På marked med Hverdagen på Fjellborg

I går var det marked i bygda. Gode krefter stelte i stand. Jeg hadde stand. Hvordan var det, egentlig? Blir det flere markeder på meg?

For bygda vår

Vi bor i en liten bygd. «Gokk» kaller byungdommen det, og det kan de saktens ha rett i. Det er ikke en naturlig møteplass akkurat for de som ikke bor her.

For oss som bor her, derimot, har vi en veldig fin møteplass. Det er skolen vår. Den lille, kjære grendeskolen vår. Der leker ungene sammen etter skoletid, ungdommene sparker løkkefotball og ikke sjelden har jeg sett voksne slå av en prat i skolegården også når de er ute og går tur.

I hverdagen og til fest har vi skolen som samlingssted, og den er selve hjertet i bygda. Det er ikke bare skolen til barna mellom seks og tolv; det er skolen vår.

Og også på og for skolen vår ble det i helga arrangert et flott marked. Vi lever jo med nedleggelsesstyggen på ryggen – som så mange andre med små skoler rundt om i bygde-Norge også gjør – og gode krefter i bygda stilte i stand for å vise hva som egentlig rører seg i bygda vår. Hvorfor vi trenger hjertet vårt.

På marked

Som bygdas birøkter ble jeg spurt om å delta på markedet. Hva hadde vel et marked vært uten litt honning? Ekstra stas blir det jo selvsagt når honningen er for ureist å regne for mange av de som kommer på et sånt marked. Opptil flere av dem som kjøpte honning fra biene på Fjellborg i går, hadde antakelig hatt besøk av de små matprodusentene i løpet av sommeren.

I tillegg til honning, hadde jeg også med meg ringblomstsalve og bivokslys. Gult skulle det være!

Også eggeplommene til eggene fra damene på låven. Alle de elleve rammene med egg jeg hadde samlet opp for å ha med på markedet forsvant. Enda godt jeg hadde gjemt unna noen av Kosehønas egg så vi hadde til eget bruk i dag.

Noen glass med sylteagurk etter Fjellborgs egen oppskrift hadde jeg også tatt med til den lille salgsboden min. Ikke et eneste ett var igjen da markedet var ferdig klokka 17. I tillegg hadde jeg tatt meg noen hjemmeheklede handlenett og kjøkkenkluter jeg hadde liggende.

Ja, for ikke å glemme en konkurranse med så flotte premier, sponset av Plantehallen Sarpsborg, at jeg nesten hadde lyst til å vinne dem selv! Alle som meldte seg på nyhetsbrevet til Hverdagen på Fjellborg var med i trekningen av to poser fylt med jord, hageredskaper, dyrkesett og tomatgjødsel. Tusen takk til Plantehallen som var så rause. Og selvsagt også til alle som meldte seg på nyhetsbrevet! Det neste kommer på søndag.

Nyhetsbrevet kan forresten du melde deg på også. Konkurransen var bare for markedet, men jeg lurer nå på om ikke vi må finne på noe for alle som er meldt på nyhetsbrevet mitt før jul. Hva tror du? Du melder deg forresten på her:

Og vil du lese mer om hva du kan forvente deg i nyhetsbrevene fra Hverdagen på Fjellborg?
Ta en titt HER

En sjelden gang

Det var gøy å delta på marked i går. Særlig fordi varene jeg hadde med fra Fjellborg var så populære! Av honningen har jeg i skrivende stund bare én eneste flaske igjen – av hele årets honningproduksjon!

Likevel er ikke marked noe jeg driver med. Jeg har ofte blitt spurt om å delta på ulike markeder og også hvorfor jeg ikke deltar på markeder. Jeg må da ha masse å selge med honning og egg og allting?

Og joda, det har jeg nok, men jeg mangler noe vesentlig: Overskudd av energi! Ja, og tid, for den del.

For helt spesielle anledninger, sånn som den i hjembygda i går, er det klart jeg blir med. Det var verdt det på alle måter, og jeg hadde en fin opplevelse. Jeg har også kost meg med forberedelsene i forkant, men er samtidig veldig bevisst på hvor sliten jeg er i dag. Å skulle gjøre dette ofte, har jeg rett og slett ikke kapasitet til.

Imponerende innsats

Før man er klar for å åpne en salgsbod er det mye som skal på plass. Varene er jo det helt åpenbare, men på et typisk marked er det ingen av de varene som lager seg selv. Enten det er hjemmestrikk, småkaker, syltetøy eller hva enn du ser rundt på et marked; tenk på alle timene som ligger bak!

Så er det etiketter på det hele. Mange sløyfer kanskje det på en del, men som honningprodusent må jeg.

Og prising! Hvordan skal man gjøre det? Hva er en rettferdig pris? Hvor mye er kundene villige til å betale? Hvilken pris tar de andre utstillerne for tilsvarende varer? Har du prøvd å prise noe som helst før, vet du at det er vanskelig.

Når prisingen omsider er gjort, skal prisene synliggjøres. På min lille salgsbod var det også vesentlig å synliggjøre informasjon om en del produkter. Det er kjekt at en potensiell kunde selv kan lese hva ringblomstsalve er godt for hvis jeg står opptatt med en annen kunde. For eksempel.

Og apropos synliggjøring: Hvordan skal egentlig salgsboden se ut? Hva skal møte kundene? Skal du ha noe mer å vise fram enn bare varene? Smaksprøver? Reklame for andre ting?

Det er mye å tenke på! Er man på markeder stadig vekk er det klart at mye antakelig går av seg selv, men det krever likevel en imponerende mengde innsats for å kunne stille med en ålreit salgsbod. Har du tenkt på det noen gang, når du har besøkt et marked? Jeg tar i alle fall av meg hatten for alle de som gir oss andre noe å titte på og å kjøpe!

Markedet ble en suksess

Markedet i bygda vår ble en stor suksess. Skolegården vår var full av mennesker fra det åpnet til det stengte fire timer senere. Jeg skulle så gjerne ha gått rundt og tittet litt på hva alle de andre i bygda også driver med, men hadde fullt opp i min egen, lille bod. (Hvorav også få bilder fra det hele.) Jeg hadde nesten seksti betalende kunder innom, og så kom alle de som bare ville slå av en prat innimellom.

Veslebror var stolt og dyktig assistent. Uten hans kunnskap om bier, vet jeg neimen ikke om jeg hadde klart meg i går. Jeg hadde nemlig med en (tom) bikube i utstillingen min slik at de andre i bygda kan se hvordan biene egentlig bor. Det var det veslebror som sørget for å vise fram, for birøkteren hadde i alle fall ikke tid!

Brødrene og husbonden var fullt opptatt med speiderens utstilling. Veslebonden hadde i tillegg en vakt som vaffelsteker sammen med noen andre fra sin klasse. Jeg fikk akkurat huket tak i veslekæll lenge nok som vikar til at jeg rakk å kjøpe en plate. Den smakte himmelsk!

Tenk å bo på et sånt sted! Å få være del av en bygd med så mange gode krefter, som ordner i stand og får det til. Alle jeg snakket med var like imponert som meg selv, og jeg er så stolt, så stolt av bygda mi. Vi er mer enn bare «gokk». Vi er et samfunn det er godt å være en del av, hvor alle blir sett og hvor ting skjer. Og med et lite, men likevel stort hjerte som sentrum for det hele. Jeg håper at de som kom utenbygds fra i går også så det.

Og nå, nå skal jeg se de fire veggene i TV-stua, muligens en episode eller to av M*A*S*H (jepp) og legge bena høyt i sofaen.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg