-
I shall say this only once
Kjære alle menn! Nå må dere, for én gang skyld, følge nøye med, for I shall say this only once, men… Dere har rett! Og kjære alle kvinner? Jeg beklager å måtte si det, men han har rett! Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg det forrige uke, for da hadde det kanskje vært litt mer medlidenhet å høste nå, men som man reder ligger man. Da husbonden var gjennom det samme i begynnelsen av forrige uke, tenkte jeg bare at han var som mannfolk flest, og syntes ikke så synd på ham som jeg antakelig burde ha gjort. Det angrer jeg på nå. Ja, for nå er det nemlig…
-
Elleve gode grunner til sjølberging
Ja, så var det denne lista da. Hvorfor velger vi her på Fjellborg å leve så tungvint? Å bruke timevis på matauk, fôre opp julemiddagen selv, og å langt på vei klare oss sjøl? Det er absolutt ikke slik at alle punktene under er like viktige for oss, og matauk og sjølbergingen er først og fremst hobbybasert. Likevel er det en livsstil vi trives med, og det at vi kan gjøre det fordi vi liker det, og ikke fordi vi må, gjør arbeidet lystbetont. Men, det er ikke dermed sagt at vi mener at det er det eneste riktige! Det handler om å finne en balanse ut fra de forutsetningene og mulighetene man…
-
Hvorfor gjør jeg dette?
For en uke som ligger bak oss nå! Jeg er helt overveldet! Dere skulle bare visst hvor mange kurver med granskudd jeg har fått se den siste uka, på Messenger, Facebook, Instagram, når jeg har møtt noen av dere… At forrige ukes fokus på granskudd her på Hverdagen på Fjellborg, skulle skape et så stort engasjement hos dere som leser, hadde jeg aldri på forhånd kunnet forestille meg, og det har vært så gøy! At så mange av dere har blitt så inspirert av innleggene her, at dere selv har gått ut for å høste, er ingenting annet enn kjempemoro! Noe av målet med denne siden, i tillegg til å…
-
På date
Husbonden kom sent hjem i dag. Ungene var i utpreget mandagshumør. Jeg bestemte meg for effektivt å slå i hjel et par ekstra timer før leggetid med en date. Da vi satt på McDonald’s sier jeg til veslekæll at «jammen er det godt at pappa kommer hjem i kveld, slik at vi kan ha en sunn middag i morgen». Jeg mener; pølser i går, McDonald’s i dag… Det er jo ikke spesielt imponerende kost, selv om gårsdagens pølser – til mitt forsvar – var kylling- og kalkunpølser. «Hvorfor det?» ville fireåringen gjerne vite. Han var jo mer enn fornøyd med både pølser og McDonald’s. «Jo,» begynte jeg, og forklarte litt om…
-
Gjensynsglede og slapp søndag
Er det ikke rart hvordan litt tid fra hverandre gjør så godt? Ikke minst for gjensynsgledens skyld? Å se veslebondens gjenkjennende smil og skøyerblikk i det han krøp opp på fanget mitt for litt mammakos, og en sliten veslekæll med masse å fortelle fra en spennende helg… Det var godt å få dem hjem igjen! Ute har det vært et forferdelig møkkavær i dag, så vi har slappet av inne. Tegnesakene har vært fremme stort sett hele ettermiddagen, og vi har kost oss med Fantorangen og Barna i Bakkebygrenda. Til middag stekte vi pølser i stekepanna (og i går lagde Fjordland middagen, så her snakker vi skikkelig ungkarstilstander i helga…
-
Alensomhet og liljekonvall
Med alle de tre guttene ute av huset, sov jeg som en sten i natt – og våknet klokka seks. Akkurat det ville ikke hjulpet om jeg så var den eneste hjemme i hele bygda, tror jeg, men det er likevel godt ikke å burde stresse med noe sånn på morraskvisten. Det er liksom bare jeg som må på do, bare jeg som er sulten, bare jeg som skal ha klær… Alenetiden har blitt brukt godt. Huset er rent, og dufter av grønnsåpe. Sengene har fått rent sengetøy, og Galdhøpiggen ved siden av tørkestativet, har forduftet inn i skuffer og skap. Jeg sitter ikke stille og ser på livet selv…
Har du lest dette?
Nullte advent – god helg
Frustrert sjølberger
For å klare hverdagen som sjølberger
-
Man kan ikke huske alt heller!
Jeg ble liggende å sende noen tekstmeldinger i går kveld, etter at jeg hadde lagt meg. Klokka var langt over elleve, og til slutt fant jeg det fornuftig å avslutte «samtalen». «Dagen begynner ganske sikkert i god tid før seks,» som jeg forklarte det med. Og jada! 05.35 kom veslekæll tuslende inn på soverommet. Ikke noe hei eller god morgen, bare «mamma, jeg vil stå opp». Av gammel, inngrodd vane, tittet jeg på klokka. Bare to og en halv time siden jeg var oppe med lillebror en liten sving! Morgen, ja. OK. Et lite «hva var det jeg sa», lå og ropte i bakhodet på vei ned trappa. Morgenlatten var…
-
Gode venner og sjokoladekake
Veslekæll begynte i barnehagen da han var veldig liten, bare ni og en halv måned gammel. Det var da; i en annen tid, en annen hverdag, og nærmest et annet liv. For snart et år siden måtte han si farvel til denne barnehagen. Til omsorgspersoner som hadde fulgt ham siden han var bare babyen, gjennom de første vaklende skrittene, fra lyder som måtte tolkes og læres, til ord som ble forstått. Mennesker som kjente hele ham. Til tryggheten og hverdagen han kjente så godt etter nesten et helt liv på samme sted. Og – vennene sine. Vi var flere som fikk oss en overraskelse. Ingen hadde trodd at vennskapsbånd kunne…
-
Først ett flagg, så to, så ditt…
I april var det allerede syv år siden du døde, og det er flere år siden jeg lærte meg å klare meg på egen hånd i hverdagen, uten deg. Likevel hender det jeg tenker litt ekstra på deg. I går gjorde jeg det; da tenkte jeg litt ekstra på deg. Jeg begynte så vidt med 17.mai-forberedelsene. Flaggene, som i fjor ble sirlig rullet sammen og satt i kottet, ble funnet frem. (Det er orden i sakene, men det vet du vel.) Jeg satte på strykejernet. Først ett flagg, så to, så ditt… Husker du sist du brukte det? Det var grusomt kaldt, og enda vi hadde bunad begge to, frøs…
-
Bekymringene som ikke ble noe av
Tirsdag ettermiddag var det bare ungene og jeg hjemme. Barnehagen hadde jo vært her på formiddagen, og husbonden hadde et ærend litt senere på dagen. Det er lenge siden jeg lærte at det lønner seg å spille på lag med ungene når alle er trøtte og slitne, som vi jo var etter en lang og varm dag med besøk, så jeg spurte likegodt veslekæll hva han kunne tenke seg å bruke ettermiddagen til. «Dra på kafé!» Han tenkte ikke betenkningstid engang. Det gjorde derimot mor. Godt og vel tredve varmegrader og avgårde med to unger? Den ene mer sliten enn den andre, og den minste uten begreper om hvorfor kafélivet…
