Blåbærgrøt til dessert

I dag hadde vi blåbærgrøt til dessert her på Fjellborg. En enkel hverdagsdessert, full av antioksidanter. Men, falt det i smak?

Fest på en hverdag

Det er torsdag og det er Henriette-dag på Fjellborg. Takk og lov, egentlig, for så hadde jeg en unnskyldning for å servere dessert. Det fortjener vi den første torsdagen etter skolestart, syns ikke du også?

Ja, ikke at det er så synd på oss egentlig. Vi har faktisk hatt dessert hver dag denne uka. Første skoledag hadde vi jo kaffeslabberas her, og dagen etter var vi i nittiårslag rett etter middag. I går spiste vi kakerester fra mandag, og i dag? Blåbærgrøt. Det er’nte sønt på vårs, nei!

Vi er i det hele tatt veldig glad i dessert her hos oss.
Les mer om hvorfor HER

Uansett gjorde det seg med litt søtt og godt etter middag i dag (også). Jeg har vært trøtt som en strømpe stort sett hele dagen etter en litt for dårlig natts søvn, og ungene begynner også å merke vekkerklokker, lange skoledager og alt som ellers skal prosesseres rett etter skolestart.

Og, med fryseren full av blåbær etter at han bestefar har velsignet oss med flere liter nokså nylig, så ble det altså blåbærgrøt. Etter Henriette Schønberg Erkens oppskrift i Stor Kokebok fra 1932. Selvsagt.

Blåbærgrøt

Du trenger

1 l. rensede blåbær eller
4½ dcl. syltede bær
1 l. vann
80 gr. sukker
80 gr. potetesmel

Slik lager du blåbærgrøt

Bærene skylles godt og småkoker derpå med sukkeret og vannet. Når bærene er møre, jevnes grøten med melet, urørt med 1 dcl. vann. Gis et opkok og ophelles.

Hvorfor har vi ikke spist dette før?

Akkurat det var det jeg lurte på etter å ha spist min porsjon: Hvorfor har vi ikke spist dette før? Jordbærgrøt har jeg fått servert titt og tett helt fra jeg var jentunge, men aldri blåbærgrøt. Hvorfor ikke, når det er så godt?

Jordbærgrøt er jo også en helt fantastisk dessert!
Oppskrift finner du HER

Det kan jeg bekrefte fra flere hold også. Ikke minst fra en av veslebrors nye venner, som var med hjem fra skolen i dag. Mine unger er jo etter snart tre år med Henriette, og attpåtil som sjølbergerunger, vant til å få servert mye forskjellig. Om ikke akkurat rart, så i alle fall en del utenfor standard sortiment, om vi kan si det slik. Dermed er liksom andre unger en pålitelig kilde når det kommer til dommen i Prosjekt Henriette, syns jeg. Og, jo yngre de er, jo mindre legger de jo i mellom.

Hva blåbærgrøt angikk, så ville veslebrors venn gjerne ha mer etter å ha tømt skåla første gang. Mer dessert ble servert, og porsjon nummer to forsvant også. Det samme gjaldt veslebrors skål; den ble spist så ren at det knapt var spor etter blåbær, både en og to ganger.

At det kan vi vel trekke en ganske klar konklusjon? Blåbærgrøt hører fortsatt hjemme på dessertbordet – også i 2025. Så vet du det, og hva du kan bruke blåbærene til!