Hverdagsbetraktninger

En julidag

I dag har det vært en riktig julidag. Vi begynte med friskt mot, men til slutt kapitulerte hele gjengen, én etter én.

En varm julidag

Jeg har akkurat satt meg ned. Det eneste som gjenstår av ting jeg gjøre før jeg legger meg, er en dusj. Jeg burde, strengt talt, tømme oppvaskmaskinen etterpå også. På den annen side kan det hende at den får stå til høsten kommer. I mellomtiden kan vi jo bare leve på pinneis?

Jeg sitter utendørs. Skyggen hviler over uteplassen vår, og kun en strime av kveldssola skinner gjennom løvtrærne i skråningen bak uteplassen vår. Lufta står stille som ettermiddagskøen på E6. Attpåtil er den så varm og klam at svetten renner enda jeg er i ro. Det er meldt tordenvær i natt, og det er ikke uvelkomment med noe som kan rense lufta litt. Selv ikke nattestid.

Kaffe

Det har vært en varm julidag, dette. Det skal jo for så vidt julidager være, men det er liksom forskjell på varm og varm, om du skjønner hva jeg mener? Det finnes varme dager, også finnes det sånne som i dag. Når lufta er tjukk som en vegg, og luftfuktigheten er så høy at det kjennes ut som å puste på badet etter en litt for lang og litt for varm dusj.

Det begynte bra

Med all låtinga unnagjort, så begynte dagen bra, da! Den gang temperaturen fortsatt var levelig og lufta til å puste i.

Jeg nyttet formiddagen godt. Etter frokost tok jeg med meg bærspannet ned i frukthagen og plukket bringebær. På den tiden viste værmeldinga at det ganske sikkert skulle bli regn i løpet av dagen, så jeg plukket dem mens det fortsatt var opphold. Så kunne jeg jo lage syltetøy senere, mens det regnet.

Bærene står fortsatt på kjøkkenbenken. Det ble en julidag uten regn i dag. Og da kan du jo gjette hva formiddagen i morra skal gå til?

Men, bærene måtte plukkes uansett. Ja, og nå bør de forresten plukkes så fort de er modne. Det fuktige været som har vært de siste dagene, har sendt marken rett i bringebærhimmelrike. Her er det bare å plukke før marken gjør det!

Et dypp i elva

Jeg rakk også å arbeide litt i kjøkkenhagen, før det ble for hett. Jeg har holdt på der et par dager nå og tatt et røskandes. I morgendagens innlegg skal jeg ta dere med en tur dit for å se hvordan det står til for tiden.

Etter lunsj kom de to minste løpende. Om de kunne få lov til å være med naboen på elva? Selvsagt! Jeg fikk i dem noen brødskiver også, og hjalp dem med solkrem og badehåndklær. Makan til nabo, som fyller opp båten med unger en varm julidag, og dypper dem i elva. Det satte ikke bare ungene mine pris på, men også jeg.

Etter en liten hvil på utesofaen, fikk jeg et innfall av å gå en tur. Tanken var rett og slett å lufte kropp og hode. At det ville være som en treningsøkt i en badstue hadde jeg ikke tanke for, men det var sånn det føltes da jeg var litt over halvveis.

En varm julidag

Vel hjemme igjen var jeg veldig fornøyd med egen innsats, men i samme stund som jeg fikk vannflaska for truten, kapitulerte jeg også for varmen. Det samme gjorde veslekæll, som hadde klippet både plenen vår og naboen sin.

En varm julidag utendørs

«I dag blir det ikke gjort mer», konstaterte jeg, la meg på utesofaen og åpnet en bok. Der ble jeg liggende like til husbonden kom hjem fra jobb. Han var like varm og gåen han, som resten av oss.

Ikke lenge etter kom badenymfene tilbake igjen også. Hakket mer energiske enn oss andre, men de var ikke helt ubemerket av en varm julidag, de heller.

På varme dager som i dag, gjelder det å huske på alle sommerens gleder.
Les mer HER

En altfor varm julidag

Til middag spiste vi taco. Det er sånn akkurat passe mat i varmen. Ikke varm, men ikke iskald. Ikke krever det all verdens å lage heller.

Men, der måltider normalt gir oss litt mer energi og bedre humør, så var det som om det hadde motsatt effekt i dag. Det var som om det å sitte inne en halvtime ble mer enn vi kunne tåle i tusen varmegrader. Da middagen var fortært og vi var i gang med ryddingen og et par andre nødvendige oppgaver etterpå, kom sammenbruddene på rekke og rad.

Jeg endte til slutt på utesofaen igjen, fullstendig utmattet. «Gi meg ti minutter i fred, bare», bad jeg. Har du barn selv, så vet du at det har omtrent samme effekt som å si «jeg går på do». Ungene kjeklet over all verdens småting som de ellers aldri kjekler om. Varmen tok fullstendig innersvingen på noen hver av oss. Dette ble rett og slett en altfor varm julidag.

Når jeg tenker etter

«Tenk at det er dette nordmenn går og lengter etter hele vinteren», sa jeg til husbonden. «Stillestående luft, over tredve varmegrader og en million fluer!» (Kan alle som opplever å ha ekstremt mye fluer i hus i år være snille og rekke opp en hånd, bare så vi kan se at vi er flere i samme båt?)

Det er bare å innse, at jeg er et vintermenneske. Men, med det sagt og litt klaging på kjøpet (og det tillater jeg meg faktisk, siden jeg aldri klager over kulda), så har ikke dagen vært så aller verst egentlig. Når jeg tenker etter, liksom.

Ja, for jeg har jo fått gjort en hel del. Jeg har arbeidet i frukthagen, med å høste og forberede for vinterens mat. Jeg har vært i bevegelse og servert familien en fullgod middag med både kjøtt og grønt. Dyrene har fått vann og mat og stell. Ja, også skal vi jo ikke helt undervurdere gleden ved å ligge i skyggen og lese en bok med verdens beste samvittighet? For det kan man faktisk, på en varm julidag med tusen varmegrader og uten vind.

Så alt i alt? Så har det i grunnen vært en nokså bra dag. Temperaturen til tross. Nå venter dusjen, og den skal være så kald at jeg skal hakke tenner når jeg skrur av vannet! Så det, så!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics