Hverdagsbetraktninger

Mainøkler til lykken

En av de beste duftene jeg vet om, er duften av mainøkler. Da kan du jo bare tenke deg hvilken lykke det er når jeg får en stor bukett! Og – ei høne i fryseren.

Besøk av bestefar

I formiddag kom bestefar syklende. Han hang av seg hjelmen og kom tuslende oppover bakken her og styrte rett mot hønsehuset. Vi hadde nemlig en avtale, bestefar og ungene og jeg.

Vi skal jo, som kjent, slakte ut den ene hønseflokken her. Jeg har totalforbud mot alt som har med avlivning av høner å gjøre etter et (dessverre) hendelig uhell for to og et halvt år siden. Da jeg satte øksa i fingeren den gangen, var det enda seks høner igjen å slakte ut. Den gang kom bestefar meg til unnsetning på en noe … hvilket ord skal vi bruke … absurd måte.

Hva som egentlig skjedde med den øksa?
Det kan du lese om HER

Jeg stod der i finstasen, på vei til å synge i selveste Oslo Spektrum. Bestefar stod der i arbeidstøy og dro hodene av hønene. Kontrastene leve. «Sånn gjorde vi det i gamledager!» Ungene fikk jo selvsagt høre om dette, og har siden hatt veldig lyst til å se.

I dag kom bestefar, fikk ei høne og viste hvordan «vi gjorde det i gamledager». Det var med skrekkblandet fryd ungene overvar det hele. Det ble med to høner for i dag, for både bestefar og jeg hadde annet på programmet.

Tid for mainøkler

Det tok imidlertid ikke lange tiden før bestefar var tilbake igjen. Med en stor bukett mainøkler! Ja, eller stor er forresten ikke dekkende nok. En diger bukett var det. Til meg!

Jeg ble så glad! Mainøkler er en av de fineste blomstene jeg vet om, og blant favorittduftene mine finner du nettopp den av mainøkler. I de blomstene ligger det så uendelig mange gode minner og smil. Å få en diger bukett av bestefar i dag, gjorde virkelig dagen.

Han hadde plukket en bukett som han skulle ha med på grava til bestemor i dag også. Hun hadde nemlig hatt bursdag i dag og fylt 84 år om hun hadde levd fortsatt. Bestemor var også veldig glad i mainøkler, så det er klart at en bukett på grava måtte til.

Før bestefar syklet videre, gjorde vi en avtale om å slakte ut resten av hønene i løpet av neste uke. Siden gikk lørdagen sin gang videre. Med mainøkler på bordet, ei høne i fryseren og nye minner i små barnesinn. Livet på landet leverte i dag også.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics