebonden og jeg er kanskje likere enn jeg først antok? Han ville ikke ha bursdag. Men, i dag kom bursdagen, og da var det greit. Mer enn greit også, faktisk. Han liksom stod klar og ventet på å bli «vekket» i dag tidlig, og han fulgte begeistret med da jeg sang bursdagssangen til god morgen. I barnehagen ventet…
Bloggandakt: Om å gå til sengs
«At jeg ikke har sett noe eller hørt om noe skummelt i dag, sånn at jeg kan sove trygt.» Vi satt på sengekanten, og veslekæll fortalte hva han hadde blitt glad for denne dagen. Jeg kjente at det blusset litt i kinnene da jeg tenkte tilbake på den lille ulvesaken vi hadde hatt gående et par dager i forveien. Hele historien kan dere få senere, men kort oppsummert hadde jeg gjort veslekæll oppmerksom på at det for øyeblikket kunne befinne seg ulv i skogen vår. Den opplysningen var ikke så lite gjennomtenkt som det kanskje kunne høres, og det var liksom der det gikk litt galt, men resultatet var jo…