Bonusferie og griseslakt

Uka som har gått har vært nesten som en liten bonusferie. Samtidig har det vært griseslakta som virkelig har fått fokus. Her er uka i bilder.

Ingen kjære mor

Om du trodde at mandagen her på Fjellborg utelukkende bestod av griseslakt, så kan jeg nå røpe at det gjorde den ikke.

Den begynte på et tannlegekontor. Sånn er det når man har en uke hjemme i Norge; da skal alt rekkes.

Veslekæll og jeg rakk til og med en tur på kafé, vi, før slakta! Det var ikke fullt så planlagt som tannlegetimen var det, men da vi måtte vente litt på en buss som kom fra Oslo, kunne vi jo like gjerne slukke kaffetørsten som noe annet. Vi rakk akkurat en cappuciono og en islatte før klassekameraten (som også var hjemme på ferie fra London) til veslekæll ankom.

Deretter bar det strake veien hjem til skauen og slakta. Det er en dag jeg har beskrevet ganske så detaljert allerede, så den hopper vi pent bukk over i dag. Du kan imidlertid lese mer HER, hvis du vil.

På verksted

Tirsdag morgen satt jeg på bilverkstedet og lurte på hva i alle dager jeg hadde tenkt på da jeg bestilte time til dekkskifte dagen etter slakt.

Og ja, det kan gjøres hjemme, men det er kanskje den ene tingen jeg faktisk sløser litt penger på, to ganger i året. Jeg er helt avhengig av å ha husbonden hjemme når det skal gjøres, kanskje særlig fordi han er en del sterkere enn meg, og han er jo nesten aldri hjemme! Da blir det verkstedet.

Jeg måtte forresten på verkstedet selv også, på tirsdag. Til fysioterapeuten min. Ja, for syns vi ikke at det var på tide at senebetennelsen i høyrearmen blusset opp igjen, da? Med slaktehelg i sikte, tok jeg ikke sjansen på noe annet enn å lære av tidligere feil her i livet. Jeg kom meg til behandling før det var gått fire måneder med smerte. Lurt, skulle det vise seg. Armen var slettes ikke bra.

Så lur var jeg ikke i januar!
Les mer HER

Og – da jeg var ferdig hos fysioterapeuten, bar det tilbake til bilverkstedet. De ringte nemlig ikke så lenge etter at jeg hadde reist tidligere på dagen, og bad meg komme tilbake. Det var noe med en bolt – som etter en litt grundigere undersøkelse viste seg å være et slitt hjulnav. Fortsettelse følger neste uke. Stønn.

Barn på landet

Til tirsdagen hører det forresten også med at jeg sendte veslebror av gårde med et griseøye på skolen.

Han var helt fra seg av begeistring over å få ha med noe så kult på skolen. Jeg får presisere at det var med lærerens tillatelse at et vaskeekte griseøye ble medbragt til skolen. Samtidig; det er vel fint lite som overrasker fra denne kanten, lenger. Den selvsamme læreren har vært med på slakt her tidligere med en klasse, den gangen hun hadde storebror som elev. Det er små forhold her på bygda.

Og storebror, han var opptatt på annet hold denne tirsdagen. Han har jo vært hjemme på høstferie, og det har nesten føltes som en liten bonusferie for oss andre også, med litt annerledeshet hele uka, unntatt tirsdag. Da var han sammen med venner, før han reiste på besteforeldrebesøk.

I mellomtiden passet jeg på å legge siste hånd på adventskalenderne til ham og fosterbroren. De er to norske som bor i samme hjem i England, og får én, får begge.

Bonusferie

Onsdag hadde veslekæll og jeg et ærend som passet godt overens med en kafélunsj.

Sist veslekæll og jeg spiste lunsj sammen på kafé, var vel kan hende da veslebonden fortsatt gikk i barnehagen og det bare var veslekæll som hadde ekte høstferie. Ofte skjer det i alle fall ikke, og hyggelig var det!

Etter lunsj, tok veslekæll toget til Oslo for å besøke to av klassekameratene fra London som bor der. Alle klassekameratene i Norge har jo skole på dagtid, så London-gjengen har nok syntes at dagene har blitt litt lange. Selv for dem har det jo blitt nesten som en liten bonusferie, selv om det for dem er den egentlige høstferien. De har jo hatt fri når alle andre har hatt hverdag!

Han passet imidlertid på å rekke hjem til middag. Det stod hjemmelagde kjøttkaker på menyen, og de hadde han selv bestilt – i begynnelsen av september allerede!

Etter middag var det min tur til å være på farta igjen. Jeg skulle på Sarpsborg Bibliotek og holde foredrag om Beredskap i bokhylla. Det var veldig hyggelig.

