• Uka i bilder

    Uka har gått og Gud har vært i vaskemaskinen

    Så var’e sønda’n, da, og på tide å ta et tilbakeblikk på uka som har gått. Vannet har forsvunnet og jeg tror Gud har vært i vaskemaskinen. Og ble det kake? Ut på tur Helga har flydd like fort som alltid, men akkurat denne søndagen bryr vi oss ikke så mye om det. Vi gjorde oss nemlig ferdig med vekkerklokka for et par måneder på fredag. Nå er det ferie! Den siste uka før sommerferien har vært av det innholdsrike slaget. Når det er mye i kalenderen forsøker jeg å være ekstra flink til å sette av tid til å gå en tur i løpet av dagen. Da får jeg…

  • Birøkt

    Hvordan ser en bikube ut?

    Hva er egentlig en bikube? Og hva består en bikube av? Det får du svaret på når birøkteren forklarer i dette innlegget. Det sies at du skal ha god tid når du spør en birøkter om biene hans eller hennes. En birøkter kan aldri slutte å snakke om bier. Kan hende er det et sant ord, det. I alle fall tar jeg meg selv stadig oftere i å snakke om mine. Det er imidlertid ikke alltid like lett å forstå eller forestille seg det man ikke vet så mye om. Selv visste jeg ikke stort mer om bier enn at de gir oss honning og bor i en stor boks…

  • Livstanker

    Kakebordet

    Det var ikke egentlig noe spesielt ved kakene. På kakebordet stod det kaker som gjerne står på kakebordet med jevne mellomrom her hjemme også: Ostekake, sjokoladekake, napoleonskake, kanelknuter … Skjønt én åpenbar forskjell var det, og det var at jeg ikke hadde bakt dem selv. Nupereller og et livsønske Likevel, det var noe mer. Det var den følelsen jeg ble fylt med da jeg trådte inn i den gamle bygningen på Borgarsyssel museum på søndagens Smaalensmarken. Innredningsmessig følte jeg meg helt hjemme mellom de spartanske panelveggene og skråstilte kjøkkenskapene. På bordene lå det broderte duker, du vet sånne med fargerike blomster med litt store sting og nupereller rundt. På et…

  • Kaffitår

    Pusterommene du trenger for å jobbe smart

    Er pusterommene i hverdagen bare dødtid? Eller er det noe vi aktivt bør prioritere for rett og slett å få det bedre? Løper vi lengre om vi bare løper raskt nok? Hvor har pusterommene blitt av? Forrige uke skrev jeg litt om #landligidyll. Det er ikke bare ferske rundstykker og kaffe i solveggen, men også mye og uendelig arbeide. Gjøremålslista tar liksom aldri slutt, og da jeg i går ettermiddag satt og noterte ned hva som burde prioriteres denne uka, slo en erkjennelse ned i meg. Hvor har det blitt av pusterommene? Skal bare. Må bare. Skulle ha og burde det. Du kjenner deg kanskje igjen? Det er ikke til…

  • Uka i bilder

    Ny uke ved veis ende

    Maling, besøk i bigården og i storbyen, bleier og raske biler. Vi tar et tilbakeblikk på uka som har gått. Nok å gjøre Det er søndag ettermiddag igjen. Jeg sitter her og tenker på at corona hadde sine fordeler all den tid livet gikk litt roligere med en pågående pandemi. Vi er inne i en periode nå her på Fjellborg hvor kalenderen er så full at jeg liksom ikke vet hvor jeg skal begynne. Og det på toppen av den vanlige gjøremålslista! Maling av kubemateriell er noe som har stått særlig høyt på nevnte gjøremålsliste denne uka. Store saker er på gang i bigården, og utstyret må være i orden.…

  • Birøkt

    Dronningavl – lar det seg gjøre?

    Det er mye rart en skal pusle med her i livet. Dronningavl, for eksempel. For javisst! Man kan lage sine egne biedronninger. Kult, ikke sant?Ja, eller det er biene som gjør det, da, men vi som birøktere kan langt på vei styre prosessen. Alderen er ikke bare et tall I et bisamfunn, i en bikube, er det én dronning. Hun er mor til alle de andre biene. Mens en arbeiderbie lever i alt fra noen få uker om sommeren til over vinteren, litt avhengig av når hun er født, så kan dronningen leve i 4-5 år. Det er imidlertid med dronningen som med høna; jo eldre, jo færre egg. Eggproduksjonen…

  • Livstanker

    Lyden av livet

    Regn, deilig og vått I rommet et det mørkt. En skulle kanskje tro at mørket fordrer stillhet, men det er ikke stille. Jeg hører regnet utenfor. Vanndråpene. De slår mot det de møter: Elva, veien, bladene på trærne, taket. Regnet alene er stille, men det har åpenbart et markeringsbehov i møte med alt det andre. Det som vi liker bedre på sommeren. Likevel krever regnet at vi føler det. Hører dets fall mot jorden. Det er litt sorgtungt. I en slags evig d-molls klang. Det er lyden av livet. Utpå morgenkvisten siver dagslyset inn gjennom det åpne vinduet. Det ledsages av en ivrig samtale som går over hodet på meg. …

  • Hverdagsbetraktninger

    #livetpålandet – bare idyll?

    #livetpålandet – hva er det egentlig? Er det lekkert danderte blomsterbuketter på ryddige kjøkkenbenker? Hvitvask på ei tørkesnor? Flekkfrie gummistøvler på ei nyskurt trapp? Nystekte boller med melisdryss? Eller er det hønsemøkk i gangen fordi «noen» ikke tok reglene om ditt og mitt så alvorlig? Seige kjøkkengolv fordi seksti kilo bringebær skal bli til et års forbruk av saft og syltetøy? Gummistøvler, fulle av grisemøkk, på ei ikke akkurat nyvasket trapp?Hva er idyll? #livetpålandet – så idyllisk! Jeg har skrevet om det tidligere også, det enkle livet på landet. Er det så enkelt? I den forstand at man klarer seg med mindre, kanskje – om man kan, men enkelt som…

  • Uka i bilder

    En uke full av øyeblikk

    Tilgjengelig i øyeblikket Det er mye som ikke er så fint med alltid å ha telefonen tilgjengelig. Du er alltid på. Kan alltid nås og alltid nå. Øyeblikkene hvor du er helt alene blir færre. På den annen side, så bidrar den flate, lille saken også til en unik dokumentasjon av øyeblikkene dine. At de dokumenteres gjør dem ikke mer verdifulle, men at bilder finnes av helt hverdagslige små ting gjør at jeg kan framkalle langt flere gode minner og gjenoppleve en bestemt stemning flere ganger enn hvis ikke. Et øyeblikk er flyktig. Selv om jeg drikker hundrevis av kaffekopper bare på en måned, så er det noe med å…

  • Birøkt

    Birøkt: Fra idé til virkelighet

    Birøkt. Det var i grunnen ikke noe jeg visste særlig mye om da husbonden i fjor vinter kom hjem og fortalte at han hadde fått nyss om et nybegynnerkurs i birøkt. «Det er påmeldingsfrist i morra!» Det passer aldri Skal, skal ikke. Skal, skal ikke. Jeg måtte tenke fort. Husbonden var jo åpenbart ferdigtenkt. Og klar på at dette kunne være mitt prosjekt. Vi hadde jo snakket om bier, men dette kom voldsomt fort på. Spørsmålet om tid var det første som meldte seg. I en hverdag med tre barn – det minste ikke engang fylt to da påmeldingsfristen utløp – en husbond som arbeider mye, griser, høner, oppussing; ville…