-
Pannekakemandag
Så var det mandag. Igjen. Her på Fjellborg har hverdagen forsøkt å finne sin nye, vante form. Det går seg til, pø om pø. Dog skal det sies at jeg syns det har vært fryktelig stille her hjemme i dag. Veslebonden har ikke hatt for vane å gjøre for mye ut av seg, men han har jo liksom vært her likevel. Plutselig går jeg her alene i det store huset, og holder på med mitt. Ja, helt alene har jeg forresten ikke vært da. Nusse har jo flyttet inn for høsten, og vi har også fått et nytt familiemedlem som holder meg med selskap. Han skal dere få hilse på i…
-
Lysene på
Jeg var ute og handlet da jeg satt og tok en pust i bakken. Tankene mine ble brått avbrutt av en høytalerstemme som kunne forkynne at en sølvgrå Volvo stod med lysene på. Han leste opp registreringsnummeret, og gjentok beskjeden. «En sølvgrå Volvo står med lysene på.» Du låg og skalv av angst på kne og svetten rant som blod, og vennen du hadde med, dei sov i største ro. Dei svikta då du trengte deg, du hadde gitt dei alt, dei valde minste motstands vei og alle svikta då det gjaldt. Jeg tenkte for meg selv at i alle dager, men tenkte ikke engang ferdig setningen. Jeg visste ikke…
-
Slutt på sommerjobben
Jeg har jo mange ganger i løpet av sommeren gitt meg ende over det gode frukt- og bæråret, men nå går det unektelig mot slutten. I går gikk husbonden en tur med saksa i bringebær»åkeren» og tok høstsjauen. Alle årets bringebærbusker ble klippet ned, og nå står bare årsskuddene igjen. Bringebærbusker er nemlig toårige; det første året vokser busken opp, og det andre året bærer den. Derfor står det da også på tampen av sesongen dobbelt opp med busker, så da husbonden i går ryddet litt i rekkene, ble det plutselig veldig tomt og rart nede i frukthagen. Neste trinn på programmet nå, er å få hostet liv i jordfreseren,…
-
Barnehagestart
Her på Fjellborg er det for tiden lite som minner om hverdag, selv om det er nettopp det det er. Det er bare det at det er en ny hverdag. På mandag begynte veslebonden i barnehagen, og det er en hverdag som både veslebonden selv og ikke minst mamma’n syns at det er litt kronglete å finne seg til rette i, sånn på én, to, tre! I dag fikk jeg et spørsmål som fikk meg til å tenke litt, for vedkommende lurte litt på hvordan jeg syns det var at veslebonden hadde begynt i barnehagen. Jeg gruet meg jo veldig på forhånd, men om jeg liksom klarte å finne glede…
-
Det finnes visse unntak…
… her i livet. Da vi – bokstavelig talt – bare må slippe det vi har i hendene. Vi vet at det kommer, og vi vet sånn omtrentlig når; nesten på dagen, men ikke på timen. I dag tidlig fikk vi det første hintet, om at det store nærmet seg. Vi så det på vei til barnehagen. Det bekreftet mine mistanker fra sist gang jeg så langtidsvarselet også, at i løpet av uka… Veslebonden hadde akkurat våknet fra luren sin, og vi hadde rukket en liten tur ned i skjulet etter den ene traktoren, da vi hørte den lyden vi har gått og ventet på. Veslebonden stoppet opp, så mot…
Har du lest dette?
En liten halvtime, vær så snill
August var fylt av
Augustmålene – alt jeg aldri rakk
-
Kveldsro på Fjellborg
I kveld er det bare veslebonden og jeg som er hjemme på Fjellborg. Han er i seng for lengst, og jeg har i skrivende stund akkurat kommet inn fra fôringsrunden. Med kaffekoppen og stillheten i huset, er jeg fylt av en deilig ro. Jeg blir gjerne det, når jeg er alene her på kveldene, og har litt ekstra tid på kveldsrunden. Når ikke det er noe annet av husarbeid som venter på meg inne, og jeg ikke skal rekke noe mer den dagen. Da får grisene i bingen litt ekstra kos bak øret, og jeg kan stå der og se på hvordan de slafser i seg potetene som med tid…
-
Er det jeg som har glemt noe?
Nå føler jeg at vi er nødt til å stoppe opp litt her og snakke sammen. Ja, jeg vet at det er skumle ord, altså, men jammen er det skummelt å gå i vedskjulet før vi når midten av august også! Jeg klarer å finne sånn bortimot ingenting som er greit med akkurat dét. Det begynte allerede i formiddag, da jeg tok på ungene jakke. Jakke i august! Jeg kan’kke huske å ha brukt det selv i august, engang, og jeg selv måtte krype inn i skapet etter ullkofta. Jeg er glad i kofta mi altså, det er ikke det, men det er august! «Kan vi fyre opp?» lurte husbonden…
-
Augusttanker
Ja, så var det lørdag igjen, og jeg sitter og lurer på hvor uka har tatt veien. Jeg har også lurt litt på, denne uka, hvor sommeren har tatt veien. Omtrent i samme nu som jeg bladde om til august på kalenderen her, så skjedde det noe med været også, syns jeg. Ja, bli ikke sint på meg, men jeg syns faktisk høsten har lurt seg litt på plass allerede? De siste dagene har det blitt skarpere i lufta, og jeg som starter shortssesongen allerede i begynnelsen av april, har trukket i langbukse flere ganger denne uka, uten å lure på om det kunne bli for varmt. Gradestokken på kjøkkenveggen viser bare…
-
Det går unna
I dag har vi plutselig flippet nok en side i kalenderen. August. Ordet smaker av sensommer, morgendugg og varmt korn. Også sommeren, da, som akkurat begynte! Men, det gjør i grunnen ikke så mye, for jeg syns den tiden vi går inn i nå, er så vakker. Stemningsfull og koselig. Dessuten så nyter man det så mye mer, og tar i større grad vare på hver eneste godværsdag; de blir liksom så mye mer verdifulle, når man vet at det snart er over. Dagen på Fjellborg har vært fylt med mange gjøremål i dag. Søvn har vært ett av dem, etter en natt med heller mindre av den slags. Dere som…
-
Følg din egen kurve
Det har blitt sommerens refreng, stående vits og store irritasjonsmoment – ja, rene kinderegget, men uten det helt store overraskelsemomentet ved hvert nye utbrudd. «Urettferdig!» Fire og et halvt år gamle veslekæll bruker ordet for hva det potensielt kan være verdt i en hver sammenheng hvor det kanskje tenkes kan være at noen muligens skulle slumpe til å få litt mer – eller mindre – enn ham selv. Jeg forstår ham godt, for rettferdighet er noe vi alle ønsker, og kanskje særlig for egen del, men like fullt, så handler livet om mer enn bare rettferdighet. «Noen ganger må det synes urettferdig for at det faktisk kan være rettferdig,» husker jeg lærerne…
