Kjøkkenhagen klar for vår

Jeg har overstyrt universet og satt høstens plan B ut i livet: Kjøkkenhagen er nå klar for vår. Se den store forandringen i dette innlegget.

Kjøkkenhagen skal bli klar for vår, men med endring i planene

Etter at jeg den siste fredagen i august måtte akuttoperere i ryggen, måtte planene jeg hadde for høsten her på Fjellborg legges om. Nå har det gått fem og en halv uke siden operasjonen, og jeg kan fornøyd konstatere at jeg egentlig ikke har merket så mye til endringene. I alle fall føler jeg meg noenlunde i rute for høsten, selv sammenliknet med tidligere år.

Av den oppdagelsen kan vi jo kanskje konkludere med at alt ordner seg til slutt? Eller at rekkefølgen man gjør ting i ikke er avgjørende?

Hvorom allting er: Det går rette vei, og i går kunne jeg huke sesongens kanskje største skamplett og et av høstens to store mål av lista. Nå er kjøkkenhagen klar for vår!

Universet på bakbena

«Kjøkkenhagen har kan hende vært et sørgelig syn i år, men med mindre ikke hele universet setter seg på bakbena, så skal ikke høsten bli til vinter uten at kjøkkenhagen ser ut som en kjøkkenhage skal!»

Slik lød det i et innlegg jeg publiserte samme uka som jeg ble lagt inn på sykehuset og operert for prolaps og deformasjoner i ryggraden. Lite visste jeg om hva som ventet like rundt hjørnet. At universet faktisk skulle sette seg på bakbena. Ærlig talt, så hadde vel universet allerede satt en fot i bakken, men fornektelse er en festlig tilstand.

Sørgelig syn, het innlegget. Der ser du også førbilder.
Du kan lese det HER

Uansett, et par uker etter operasjonen hadde jeg fortsatt ikke gitt opp håpet om at kjøkkenhagen skulle bli klar for vår: «Jeg må nok ha litt hjelp til de tyngste spadetakene, men kjøkkenhagen skal ryddes.» Bare tanken på å gå inn i en ny vår med det samme utgangspunktet som i år? Nei, koste hva det koste måtte!

Ja, for sesongen 2026 begynte nemlig å halte allerede på tampen av 2025. Opprydningen etter fjorårssesongen ble nemlig avbrutt av det jeg mener å huske at var været. Når man må begynne årets sesong med rotet fra i fjor og attpåtil kan legge til et par andre prosjekter og en senebetennelse, ja, da er det dømt til å mislykkes.

Nysgjerrig på høstens plan B?
Du finner den HER

Det begynte med jordbær

Litt nå og litt da. Det har vært taktikken, og det har fungert. Alt i alt har jeg vel klart meg med fire økter i kjøkkenhagen – én før operasjonen og tre etter. At ikke det ble flere økter, helsa tatt i betraktning, betyr egentlig bare at ingenting sjelden er så ille som det ser ut. Selv ikke i en forsømt kjøkkenhage.

Jeg begynte allerede før operasjonen med å rense i jordbærplantene mine. Det var også der jeg fortsatte etterpå. En liten, konkret oppgave som ikke var for tung og som gav raske, synlige resultater.

Jeg har byttet ut litt jord og gjødslet. Gjødslingen var egentlig mot bedre vitende nå på høsten, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det mest sannsynlig ikke vil skje til våren når det er nok annet å gjøre. Nå passet det inn i arbeidet å gjødsle, så jeg gjødslet. Og, etter å ha fikset jorda, sorterte jeg plantene. De eldste plantene ble pensjonert, og resten ble samlet på ett sted. Det var også på sitt vis et ledd i å gjøre kjøkkenhagen klar for vår. Nå står det nemlig fire tomme pallekarmer, klare for å ta i mot nye jordbærplanter neste år. Også de har jeg, med god hjelp fra veslebonden, gjødslet opp. Nå skal jorda der stå og godgjøre seg gjennom vinteren, og så fort jordbærplantene ankommer hagesenteret, skal jeg løpe og kjøpe og sette dem rett i jorda.

Kanskje kan en del av pengene jeg sparte på å lappe klær tidligere i høst brukes på jordbær?
Les mer HER

Kjøkkenhagen klar for vår

Etter å ha sortert jordbærplantene, var resten av arbeidet i kjøkkenhagen egentlig grei skuring. Jeg luket vekk ugresset, fjernet det lille som var av planter fra sesongen som har vært, og høstet ni pyntegresskar. Det ble en fire, fem lass med trillbåra, som veslebonden hjalp meg med å tømme. Jeg har fortsatt ganske strenge begrensninger på hva jeg kan ta i med.

Humleplantene klippet jeg av røttene. De henger fortsatt i nettinggjerdet rundt kjøkkenhagen, men der skal de få henge til de har blitt så tørre at jeg bare kan plukke dem vekk. Det sparer meg nemlig for masse arbeid å være litt tålmodig med dem.

Dernest feiet og raket jeg opp alt rusk og rask som hadde samlet seg mellom pallekarmene i kjøkkenhagen, før jeg til slutt koblet i høytrykkspyleren. Til alt hell har vi fortsatt elvevannet koblet på, så da kunne jeg bruke akkurat så mye vann som jeg trengte for å spyle dem rene.

Altså, du snakker meg om tilfredsstillende arbeid! Dette hadde jeg virkelig gledet meg til: Å se vannstrålen spyle vekk ugress mellom hellene, mose, jord og skitt.

Og med den jobben gjort, så er faktisk kjøkkenhagen klar for vår! Ganghellene var liksom siste punkt på lista, og nå er kjøkkenhagen både ryddig, ren og pen. Det gjenstår å gjødsle jorda, men det tas pø om pø etter som det måkes for grisen. Skitten kjøres dit og får ligge og godgjøre seg gjennom vinteren.

Så, nå er det bare å vente på våren – kjøkkenhagen er klar. Neste år skal den bli brukt som den fortjener, og det gleder jeg meg til. Ja, for nå må vel universet ha tomt erme for en stund?