Frisk høstluft, vafler, følelsen av å ha fått gjort nytte for seg og glade barn. Det er selve oppskriften på en likandes lørdag, det! Likandes lørdag Det er så deilig å føle at formen kommer seg at jeg kan nesten ikke få sagt det nok. Ja, for det er rart med det når en ligger der i feberdøs og kraftløs; en tror jo at en aldri mer skal stå på bena igjen. Det synes liksom som den villeste fantasi der og da, men så går det jo over igjen. Det er høst på Fjellborg og mer enn nok å ta seg til. Da jeg våknet i morges ble jeg liggende…

Hverdagen er tilbake, og med alle på jobb, skole og i barnehage får jeg igjen kjenne på arbeidsro til å gjøre det jeg skal uten følelsen av at jeg skulle gjort hundre andre ting samtidig.

Jeg forsøker å fordele arbeidsbelastningen i sjølbergingshusholdet så godt det lar seg gjøre. Likevel må jeg ha fortløpende kjøkkentjeneste nå i høysesongen. Det er alltid noe å henge fingrene i!

I helga sendte husbonden meg på kurs. Etter det sitter jeg igjen med masse ny kunnskap, fine opplevelser og en solid plan for neste vår her på Fjellborg!

En hel lørdag til fri disposisjon har jeg hatt i dag, og jeg har nytt det i så lange drag at jeg ikke engang rakk middag! Batteriene lades.

Jeg er opptatt av å vise en ærlig hverdag. At livet er mer enn kaffe i solveggen, sjøldyrket mat og høner på tunet. Les hvorfor jeg syns det er så viktig i dette innlegget.

For å klare hverdagen som sjølberger om noen få måneder, må jeg legge ned en innsats også om vinteren. I likhet med frøene som forkultiveres må også fysikken forberedes. Vinteren for sjølbergeren Vinteren er en rolig tid for sjølbergeren. Foruten om å drømme om og planlegge for sesongen som er i vente, så er det liksom fint lite å gjøre for å bringe mat i hus. I stedet nyter vi heller av det arbeidet som ble lagt ned gjennom en lang sesong i fjor. Det er masse god mat på bordet. Fikk du med deg bankekjøttmiddagen i Prosjekt Henriette denne uka? Nesten utelukkende ureiste råvarer i den! Se HER Selvsagt…

Mandag. Og nå er det liksom ordentlig hverdag, etter en litt myk start forrige uke. Det ble en myk start i dag også, men nå må nok være nok. Mandag «Allerede? Ja, ja.» Jeg skrudde av vekkerklokka og tvang bena ut av den varme dyna og ned på golvet. Vegg-til-vegg-tepper er ikke akkurat god stil, men du så godt det er å ha når gradestokken ute viser énogtjue kalde grader. Før jeg gikk ned trappa fikk jeg vekket sistemann som enda ikke var våken, og så tasset jeg ned på badet. Jeg lever godt i et gammelt hus, men i det jeg satte meg ned for å gjøre mitt nødvendige,…

Jeg skryter mye av ælva her på bloggen. I dag skal jeg skryte enda litt til, for denne uka fikk jeg unnagjort vinterens første skøytetur.