Aprilminner
Før vi gyver løs på festen mai, har jeg lyst til å ta et tilbakeblikk på april. Hvilke aprilminner har vi fått og kan se tilbake på når høststormene raser?
En favoritt
Jeg har alltid holdt april for å være en av favorittene mine. Det er så mye som er fint i april. Lukta av jord, grønningen i li og hei, linerla, blomstene som dukker opp, unger som leker ute. Lista er lang.
En liten liste over aprilgleder har jeg forresten allerede laget.
Du finner den HER
Nå har vi akkurat lagt april bak oss. Foran oss ligger mai, full av fest- og fridager. Ja, dét begynte jo allerede i går med en frifredag. Men, før vi slår ut håret helt, har jeg likevel lyst til å dvele ved det som ble årets aprilminner.
Hva vil vi huske og se tilbake på når høststormene uler rundt husveggene og blomstervasene står vel forvart i skapet?
Aprilminner
La oss ta det siste først: Alle blomstene!
Huset har nærmest bugnet av blomster. Vaser, eggeklass, kopper og melkeglass – alt har vært fylt av skogsfiol, hvitveis, hestehov, bekkeblom, løvetann og gullstjerner. Veslebror har plukket hundrevis av dem, jeg kanskje halvparten.
Skolefesten vi hadde for skolen vår. Vi har kjempet med store hjerter og gode argumeter i lang tid. 16. april gikk flagget til topps flere steder i bygda vår: Den vesle grendeskolen vår er for lang tid framover fredet. Påfølgende lørdag holdt vi stor fest i gymsalen på skolen – bygdas hjerte.
Et annet aprilminne verdt å huske, er at jeg tok lappen. BE er i boks!
Veien dit skrev jeg om i et eget innlegg.
Du finner det HER
Dager som dette. Det er også aprilminner. Av den sorten som varmer litt ekstra, bare derfor at de gjør det.
I samme åndedrag må vi også nevne turer ved ælva. Det hører april til.
At jeg fikk meg en liten Scania-tur vil jeg også leve lenge på.
Av årets aprilminner sitter vi også igjen med en fin uteplass. Mye takket være gode venner som stiller opp og hjelper til. Venner som heldigvis ikke bare er en del av minnene, men som vi også kan mimre tilbake sammen med til høsten.
Uteplassen er allerede godt i bruk. Det har blitt mange kaffekopper og leste sider her. Mye takket være denne senebetennelsen, men den vil jeg helst stryke fra minneboka.
Og endelig: Husbondens 40-årsdag som vi feiret på onsdag.
Gjemt, men ikke glemt
Ti hyggelige, glade aprilminner. Dager og små og store opplevelser som er gjemt i minnet for å kunne oppleves igjen når det trengs.
Nå er vi klare til å se framover mot mai. Det er mye greier på programmet utover, så det blir nok mange maiminner å samle på også. Så langt har det vært temmelig rolig, men ikke hver dag kan være en fest heller. (Heldigvis!)
I morra skulle det egentlig ha kommet et nytt nyhetsbrev fra denne kanten. Venter du på det, må jeg på forhånd få be om tilgivelse for at det uteblir denne gangen. Jeg har bruksforbud på den betente høyrearmen min, og for ikke å få belastningsskader (!) på den venstre må jeg begrense skrivearbeidet mitt noe om dagen. Da blir det bloggen som vinner. Jeg håper på forståelse for det, og lover å komme sterkere tilbake i innboksen din så fort som råd er!
Ja, og med det tror jeg vi runder av, jeg? Takk for i år, april. Nå er det din tur, mai!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
