Vintertøy og tjukke sokker

Det skjer noe i lufta om dagen. Høsten er her, og med den kommer kaldere dager. Denne uka har jeg ett mål: Å se over familiens vintertøy.

Årstidslimbo

I dag tidlig viste gradestokken ti utendørsgrader. Det kryper stadig nedover. Veslebror kom like fullt ned på kjøkkenet ikledd shorts og t-skjorte.

«Du skulle ikke ta på bukser, da? Det er ikke så varmt ute i dag.»
«Nei. Det går bra.»
«Er du helt sikker? Ta en tur ut på trappa og kjenn etter.»
Veslebror gikk ut, men stod fortsatt på sitt da han kom inn igjen.
«Det går bra, men jeg kan ta på en genser.»

Jeg kjørte en to sekunder lang, indre diskusjon. «Nei, denne kampen velger jeg ikke», konkluderte jeg. For det første har jeg unger som praktisk talt aldri fryser, og de er i tillegg flinke til å regulere klær og temperatur selv. For det andre, så lærer de i grunnen ingenting av at jeg tvinger på dem bukser og jakker. Noen ganger tar de mammas gode råd, andre ganger – som i dag – ikke. Dessuten, så går jeg jo selv fortsatt i shorts, så hva har jeg egentlig å stille opp med?

Med det sagt, så står vi ved et skille nå. Det er tosifret temperatur, men ikke lenger varmt. Shorts, ja, men t-skjorte? Nei. Det er alltid genser. Jeg vet imidlertid at når vi har kommet så langt som nå, halvveis i september, så er det kun snakk om dager før shortsen er brukt for siste gang i år.

Vintertøy

I slutten av neste uke går vi til høstferie her hvor vi bor. Jeg får det ikke helt til å stemme. Det er som om hodet ikke henger helt med. Kanskje fordi jeg var i et slags vakuum av tid akkurat da sommer gled over i høst i år?

Likevel vet jeg at når høstferien kommer, så er ikke morgener med luer, pannebånd og refleksvester langt unna. Heller ikke tjukke sokker og strikkagensere. Det er i grunnen bare et tidsspørsmål.

Derfor har jeg satt meg ett mål for denne uka: Det er å gå over familiens vintertøy. Fortrinnsvis ungenes, selvsagt, for det er jo de som vokser. Stillongsene mine er fortsatt lange nok på bena, og vottene jeg har hatt siden barneskolen (!) er fortsatt varme. Husbonden bruker knapt vintertøy. I høyden leverer han et par raggsokker til stopping i løpet av vinteren.

Da er det verre med ungene. Både veslebror og veslebonden har strukket seg mange centimeter siden sist vinter, så sannsynligheten for at fjorårets vintertøy passer dem, er forsvinnende liten. I løpet av uka skal de få prøve seg gjennom hver eneste jakke, hver eneste boblebukse, og samtlige par votter. Ja, for ikke å snakke om ullundertøyet! Det må nok gjøres noen innvekslinger innbyrdes i klesskapene og i kleskassene på kottet.

Når jeg likevel sitter her

Jeg skal også gå over alt tøyet og se etter huller og behovet for reparasjon. Vanligvis gjør jeg alltid det på våren, men da vinter ble til vår og senere sommer i år, stod vi midt i konfirmasjonsforberedelser. Ingen tenkte på om stillongsene fra i vinter hadde hull på knærne da.

I en skuff på vaskerommet ligger dessuten en diger bunke enslige sokker. De ligger ikke der fordi maken er rotet bort, men fordi de har hull som lar seg reparere. Jeg sorterer fortløpende når jeg vasker klær. Innimellom tar jeg et jafs og stopper og reparerer. Det tenkte jeg at jeg kunne gjøre nå som jeg likevel sitter her. Akkurat nå ligger det nemlig aller flest ullsokker i den skuffen, og de trenger vi ganske snart.

Det er utrolig kjedelig å reparere tøy. Trenger du motivasjon?
Ta en titt HER

Det føles litt feil å sitte her og snakke om vintertøy når jeg fortsatt går i shorts, men faktum er jo at vinteren nærmer seg med stormskritt. Da gjelder det å være forberedt. Det er for sent å oppdage at vinterjakka er for liten når den første snøen har falt. Og er den for liten, så er det dessuten nå, tidlig på sesongen, at det er størst sannsynlighet for å få tak i en i riktig størrelse som ungen attpåtil liker!

I fjor, omtrent på denne tiden, skrev jeg et innlegg med en liten sjekkliste over alt jeg gjør når jeg går over vintertøyet. Du kan jo ta en titt på den HER. Har du alt i orden? Det er godt for alt som er unnagjort.

Ja, og med det, så tror jeg jammen jeg skal sette i gang med det samme. Passer fjorårets Cherrox?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg