Augusttanker

Ja, så var det lørdag igjen, og jeg sitter og lurer på hvor uka har tatt veien. Jeg har også lurt litt på, denne uka, hvor sommeren har tatt veien. Omtrent i samme nu som jeg bladde om til august på kalenderen her, så skjedde det noe med været også, syns jeg. Ja, bli ikke sint på meg, men jeg syns faktisk høsten har lurt seg litt på plass allerede? De siste dagene har det blitt skarpere i lufta, og jeg som starter shortssesongen allerede i begynnelsen av april, har trukket i langbukse flere ganger denne uka, uten å lure på om det kunne bli for varmt. Gradestokken på kjøkkenveggen viser bare 10-11 grader når jeg er nede her en sving på natta for å hente melk til veslebonden, og når jeg tusler tilbake over terskelen her utpå morraskvisten, er rommet fylt av en kald, klar luft etter at vinduet har stått oppe om natten.

På sett og vis er det med et visst vemod jeg registrerer endringen i vær og tid. Et kapittel er i ferd med å avsluttes for denne gang, og alt vi for noen uker siden gledet oss så fryktelig til, er i ferd med å bli ingenting annet enn minner. Nuet glir forbi, og de lange, lyse sommerkveldene er snart over for denne gang. Alt vi gikk og ventet på for en måned siden, er i ferd med å leves og gjøres, og for hver saftflaske som blir forseglet, og for hvert blåbær som legges i koppen, er høsten et skritt nærmere. Rare greier…

Selv om sommeren gjerne kunne vart enda litt til, er høsten fin. Jeg liker høst: De vakre fargene. Den kalde, klare lufta. Smakene. De tente stearinlysene. Ullsjalet og koppen med varm sjokolade. Gulv som får filleryene sine på plass, og et hus som kommer i orden etter en hektisk og arbeidsom sensommer. Hverdag, ikke minst.

Ennå er det forhåpentligvis noen fine sommerdager igjen, selv om været har skiftet og lufta er klarere. Likevel gjør livsstilen her på Fjellborg at vi alltid ligger litt foran sesongen; på tampen av den ene, må den neste planlegges. Hva må gjøres før vinteren kan komme? Hva må ryddes? Beskjæres? Pakkes? Tankene har de siste dagene dreid seg mer og mer om det. Neste tid.

Til tross for noen hektiske uker med safting og sylting og matauk, er det først nå at hverdagen virkelig tar til igjen. Den vanlige hverdagen. På mandag skal husbonden tilbake i jobb, etter en lengre tids sykemelding på grunn av prolapsen i ryggen. Veslekæll skal tilbake til barnehagehverdagen, og vennene sine der. Rutinene våre skal på plass igjen, med vekkerklokke og matpakker. Om enda en uke, begynner veslebonden i barnehagen også. Og slik går det slag i slag. Det skal bli litt godt å komme i gang, det skal det.

Men, først skal lørdagskvelden nytes. Det har vi gjort oss fortjent til, syns jeg, etter å ha stått i med slakting i dag. Fire haner og tre høner har vært på hoggestabben i dag. Det ble en lærerik og interessant opplevelse for flere av oss, og jeg skal fortelle litt mer om det siden, bare vi kommer oss helt i mål. Det er nemlig ikke alt som er helt klart etter slaktingen, men hvorvidt dét prosjektet blir en suksess eller ikke, gjenstår å se.

Vi på Fjellborg ønsker deg som titter innom en fortsatt god helg, og på gjensyn i morgen. Da tror jeg det blir søndagsdessert på menyen. Vi blogges!