Puste ut

Hvorfor er det alltid slik at uka etter høstferien er den mest hektiske? Denne helga skal jeg bruke til å puse ut – i all min alensomhet. Ja, også Rasmus, da.

Etter oppskriften

Hvert eneste år skjer det samme: Uka etter høstferien er superhektisk! Hva i alle dager kommer det av?

Min teori er at høstferien kommer litt brått på. Fordi alt liksom skal gå seg til etter sommerferien – og det tar jo gjerne litt tid – har vi knapt kommet i gjenge før alt settes på vent igjen. Da hoper det seg opp. Med oppstartsmøtene vi skulle ta «bare det roer seg litt», den kaffen som måtte vente til etter høstferien fordi det uka før var så mye å styre med og alle var bortreist til ulike tider i selve ferien.

På toppen av dette har vekkerklokka kommet på jobb igjen etter en ukes fri, og som om ikke det var nok: Det er mørkt om morra’n når vi står opp. Mørkere enn det var for en drøy uke siden. Det kjennes unektelig litt tungt ut, og når energien liksom ikke tar seg opp til normaltid, så føles det som om man er bakpå allerede fra start. Når skal vi egentlig få puste ut?

Med blikket på helg

Slik har uka vår vært. I korte trekk. Ingenting av det som har stått på kalenderen har hatt et negativt fortegn, men i går begynte jeg å kjenne på at energien var på vei mot minussiden. Det er noe med summen av alt, og innimellom alle må og bør, så skulle en jo liksom fått gjort noe også! Av hverdagslige ting.

Nå har jeg imidlertid fått hentet meg litt inn igjen. Det hjalp med en helgevask av huset. Det gjør alltid det når skuldrene har blitt litt for høye. Jeg opplever det nærmest som en slags mental omstart. Som om jeg kan puste ut, litt lettere.

Ja, og helga har liksom vært målet for oss alle denne uka. Av ulike grunner, kanskje, men helg er helg. Ungene har gledet seg forferdelig, kjempemasse til speidertur. Med speiderlederen – her bedre kjent som husbonden – på slep, forsvant de ut døra her i ettermiddag, klare for en helg med speideraktiviteter og moro.

Puste ut

Her hjemme er det dermed bare meg igjen. Ja, også Rasmus. Han er alltid litt ekstra nær når de andre er vekk. Om det er fordi han er seg bevisst sin rolle som husets mann i de fire andres fravær, eller om han rett og slett bare nyter at det er litt ekstra stille er uvisst. Uansett dilter han etter, dag og natt.

Jeg har bestemt meg for å bruke helgen til akkurat det en helg er ment for: Å puste ut. Ikke på en slik måte at jeg skal ligge pal på sofaen fra nå og til skittentøyet kommer hjem på søndag sammen med speiderne, men jeg skal ta ting som jeg lyster og orker. Etter innfallsmetoden og puslerusle-filosofien.

Lurer du på hva det er å puslerusle?
Jeg forteller om det HER

Sånne helger elsker jeg, så denne skal jeg virkelig nyte. Ikke for at resten av familien er ute av huset, men fordi helga er helt tom. Slik at jeg riktig kan puste ut. Det gledes.