Det tar form

Det tar form utenfor kjøkkenvinduene våre om dagen. La oss ta en kikk på Prosjekt Uteplass. Blir det no’ greie på’t? Er vi i rute?

Prosjekt Uteplass

«Skal hun bable om Prosjekt Uteplass nå igjen?» Ja, det skal jeg. Kort og godt: Det opptar mye av tiden om dagen, og det er en del av vårarbeidet på Fjellborg i år. Med andre ord så er det hverdagen, akkurat nå.

Bakgrunnen for dette prosjektet er at den gamle uteplassen vår var ødelagt av råte. Strengt talt skulle den vært byttet ut for mange år siden, men vi har prioritert renoveringen av huset. Det er jo tross alt for helårsbruk; uteplassen begrenser seg jo til under halve året og har derfor ikke stått øverst på lista.

Ikke før nå. Veslekæll skal konfirmeres i juni, og det ble liksom den motivasjonen og det puffet vi trengte for å gripe prosjektet fatt. Konfirmasjonen skal feires hjemme, og det er jo fint om gjestene kan sitte ute også, uten å risikere å ramle av stolen for en råtten plankes skyld.

Det tar form

Prosjekt Uteplass er imidlertid et temmelig omfattende prosjekt. Aller først måtte vi jo rive den gamle uteplassen. Dernest måtte vi grave en hel del. Overvannsrørene fra skauen går nemlig under uteplassen vår, og de var overmodne for utskiftning. Ødelagte, om vi skal si det med rene ord.

Dessuten ønsket vi oss en litt større uteplass enn det var her fra før. Ikke for at vi er så store på’t, men for å få plass til flere enn bare oss som bor her. Det er jo hyggelig med gjester innimellom også. Utvidelsen har også krevd sitt, men nå begynner det å ta form.

Prosjekt Uteplass gikk usedvanlig raskt fra tanke til handling!
Les mer HER

I påska kom selve terrassen på plass. Det begynte med et lastebillass med 700 løpemeter plank, og nå er all planken kappet og saget og skrudd på plass.

Tonn på tonn

I helga holdt vi også på en hel del. Husbonden på sin side brukte det meste av tiden på å snekre trapp som skal gå mellom terrassen og lekestua. Her har det stått en sklie i flere år, men den er nå flyttet til fordel for trappa. Sklier er jo liksom mest enveiskjørt, og vi vil gjerne komme opp også, ikke bare ned.

Jeg har vært mest involvert i estetikken rundt uteplassen i helga. Med god hjelp fra gode venner, har vi fått myket opp overgangen mellom terrassen og skauen. Vi har plantet hekk (som du ikke må finne på å spørre meg om hva er, for det har jeg glemt allerede) …

… laget stengjerde …

… og fylt på med elvesten i mellom. Tonn på tonn på tonn. Innimellom stenene har vi plantet stauder som skal gi litt liv til området.

Estetikk, ja; det var noen diskusjoner i forkant rundt dette området.
Les mer HER

Sakte, men sikkert tar det form. I dette området gjenstår det egentlig bare å fylle på sten mellom stenhellene, som skal fungere som en snarvei opp i skauen, og lekestua. Det bare må på plass noen fasadeplater først.

Det tar form

I går kveld fikk vi levert en pall med PVC-rekkverk. De skal monteres på sørsiden av terrassen, der hvor det er temmelig langt ned til terrenget. Vedlikeholdsfritt, enkelt og pent.

Vi venter også på noen fasadeplater som skal gå fra terrenget og opp. Jeg har det siste året fått et temmelig anstrengt forhold til grevling, og har vært tydelig på at jeg på ingen måte vil ha et grevlinghi under terrassen. Det er jo typisk sånne steder de trives, så her skal det tettes best mulig.

Hva greia med grevlingen er?
Få svaret HER

De samme fasadeplatene skal vi også sette under lekestua. Det blir forhåpentligvis litt penere enn dagens åpne løsning, til tross for at hønene trives veldig godt i den sandholdige jorda under der. Men, sandbad kan de jo få flere steder.

Det tar form. Enda er det en hel del timer igjen, men vi er ikke bekymret for ikke å bli ferdig i tide til konfirmasjonen. Snart kommer gravemaskinen igjen også, og skal fullføre dreneringsjobben som ble påbegynt sist. Det gleder jeg meg veldig til, men aller mest fordi at gravemaskiner er innmari tøffe.