Da jeg kom hjem, satt han, veslebonden og veslebror i stua og så på Lars Monsen på Villspor og delte en pose popcorn. Guttastemning for speidergutter!

Bonusferiens bakside

Etter å ha sendt veslebror og veslebonden på skolen torsdag, gjorde jeg noe jeg så å si aldri gjør: Jeg satte kurs for Sverige!

Selvsagt med veslekæll ved min side. Jeg hadde aldri i verden reist om ikke det var for ham. Kall det gjerne bonusferiens bakside; jeg er ikke glad i å dra på svenskehandel. De gangene vi handler i Sverige, er det først og fremst fordi vi trenger påfyll av melkefrie produkter til veslebror. Der er det (dessverre) et helt annet utbud og prisnivå enn her hjemme hva melkefritt angår. Og, når det er tomt for Oddly Good, Oatly og Violife hjemme, er det alltid husbonden som drar. Men, hva gjør man ikke får femtenåringer som er hjemme på ferie og som kjeder seg litt når alle andre er på skolen?

Med det sagt, da, så hadde veslekæll og jeg det innmari hyggelig på handletur. Og det var gøy å handle godterier. Jeg har ikke vært i den store godtebutikken på Nordby på sikkert et par år, og hadde helt glemt hvor usannsynlig stor den er!

Da vi kom hjem fra Sverige, rakk vi akkurat en liten pust i bakken før vi skulle utpå igjen. Denne gangen for å besøke veslemor som ganske nylig har blitt storesøster til en ny tremenning. På vei dit mente veslebror på at jeg absolutt måtte ta et bilde til bloggen, for det var jo «så pen himmel». Som sagt, så gjort. Vi hadde en hyggelig ettermiddag hos fetteren min og familien hans. Før vi visste ordet av det var det kveld og hjem til kveldsstell for både store og små.

Slaktehelg

Fredag formiddag, mens veslebror og veslebonden var på skolen, dro veslekæll til besteforeldre. Alle skal sees på en kort, liten ferieuke. Hjemme skjedde det uansett ikke noe for ham. Vi hadde slaktehelgen foran oss:

Tre gris for over kjøkkenbordet her i en rasende fart. En stor takk til vår faste parterer som gjør at det går så fort! Skjønt, vi holdt på i enda to timer etter at han var dratt. Ingenting gjør seg selv en slik helg.

Jeg passet imidlertid godt på ryggen og tok sikkert dobbelt så mange benstrekk som jeg ellers ville gjort en slik helg. Gyngestolen i kroken på kjøkkenet ble hyppig brukt!

Hvilepauser eller ei; ingen skulle ta oss på tempoet! Allerede i går ble det laget leverpostei og medistermat. Det rekker vi sjelden før søndag når vi har slaktehelg. Hodesylte ble også laget, og da klokka var halv ti i går kveld, smatt jeg i dusjen. Da var alt som ikke skulle ligge i saltlake eller kjøles ned (les: pulled pork) i fryseren, kjøkkenet vasket og slaktehelga så å si over. Vi snakker rekord!

Bonusferien over

Det skal sies at vi nok stod litt ekstra på både fredag og i går for selv å kunne kjøre veslekæll til Gardermoen i morges. Høstferien – og dermed også bonusferien – var over, og han skulle tilbake til London.

Det var litt rart å vinke morna på flyplassen. Nå er det sju uker til vi sees igjen! Det er lenge, men ikke lenger enn at det antakelig kommer til å gå som et øyeblikk – både i London og her hjemme. Nå står jo juleforberedelsene for døren.

Jeg skal forresten innrømme at jeg hørte på julemusikk i bilen på vei hjem. Du vet, bare sånn for å kjenne litt på stemningen. Det er tidlig, men jeg klarer liksom ikke å stå i mot lenger når griseslakta er over. Det har blitt en slags markør: Sjølbergingssesongen er over. Nå er det bare juleforberedelsene, og så trår vinterdvalen til for fullt.

Jeg har forresten tenkt til å gå i dvale nå også. Jeg er helt skutt, kaputt etter denne uka. Det er for slaktas skyld, og kanskje særlig helga, aller mest. Men, å skulle fylle en hel liten bonusferie med aktivitet midt i det hele, har også krevd sin mamma. Skjønt, det har vært med den største glede! Det har vært så godt å ha veslekæll hjemme en uke.

Ja, og med det takker jeg for følget her på Hverdagen på Fjellborg for denne uka. I morra er det på’n igjen, og vil du være med, så heng på! Forresten, kjenner du noen som du tror kan ha glede av denne bloggen? Del den gjerne videre, det hadde jeg satt pris på!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg