Høstferien 2026 i bilder

Så var høstferien 2026 over. Før vi tar fatt på hverdagen i morra, må vi mimre litt. Sikre at minnene er skikkelig festet, slik at vi har nok drivstoff fram til neste gang.

Hva skjedde med høstferien 2026?

«Åh, jeg gruer meg til i morra tidlig», sa jeg til husbonden i morges da vi stod og smurte oss frokost. «Hvorfor det?» «Fordi jeg har vridd døgnet akkurat nok denne høstferien til at det blir tungt å stå opp i morra når det er mørkt ute», forklarte jeg. På de fem dagene i London klarte jeg, forunderlig nok, å programmere kroppen på London-tid. Ti om kvelden i London er elleve her. Det betyr også at sju om morra’n der er åtte om morra’n her. I morra må jeg opp litt før seks – London-tid.

Men, før hverdagen kaller: La oss ta et tilbakeblikkk på høstferien 2026. Når jeg vet at en tøff start venter i morra, så trenger jeg liksom å feste minnene fra denne uka litt ekstra. Du vet, liksom for å sikre at jeg har nok drivstoff til neste gang det er noe annet enn hverdager.

Ja, og høstferien 2026, den sitter jeg egentlig med en ørliten følelse av å ha blitt snytt for. Det er jo helt uhørt, så mye vi har opplevd! Men, jeg tror det handler mest om at vi har opplevd noe annet enn vi pleier i høstferiene våre. Faktisk har vi bare hatt én eneste dag hjemme, alle sammen, og det har nok gjort sitt til at høstferien liksom ikke føles helt … ekte ut.

Mot Norge

Men, hva har vi så gjort i høstferien 2026? Først og fremst har vi jo vært i London. Der har vi besøkt veslekæll, som for tiden går på skole i Englands hovedstad. Du kan lese mer om første del av turen vår HER. Mandag og tirsdag skrev jeg utførlig om HER.

Så, da var vi kommet til onsdag. Vi hadde satt klokka på halv seks. En halvtime senere var rommet tømt, vi var klare for frokost, og siden gikk turen til nærmeste bussholdeplass. Vi tok buss til London Liverpool Street, og derfra tok vi tog videre til Stansted flyplass.

Vi var på plass nøyaktig de timene før en flyavgang som man skal være. Likevel hadde vi faktisk ingen tid til overs før boarding. Det kan muligens ha reddet hele flyturen for min del, for jeg rakk ikke å reflektere stort over det som ventet. Alle kreftene gikk til å komme seg fram i stedet for å være redd, og før vi visste ordet av det, var vi i lufta.

Veslebror brukte tiden på flyet til å oppdatere nettbrettet litt. Jeg klarte ikke la være å le da jeg så hva han holdt på med, men lurte samtidig på hva i alle dager de bak oss måtte tro om ungen. Kan hende var det hele egentlig bare et uttrykk for glede over å komme seg hjem til hverdagen? Du kan ta gutten ut av bygda, men ikke bygda ut av gutten, si.

Bildet stammer fra veslebrors første møte med slakt for fire år siden.
Du kan lese mer HER

Etter en flytur – som for min del gikk over all forventning – landet vi omsider på Landvetter, Göteborg. «Endelig hjemme», utbrøt vi, og var skjønt enig i at Sverige, det er hjemme. Selv om vi bor i Norge.

Et skifte i høstferien 2026

Borte bra, men hjemme best.

Jeg har blitt veldig glad i England på de to besøkene vi har hatt dit nå. Det er likevel én ting jeg savner veldig når vi er der: Kaffe! På det punktet er britene helt ubrukelige, så sant du ikke gå på et kaffested à la Starbucks eller liknende, men svart kaffe får du likevel ikke.

Vi kom hjem akkurat i tide til Peppa Gris. Litt deilig, enkelt Barne-TV uten masse stimuli. Det var akkurat det vi trengte da, veslebror og jeg, etter en lang reisedag.

Ja, for det var nemlig bare vi to som kom hjem! Husbonden måtte rett videre på jobb (!) da han kom hjem, og akkurat da betød jobb en tur til Espa. Veslebonden ville gjerne være med pappa på jobb, så da ble det sånn. Først nærmere halv ett på natta kom de hjem.

Dermed hadde jeg TV-stua for meg selv den kvelden, og jeg skal innrømme at der ble jeg. Jeg var sliten etter en lang dag på reisefot. Tankene var likevel igjen i Storbritannia, og det var nesten ikke til å unngå heller. Landskampen mellom Norge og Wales var et stort tema i sportssendingen, og i Cardiff, hvor kampen skulle spilles, der var jo veslekæll på klassetur! Faktisk var han og klassen hans på kampen dagen etter.

Jording

Torsdag våknet vi til et strålende vært. Den ene dagen i høstferien 2026 som vi hadde hjemme sammen, var vi jammen heldig med været!

Shorts i oktober? Det skulle jo ikke være mulig, men det var det faktisk. Det var til og med varmt!

Med god hjelp fra guttene, tok jeg et godt tak i både kjøkkenhagen og drivhuset. Jeg skal vise dere mer til uka hva som har skjedd. For nå kan vi fastslå at det var utrolig deilig å holde på der ute igjen. Jeg virkelig nøt all skitt og jord og smuss og sand. Det var rett og slett skikkelig jording!

Ekstra lenge kunne vi holde på også, for middagen hadde allerede bestefar tatt hånd om for meg. Da vi kom hjem onsdag kveld, stod det nemlig to bokser med gryterett og en bolle med middagsris og ventet på oss. Vi gikk glipp av et familieselskap mens vi var i London, men ikke maten! Siden det bare var veslebror og meg som kom hjem i folkelig tid på onsdag, sparte vi middagen til torsdag. Det var så deilig bare å kunne varme den opp og slippe å tenke på noe annet!

Høstferien 2026 ved veis ende

Torsdag kveld reiste ungene til besteforeldre og kom ikke hjem før i formiddag. Dermed fikk jeg liksom litt følelsen av at høstferien 2026 var ved veis ende allerede på fredag. Det var jo ingen her på formiddagen, og det minnet aller mest om en vanlig hverdag.

Jeg fikk likevel tiden til å gå ved å gyve løs på lappehaugen. Motivasjonen jeg hadde for det, kan du lese HER.

Jeg fikk samtidig ånden over meg og satte en gjærdeig som ble til kardemommeboller. Det meste gikk i fryseren, men husbonden og jeg tok oss et par hver til eftaskaffen.

Gårsdagen gikk vel egentlig i samme takt. Husbonden holdt på med noen prosjekter ute og jeg fortsatte med lappehaugen inne.

Til lunsj lagde jeg vafler, og da de var ferdige ringte jeg opp husbonden. «Vil du ha vafler?» «Det var et dumt spørsmål.»

Etter frokost i dag, gikk vi oss en tur i skauen etter sopp. Da vi kom hjem var ungene kommet hjem igjen. Ja, og med det så var plutselig høstferien 2026 over. I morra er det altså på’n igjen, og kalenderen viser ingen kjære mor her i gården. Jammen er det godt vi har hatt ferie denne uka, si!

I dag kom det nytt nyhetsbrev fra Hverdagen på Fjellborg. Sosiale medier var tema. Vil du også ha det?
Meld deg på HER – til og med tirsdag ettersender jeg dagens brev til nye abonnenter

Annerledes har den vært, denne høstferien, men du og du for en ferie det har vært også! Nå venter vi bare på veslekælls høstferie, så kan vi ha litt ferie igjen. Men fram til det? Hei, hverdag!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg