I stedet kan jeg kjøpe …
Jeg har de siste par dagene reparert tøy. Det er dritkjedelig. For å motivere meg selv, har jeg tenkt på hva jeg kan kjøpe i stedet for nye klær.
Utsatt prosjekt
Siden jeg kom hjem fra sykehuset etter ryggoperasjonen min, har jeg snakket om å ta tak i lappehaugen. Først i går fikk jeg fingeren ut og foten på symaskinpedalen.
Jeg har funnet unnskyldninger for å utsette lenge nok. Nå går det uansett ikke lenger, for sikker 90 % av alle ullsokkene mine lå i lappehaugen. Vi skriver oktober, og værmeldinga viser stadig synkende temperaturer utover i neste uke. Jeg trenger klærne som lå i lappehaugen.

Tidligere har jeg jo skrevet om at summen av å erstatte klærne jeg reparerer er en av de store motivasjonsfaktorene mine for å stoppe sokker og lappe hull. Når jeg ser hva klærne koster nytt, og hvor mange penger vi sparer på at jeg reparerer det som lar seg gjøre, så er det en smal sak å sette seg til symaskinen. Egentlig.
Vil du lese innlegget?
Du finner det HER
En god slump
I tillegg til å måtte ha sokker på bena, var økonomien en stor motivasjon også nå. Når lappehaugen blir stor nok, blir det også ganske synlig at det er en haug med penger. I tillegg er det selvsagt en motivasjon alt vi sparer miljøet for ved å reparere, selvfølgelig. Det gjelder jo enten det er klær, møbler, pyntegjenstander eller noe helt annet.
Nå var det imidlertid klær jeg reparerte:
- 33 par (!) sokker
- 3 ullstillongser
- 1 olabukse
- 2 shortser
- 1 bukse som ble til en ny shorts
Om jeg bruker DISSE nyprisene, har jeg spart omtrentlig 3 950 kroner. Det er en god slump.

Mens jeg satt der og reparerte og så lappehaugen minke, tenkte jeg på alt jeg i stedet kan kjøpe for de pengene. Ikke for at det handler om forbruk i seg selv; heller hvilke gleder man kan få igjen for de midlene man har til rådighet om man bare utnytter det man har.
I stedet kan jeg kjøpe …
Jord til drivhuset. Det trengs litt påfyll der til våren. For 3 950 kroner blir det mer enn nok jord.
I stedet for klær kan jeg kjøpe nye lyslenker til gapahuken. De som henger der er det etter noen år nå blitt dårlig stelt med. Enda vil det være en del til overs. Kanskje en ny øks? Den vi har er temmelig slitt.
Vi kan putte pengene på feriekontoen og få opplevelser sammen som familie. 3 950 kroner rekker ikke til en hel ferie for en familie på fem, men mange bekker små også videre.
Etter endelig å ha blitt ferdige med huset og ha anlagt plen, kan vi begynne å tenke på hagen. I stedet for klær, kan jeg kjøpe stauder. Man får mange stauder for 3 950 kroner!
Nye frukttrær. Vi har mistet et epletre i ukjent sykdom, og de siste to bærer ikke spesielt godt. Plommetreet vårt, som vi måtte ta da stammen spjæret for noen år siden, er også savnet. Ideelt sett burde det vært plantet tidlig i høst, men til våren skjer det. Nå har vi snakket lenge nok om det, så nå må det bare gjøres.
Alltid et valg
Det er sikkert mye mer jeg kunne satt på lista over ting jeg heller kan kjøpe enn klær også. Poenget er uansett at det skal ha en nytteverdi hva enn pengene i stedet går til.
Det er jo for så vidt en god økonomisk leveregel i alle fall, men om poenget er å spare penger for å kunne nytte dem bedre til andre formål, er det jo dumt å sløse dem bort på fjas. Det får gi oss glede. Vi har alltid et valg: Kaste eller reparere? Klare oss med det vi har eller kjøpe mer? Kortvarig lykke eller langvarig glede?
Nøysomhet en del av sjølbergingen, det også. Det handler ikke om å være fattig eller rik; det handler om å være bevisst. Og merkelig nok, så er ofte det som er godt for lommeboka også godt for miljøet. Det er jo også noe å tenke på.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg


