Inn med et ekstra gear

Nå setter vi inn med et ekstra gear for sjølbergingssesongen og høsten og tar sikte på årets høydepunkt om få uker her på Fjellborg.

Etter den søte kløe

Kommer ikke den sure svie. Ikke i dag. Jeg skal ikke nekte for at jeg var mer enn en smule trøtt da Rasmus og jeg slo opp øya i hengekøya i morges, men jeg var forberedt for dagen. Ja, ikke bare dagen heller, forresten. Nå, etter høstferien, er det som om det skjer et lite taktskifte i høstarbeidet her på Fjellborg!

Nå må vi rett og slett legge inn et ekstra gear. Det må til, skal vi komme i mål med alt som skal gjøres her – på en gård som ikke er en gård – før sjølbergingssesongen får sin finale om vel tre uker. Da skal vi nemlig slakte gris!

Griseslakta er årets høydepunkt i sjølbergingssesongen her hos oss.
Bli med HER

Dette ekstra gearet handler ikke om at vi ligger bakpå for i år. Det samme skjer hvert år, og følelsen er den samme. Ikke stressende, trykkende. Nei, snarere er det spenning og forventning i lufta, ispedd litt glede over høsten i seg selv. I oktober er den på sitt vakreste.

Et ekstra gear og rakett i rompa

Samtidig som oktober er på sitt vakreste ute, kommer også trangen til å gjøre det lunt og hyggelig inne. Du vet; litt sånn redebygging. Det burde jo være absolutt siste prioritering når været lover godt ute, men det er jo også så fint med det ekstra gearet som settes inn etter høstferien: Det gir litt rakett i rompa.

Så, i morges, etter at ungene var sendt på skolen, tok jeg et par timer inne. Jeg fant fram golvteppene som har vært pakket bort mer eller mindre siden jul og la dem på. I alle fall i de rommene vi enn så lenge har tepper til. Vanligvis har jeg golvteppene av bare gjennom sommeren, men siden vi har stått midt i en renoveringsprosess har de vært av lenger enn normalt. Det gjorde det ekstra hyggelig å legge dem på plass igjen.

Noen bilder fikk jeg også hengt opp. Ikke for at det har så mye med høsten å gjøre, akkurat, men nå har vi endelig vegger å henge dem på igjen! Og det blir jo langt hyggeligere med noe på dem enn ingen verdens ting.

Høstarbeid

Etter lunsj gikk jeg ut i drivhuset. Du husker kanskje at det stod igjen litt rydding der? Nå er det gjort! Alle potter står på vinterplassene sine. Redskaper, vannslanger og alt annet utstyr er ryddet opp. Til slutt feiet jeg golvet for alt rusk og rask, og så kunne jeg huke det av lista.

Planen var egentlig å la det bli med det i dag, men det ekstra gearet gav også ekstra krefter, så jeg gikk like så godt løs på kjøkkenhagen med det samme. Der fikk jeg klippet ned de tørre humlene og ryddet det siste rasket. Nå gjenstår det bare å bytte jord i pallekarmene, men det tok jeg meg rett og slett ikke tid til i dag. Da hadde jeg nemlig måttet koble av og på en hel del utstyr på traktoren, og dessuten står båthengeren med båten vår i veien. Da hadde det gått masse tid uten at jeg hadde fått gjort det skapende grann.

Hva står egentlig på gjøremålslista for årets høstarbeid?
Det forteller jeg HER

I stedet gikk jeg inn på det vi kaller for låven og ryddet plass til utemøblene våre. Med god hjelp fra veslekæll fikk jeg både tunge bord og uhåndterlige sofaer inn under tak. Parasollen var også, til alt hell, tørr, så fikk jeg den med på det lille flytte inn-lasset i samme slengen.

Et ekstra gear gir ekstra behov

Mens jeg ryddet, satte jeg ungene i sving med å fyre bål. Det hadde de aller nødigst tid til, for de bruker hvert ledige minutt på å bygge tre etasjers trehytte, men de kan slippe omtrent alt de har i hendene om det er et bål som skal tennes. De er tross alt speidere.

Vi gjorde det lettvint til middag i dag, og tok en pølsepakke og noen pølsebrød som lå igjen her fra høstferien. Så fikk vi liksom ryddet litt i kjøleskapet også, uten å bare flytte «rotet» videre til fryseren. Kjekt, ikke sant? Og ingen ble nevneverdig lei seg for bålpølser på en mandag. Et ekstra gear gir også ekstra behov for gode, enkle middager.

Det siste jeg gjorde før kvelden kom sigende på, var å ta vekk vissen lyng og bøss fra plantekassa på trappa. Jeg erstattet det hele med litt granbar, årets avling av pyntegresskar og to ravnefugler som egentlig er fugleskremsel i kjøkkenhagen. Jeg syns imidlertid de passet godt inn med gresskarene på trappa, så de fikk lufte vingene litt. Noen kvister med gulnende ekeløv fant jeg også, men vi får se hvor lenge det holder seg pent.

Klar for siste innspurt

Innen jeg satte meg ned for å se Barne-TV med veslebror i kveld, var klokka på godt over 23 000 skritt. Høstarbeid er ikke for pingler, nei!

Men du og du så godt å kjenne kreftene jobbe i kroppen etter en litt lat og veldig deilig høstferie. Den lille ladepausen i månedsskiftet september/oktober gjør underverker for arbeidslysten. Det er virkelig som et ekstra gear settes inn, og det trengs.

Jeg måtte telle to ganger før jeg gikk med på at årets griseslakt ikke er mer enn tre uker unna. Det markerer på mange måter slutten på årets sjølbergingssesong. Når slakta er vel blåst, senkes turtallet og vi går i vintermodus. Ja, litt julemodus først, kanskje, men det som ikke er gjort av høstarbeid før slakta blir ikke gjort heller, som regel. Da er vi ferdig – på alle måter. Så, det gjelder å få det gjort nå.