Hermetiske pærer – oppskrift
Hermetiske pærer. Det lyder litt nostalgisk, syns du ikke? Hermetiske pærer er en smakfull klassiker. Jeg gir deg oppskriften, om du vil prøve selv.
Bergamottpærer
I frukthagen her på Fjellborg har vi et stort tre med bergamottpærer. Bergamottene er små og runde og kan minne litt om epler av utseende. Treet bærer godt med frukt, og pærene henger nærmest i klaser.
I år bar det usedvanlig godt. Da jeg spurte bestefar til råds om hva jeg kunne bruke årets avling til, var han klar i sin tale: Du må lage hermetiske pærer.
Gode minner
Det hadde alltid mammaen hans laget. «Hun la dem ned, slik at vi hadde til godt utover vinteren.» Med fem barn i harde krigsår, kan jeg bare forestille meg hvilken fest det må ha vært å hente fram et glass med innlagte, ja, eller hermetiske pærer, da.
Min oldemor døde allerede i 1960, så det er lenge siden hun la pærer på glass. At det var en av favorittene i barndommen, var imidlertid ikke vanskelig å gjette: Bestefar snakket svært varmt om hermetiske pærer da barnebarnet bad om råd.
Og han har jo rett, for hermetiske pærer er godt.
På jakt etter hermetiske pærer i gamle kokebøker
Å legge ned frukt er imidlertid ikke det husmødre driver mest med i 2020. Jeg måtte grave godt i stabelen med kokebøker for å finne oppskrifter på den slags.
Også Vi som koker elektrisk fra 1944 kom til nytte igjen, og her ble hermetisering grundig beskrevet. Et par andre klassikere hadde også noen ord om både pærer og hermetisering, men pærene har absolutt ikke fått mye plass i norsk kokeboklitteratur. I hvertfall ikke i den jeg har tilgjengelig her på Fjellborg.
Med inspirasjon fra både førtitallet og egen kunnskap om det å legge ned mat for bevaring, kom uansett pærene på glass. Godt ble det jammen også. Jeg deler derfor oppskriften med deg her, så kan jo du også lage hermetiske pærer og nyte en nostalgisk dessert:
Oppskrift: Hermetiske pærer
Du trenger
Pærer
Sukker
Sitronsyre
Skrell de pærene du har for hånden. Del dem i to og fri dem for stilk og kjernehus. Et snitt på skrått inn fra hver side, slik at snittene møtes i en trekant, er effektivt og fjerner kjernehuset enkelt.
Legg pærene i en kjele med lokk eller liknende. Ha over kaldt vann tilsatt sitronsyre. Bruk 1/2 ts per liter vann. Dette gjøres for at pærene ikke skal bli brune mens du skreller resten.
Kok pærene møre i 2-3 minutter i en sukkerlake laget på 4 dl sukker og 1 ts sitronsyre per liter vann. Hvor mye lake du trenger, må du beregne ut fra størrelsen på de glassene du bruker.
Ha så pærene over på rene, steriliserte glass. Gi sukkerlaken et oppkok slik at den er ordentlig varm. Hell den over pærene til glasset er fullt. Sett på lokket og avkjøl.
Av skall, kjernehus og de pærene som ikke egnet seg til hermetisering, lagde jeg pæresaft. Jeg brukte saftkoker, som beskrevet i Safteskolen.
Hermetisering
Hermetiserer du på «vanlige» syltetøyglass, setter du på lokket, strammer til og snur glasset opp ned med det samme. Når glasset er avkjølt, vil lokket ha trukket seg ned på midten og glasset er lufttett.
Jeg la imidlertid pærene mine på Norgesglass, og da er prosessen en litt annen. Da jeg hadde fylt glasset, la jeg på gummistrikken og glasslokket. Deretter satte jeg på metallringen. Den skrudde jeg helt på, og deretter en halv omgang tilbake. Da får luften som er i det varme glasset slippe ut når innholdet avkjøles. Når glasset var halvt avkjølt, strammet jeg til ringen igjen, og satte til sist glasset opp ned.
Har gummistrikkene til Norgesglassene dine blitt harde, kan du forsøke å legge dem i litt salmiakkvann. Da skal de bli gode som nye.
Gode råd når du skal lagre mat
Når du skal legge ned og lagre mat, kan også disse sidene være verdt en titt:
Rydding, utstyr og sterilisering
Åtte tips og råd for valg av emballasje
Her har jeg skrevet litt om både sterilisering og valg av emballasje. Det er nemlig ikke uten betydning hva du velger å lagre maten i!
Da jeg lagde hermetiske pærer, tok jeg utgangspunkt i hva som ville være passende porsjoner da jeg valgte emballasje og størrelse på glass. Hvor mange skal spise dessert? Hvor mye spiser vi?
Hermetiske pærer: Gode minner i arv
Det var rikelig med pærer i år. Derfor ble det også mange glass med hermetiske pærer. Nå står de klare i matboden og bare venter på at vi skal spise dessert. Sammen med litt vaniljesaus og en kaffitår, blir det alle tiders!
Noen glass har jeg også holdt av til julegaver. Du kan jo gjette hvem som skal få de?
Jeg er glad for at bestefar foreslo å hermetiseres pærene. Ikke bare er det godt, men jeg syns også det er en fin tanke at de gode minnene kan gå i arv. Ja, for en vakker dag er det kanskje noen andre kællær som kan fortelle om de pærene mammaen deres la på glass og serverte når det skulle være litt ekstra godt etter middag.
Vel bekomme!
Vi hørs!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
7 Comments
Hildegunn Hegna-Fagervik
Får nesten vann i munnen når jeg leser dette. Vi hadde også hermetiske pærer som dessert når jeg vokste opp. Får jeg tilgang på pærer til neste år så skal dette testes.
Patricia W
Bestemor har laget pæreskiver i sukkerlake hvert år 🙂 Hun tynnet ut væsken med vann og laget en slags pæresaft/drikk som var fast tilbehør til middager gjennom hele vinteren. Og i bunnen av glasset var det alltid noen skiver med pære, så vi gledet os til den siste slurken hver gang 🙂
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback: