Nesten som i gamledager

Denne uka har vært nesten som i gamledager her på Fjellborg. Med skauturer, utearbeid, helgevask og vafler på søndag. Her er uka i bilder.

Til skogs

Mandag våknet vi opp til så høst som det bare kan være i oktober. Været var rått og naturen fargerik. Men, i stedet for å la været dra meg ned, lot jeg heller fargene løfte meg opp.

Etter at ungene var sendt på skolen og jeg hadde tatt en morrassjau på kjøkkenet, kom jeg meg ut på tur – og jeg kom meg i skauen! Det var nesten som i gamledager, det, før ryggoperasjonen.

Jeg brukte betraktelig lenger tid en normalt på denne biten, men det gjør ikke noe. Jeg kom meg akkurat dit jeg hadde tenkt! Akkurat i det jeg skulle sende husbonden et bildebevis, ringte han. Han var mellom to stopp, og det var det vi rakk å prate den dagen. Han kom nemlig ikke hjem før tirsdag på grunn av jobb.

Men, vi fikk mandagen til å gå her hjemme likevel, vi. Jeg fikk, blant annet, stekt opp resten av soppen husbonden og jeg plukket dagen før. Det ble en pen slump til fryseboksen og framtidige middager.

Da ungene kom hjem gikk det slag i slag med middag, lekser og alt annet som hører en ettermiddag med barn til. Plutselig var det kveld, kveldsmat og kveldsstell.

Nesten som i gamledager

Tirsdag våknet vi til strålende sol. Det var helt etter planen, som i all hovedsak bestod av å gjøre kjøkkenhagen klar for vår.

O, lykke! Fortsatt trenger jeg mange flere pauser gjennom en dag enn normalt, men det merkes at ryggoperasjonen begynner å komme mer på avstand og at de første seks ukene nå er tilbakelagt. Faktisk følte jeg meg nesten som i gamledager på tirsdag!

Nysgjerrig på hvordan kjøkkenhagen ble?
Ta en titt HER

Kan hende var det av bare iver, men det var også utrolig deilig å holde på litt ute igjen! Og det beste av alt: Jeg hadde fortsatt energi igjen da jeg var ferdig, slik at jeg orket å gå en tur i det fine været.

Det var så deilig! Ja, og til og med så varmt at shortsen var akkurat det rette antrekket.

Men, vinteren nærmer seg. Nå er brøytestikkene på plass!

Da jeg kom hjem igjen, var det på tide å ordne middag og å hoppe i dusjen. Ja, for mens ungene og husbonden var på speideren, møtte jeg en venninne for kveldsmat i byen. Det var så utrolig hyggelig, og vi var enig i at det ikke måtte bli for lenge til neste gang. Det blir nemlig fort både uker og måneder mellom hver gang, for det er ikke bare, bare å få kabalen til å gå opp bestandig – samtidig. Tenk i gamledager, da vi var unge og leksene var vår største forpliktelse; da var vi sammen med vennene våre hver dag!

Siste dag med sommervær?

Onsdag var det minst like fint vær som tirsdag. Jeg hoppet på ny i shortsen og kom meg ut.

Kjøkkenhagen ble ferdig dagen før, så denne formiddagen stod drivhuset for tur. Med favorittpodcasten (OK, jeg hører bare på én eneste, men den, da) på øret og sola som varmeovn, gikk arbeidet som en lek. Jeg skal vise resultatet over helga.

Det har nesten ikke kommet ringblomster her i det hele tatt i sommer, men de siste få som var, plukket jeg i en bukett og tok med inn. Mon tro om det ikke er årets siste blomsterbukett som jeg har kunnet plukke selv. Det er alltid like vemodig, syns jeg.

Vipps, så ble det ettermiddag onsdag også. Veslebonden hadde med seg en skolekamerat hjem, så vi var fem ved middagsbordet. Akkurat som i gamledager, det også. Det var veldig hyggelig med besøk, og så fort middagen var spist, forsvant de to store sammen med veslebror og nabojenta til ælva med fiskeutstyr på slep. Fisking har blitt høstens store hit.

Like gøy kunne ikke husbonden og jeg ha det, men det var likevel hyggelig å møte flere andre foreldre ved skolen til et FAU- og klassekontaktmøte hvor vi planla for hyggelige aktiviteter for ungene våre utover skoleåret. Skolen er kanskje liten, men det er utrolig hva vi får til likevel!

Hei, høst

Torsdag var det slutt på sommeren.

Vi våknet til øs-pøs, og mer skulle komme. Ikke noe shorts i dag, nei! Faktisk begynte fyringssesongen på torsdag. Utover ettermiddagen var det så huskaldt at ikke å fyre ikke var et alternativ. Det snur fort, men ingen skal i alle fall ikke komme å si at vi ikke utnyttet sommeren i år! Med shorts helt fram til fyringssesongen tok til.

Torsdag var for øvrig en dag som ikke gikk til så mye annet enn å puslerusle inne. Jeg ryddet med fredagens helgevask som mål, og lagde dessert.

Apropos gamledager liksom; det var endelig både tid og – aller viktigst – overskudd til en ny rett i Prosjekt Henriette. Du finner den forresten HER, hvis du har lyst på en god og enkel eplekakedessert.

Helg som i gamledager

Fredag fikk jeg helgevasken unna.

Det var så deilig med helgerent hus igjen. Ikke minst at jeg fikk hele helgevasken unna på tiden som i gamledager, før operasjonen, slik at jeg hadde mer igjen av dagen etter at det var gjort.

Husbonen og ungene skulle på speidertur, så det var bare Rasmus og meg hjemme. Det var usedvanlig stille og rolig.

Vi har ikke gjort så veldig mye i helga. Rasmus har for det meste ligget på sofaen. Jeg fikk ånden over meg og tok en runde med vaskekluten i gamlestua. Ikke at det stod så veldig dårlig til der, men det var likevel fint å få tatt en runde før vi skal bruke den litt mer utover høsten nå. Utover det har det i grunnen ikke skjedd stort.

I formiddag kom speiderne hjem igjen etter en fin speidertur. Slitne og skitne, men ellers i god stand. Vaffelfatet stod klart da de kom hjem. Med havregryn, uten sukker, fikk det duge som lunsj.

Ja, og det var vel egentlig uka på Fjellborg oppsummert. Den har nesten vært som i gamledager, med utearbeid, skauturer og vafler på en søndag. Nå gjenstår det i grunnen bare å slenge seg på sofaen og lade for uka som kommer. Og mens vi gjør det, så kan jo du lure: Er det en tomat eller er det en appelsin? Veslebror og jeg vet i hvertfall vi tror!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg