Mellom slagene

Vi befinner oss for øyeblikket litt mellom slagene her på Fjellborg. Det krever litt ekstra innsats, både mentalt og fysisk, for å holde momentet oppe.

Stillesittende start

Jeg har de siste par dagene måttet ta meg av en hel del administrativt. Mandagen gikk i sin helhet til møtevirksomhet, og da jeg omsider satt i bilen på vei hjem, var jeg helt tommelomsk i hodet. Akkurat da var det veldig godt å være den som kom hjem til ferdig (reste)middag og ikke å være den som måtte lage den. Jeg blir lett overstimulert, og det var jeg blitt til gangs den dagen. Faktisk er det først i dag jeg har klart å lande noenlunde i min egen rytme igjen.

Med det sagt, så var det veldig morsomme møter, altså. Blant annet ble det lagt ytterligere planer rundt foredraget jeg skal holde om et par uker. Billettene går unna om dagen, og jeg gleder meg veldig til en kveld med sjølberging i fokus.

Har du ikke skaffet deg billetter enda?
Du får tak i dem HER

Men, å sitte stille mange timer i slengen og bare bruke hodet, det ligger ikke lenger for meg. Når kreativiteten som da får bygge seg opp gjennom idémyldring og tankevirksomhet ikke får utløp, må jeg mellom slagene av stillesittende arbeid ta litt tak. Både fysisk og mentalt.

Den grå joggebuksa

Da hadde det jo vært praktisk med litt drahjelp fra været, men der er det lite å hente denne uka. Snarere tvert i mot. Alt regnet innbyr heller til mer ro enn det motsatte. Det er liksom at været står der, med den gråmelerte, utvaska joggebuksa og ser på meg: «Du skulle ikke bare bli på sofaen i dag, da? Tenk på alle de fine bøkene du har!»

Det er klart jeg blir fristet, når regnet slår mot ruta på tredje døgnet. Men, når jeg allerede har brukt to dager denne uka til altfor mye stillesitting, da var det bare å ta seg selv i nakkeskinnet etter frokost i morges: På med regntøy og ut i frisk luft!

Mellom slagene, enten det er av møter, administrativt arbeid, oppfølging av hint og annet eller bare en helt vanlig dag, så er det godt med bevegelse. Helt nødvendig, faktisk, for at jeg skal fungere. Jeg har jo skrevet om det tidligere også, hvordan én dag på sofaen gjerne blir til flere. Og, selv om jeg ikke akkurat har tilbragt så mye tid på sofaen denne uka, så kjente jeg likevel på at i dag måtte prioriteringene være riktige. Hvis ikke kan det fort være at det blir sofatid.

Nysgjerrig på hvorfor jeg misliker så sterkt å ligge på sofaen?
Forklaringen finner du HER

Mellom slagene

Overgangsfaser kan være vanskelige. Det gjelder til dels i sjølbergerhverdagen også. Rett nok er vi i gang med å forberede griseslakta som står for tur neste uke, men på de fleste andre fronter er det i ferd med å roe seg ned nå.

Høstarbeidet ute går mot en slutt, og det står i alle fall på hold når været ikke viser seg mer sjarmerende enn det gjør nå om dagen. Enda er jula litt for langt unna til at alle kluter kan settes til i forberedelsene før den, og enkelte prosjekter er også litt for store til å gå i gang med mellom slagene som er ført opp i kalenderen denne uka.

Noen juleforberedelser går det an å få unna allerede nå, da.
Les mer HER

Jeg føler meg litt i limbo. Ferdig ladet etter en uke full av fine høstdager til eget bruk forrige uke, men fortsatt behov for å spare litt på kreftene før slakta neste uke. I en slik mellomfase krever det litt, både mentalt og fysisk, og holde momentum oppe. Ikke sette seg til, men bevare den daglige driven som faktisk holder energien i en viss balanse.

Da var det godt å komme seg ut på tur i stad. Selv i øsende, pøsende, kaldt regnvær. Bevare rytmen, for den er selve grunnfjellet i hverdagen enten sjølbergingssesongen er på topp eller hell.

Hva gjør du for å stå i mot fristelsene regnværet kommer med?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg