Maiminner til minneboka
I dagens listelørdag lister jeg opp noen av årets fineste maiminner. Rett før vi takker av våren for denne gang, og ser fram mot årets sommer.
Mai som kom og mai som gikk
Nå er det bare én liten dag igjen, så er våren forbi. Den vakre, forgjengelige våren. Kom mai, du skjønne milde – og takk skal du ha.
Mai, da naturen gikk fra å ha et svakt grønnskjær til å bli så dirrende grønn at det er vanskelig å se for sitt indre øye hvordan det egentlig var for en måned siden eller to.
For ikke å snakke om alle minnene måneden gav oss. Maiminner. La oss ta et kjapt tilbakeblikk før vi vender blikket mot sommeren, hva?
Maiminner
Minneboka for mai viser mange vafler. Mai ble vaffelmåneden her på Fjellborg; ingen tvil om det.
Og den første uka i mai hadde jeg temauke her på Hverdagen på Fjellborg, med ekstra fokus på beredskap for vanlige folk. Du finner en oppsummering HER, hvis du gikk glipp av det.
Blant mine maiminner har jeg også mange historier fra alle bøkene jeg har lest. Livet med senebetennelse leverer nok av tid til å lese.
Også var det disse hosebåndene, da, som jeg har fått lov til å holde på med. Fem minutter om gangen med minst en time mellom hver fletting. De kommer jeg nesten ikke utenom når maiminnene skal telles.
Vi har fått plen. Kristihimmelfartsdag hadde vi en fin, liten gjeng her som rullet plen som helter – og det har blitt så fint!
Vil du lese mer om plenen vår?
Ta en titt HER
Vi har selvsagt også feiret nasjonaldagen. Det ble en flott dag, gøy som alltid.
Bunadskjortene rakk knapt å tørke igjen etter en vask, før det var på med finstasen igjen. Vi skulle i konfirmasjon. Sånt gir hyggelige maiminner.
Ja, og det er vel forresten det mye av mai har handlet om også, her på Fjellborg. Konfirmasjonsforberedelser. Nå er det åtte dager igjen, så er det veslekælls tur.
Innimellom har det også dukket opp sånt som blir ekstra kjære maiminner. Som en vakker blomsterbukett, levert på døra av veslekæll som hadde vært og plukket sammen med gammel-faffa.
Og helt til slutt, et gammelt maiminne som dukket opp i konfirmasjonsforberedelsene nå. Fra en maidag for fjorten år siden. En liten kæll som får kjenne på gresset – for aller første gang.
Ja, og med det så tror jeg vi sier takk for i år, kjære mai. Du var fin. Nå er det bare én dag og én fullmåne igjen, så er det SOMMER! Er du klar?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
