Det hodet er fullt av, renner huset over med

Det hodet er fullt av, renner huset over med. Eller var det kanskje omvendt? Så langt denne uka har jeg tatt noen grep for å tømme hodet.

Tåkelagt

Denne uka begynte ikke bra. Da jeg våknet mandag morgen, kjentes det ikke ut som om bare hodet var tåkelagt, men snarere alt i tre kilometers radius. Det var kaos på alle kanter og hadde vært det et par uker.

Og – er det én ting jeg er elendig på, så er det kaos.

«Det brenner på dass», sier vi, men da hadde jeg egentlig følelsen av at hele kåken her stod i fyr og flamme. Samtidig så jeg på kalenderen og konstaterte at det nå bare var tre fulle uker igjen til O Store Konfirmasjonsdag. Et Excel-dokument er fylt ut i fire fulle ark, likevel kjentes hodet like fullt og kaotisk ut.

Hva i alle dager skal man gjøre med en sånn følelse? Den er jo av natur nærmest handlingslammende.

Det hodet er fullt av renner huset over med

Vi er i sluttfasen på å lage vaskerom, hvilket det ser ut til at vi trenger hele gangen for å få gjort. Så var det denne uteplassen og plenen. I gamlestua står alt jeg har forkultivert og på mandag kunne du i tillegg toppe det hele med sure strømper, svette linskjorter og løse knapper fra dagen før. Kaos. Verken mindre, men absolutt mer.

Som om ikke det var nok, betaler jeg også for tiden idiotiens pris.
Les mer HER

Og da er jeg slik skrudd sammen, at når huset renner over, da er hodet fullt. Eller noe i den duren. Er omgivelsene uoversiktlige og preget av rot og uorden, så smitter det som pesten til hodet mitt. Den mentale kapasiteten min rett og slett fordufter. Da hjelper ikke all verdens Excel-ark.

Heldigvis for erfaring og et klart øyeblikk ved frokosttider, ellers tror jeg at jeg hadde mistet det fullstendig her. Mandag skrev jeg:

«Aller først skal jeg gi huset en skikkelig overhaling. Det er nemlig et tragisk stykke akkurat nå, og jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at skal det bli noe ordning på resten, så må omgivelsene være i ordning først.»

Godvær tvert

Jeg har vasket skjorter (og strøket dem på nytt – vi skal i konfirmasjon på lørdag). Strømper er vasket og tørket og knapper er sopet sammen og lagt i en haug, klare for nål og tråd. Vaskerommet får ikke jeg gjort så mye med, men plenen er jo faktisk lagt.

Forrige uke ble det endelig plen på Fjellborg!
Les mer HER

Mandag og tirsdag har jeg brukt utelukkende på rydding av både små og store ting. Når hodet er fullt, hjelper det å rydde. Få orden i omgivelsene igjen. Nå var det ikke egentlig sånn at det var så voldsomt mye rot heller, det bare var masse greier som av naturlige årsaker ikke har vært på sin faste plass noen dager.

I dag har jeg tatt en runde med vaskebøtta. Og – da jeg parkerte den, så var det som om det tjukke laget av tåke forsvant tvert! Jeg vet ikke hvordan jeg bedre skal beskrive det da skuldrene senket seg her i ettermiddag.

Når hodet er fullt

Det neste jeg gjorde, var å sette meg ned med kalenderen og overføre det viktigste fra Excel-arket mitt inn i den. Dag for dag fram til konfirmasjonen 7. juni. Og tenke seg til! Det var som jeg trodde: Slettes ikke så mye som gjenstår.

En hel del er det riktignok, men det er av sånt vi ikke får gjort før det virkelig nærmer seg. Vi kan ikke dekke bordet to uker før, eller klargjøre plass på kjølerommet til kakene allerede nå. Men, sånt som kan gjøres nå er for det meste allerede gjort. Jeg så det liksom bare ikke, fordi det var så mye andre greier i veien. Når huset er fullt, renner hodet over. Eller var det omvendt?

Planlegging er en del av energiøkonomiseringen min.
Les mer HER

Jeg vet jo så godt at det er sånn. Akkurat nå gjelder det en konfirmasjon, men det kan like gjerne gjelde et bursdagsselskap, en sommerferietur eller arbeid i drivhuset. Blir det for mye greier, så mister jeg rett og slett retningen. Da må jeg rydde opp for å få hodet over vannet igjen. Det har jeg nå fått, og jeg gyver på med ny iver.

I morra blir det mer rabarbra her på bloggen, så heng med! Senere i uka skal vi holde litt fast i tematikken fra i dag, for hva er det egentlig som kan komme i veien for sjølbergingsdrømmene? Følg med, følg med! Og husk at du kan abonnere på bloggen eller godta varsler fra siden for ikke å gå glipp av noe.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg