Sånt en ikke rekker ellers

I dette lille pusterommet mellom sjølbergingssesong og jul er det tid for å gjøre alt sånt en ikke rekker ellers. Men, hva er egentlig det? Bli med på redebygging og få et innblikk i hverdagen akkurat nå.

Sjølbergerens årshjul

Jeg skrev litt om det tidligere i uka også, hvordan årshjulet er temmelig fast for en sjølberger. Vi sår, vi steller, vi høster, vi hviler. Vår, sommer, høst, vinter.

Nå i november har vi liksom en fot i begge leire, syns jeg. Det er fortsatt høst, men hverdagen likner like fullt mer og mer vinter.

Ute har vi avsluttet årets arbeid. Potetene er tatt opp, frukten høstet, drivhuset tømt og kjøkkenhagen står bare og venter på en ny vår. Selvsagt er det enda litt småplukk som sikkert både kunne og burde ha vært gjort, men været har ikke vært helt på vår side i høst. Ikke er det så farlig med det, heller.

Vi har dessuten slaktet grisene og fått kjøttet i fryseren. Da er det ikke mer for en sjølberger å gjøre, annet enn å sette seg til bords og nyte av sin egen innsats.

Slaktingen er vel beskrevet på bloggen. Gikk du glipp av det?
Få et gjensyn HER

Sånt en ikke rekker ellers

Men, bare å sitte å spise, går selvsagt ikke. Og enda er det litt i tidligste laget å gå i gang med juleforberedelser for fullt. Det ville selvsagt lette arbeidet noe i desember, men noe må liksom gjøres da også, skal stemningen bli den rette.

Så, da er det bare å ta tak i alt sånt en ikke rekker ellers. Det er mye som hoper seg opp gjennom en lang og hektisk sesong. Ikke av latskap, men av prioriteringer. Det er jo selvsagt at jeg tar opp poteter før jeg stopper sokker. Eller at jeg tømmer drivhuset før jeg går løs på redebygging inne.

Ja, for nå om dagen er det redebygging jeg driver aller mest med. Ikke bare for at behovet kommer med mørket, for å gjøre det lunt og trivelig inne. Vi må også se å få flyttet inn skikkelig her!

Etter renoveringen

Vi har jo totalrenovert huset her på Fjellborg. Både inne og ute, og litt annen hver gang. Kjøkkenet og TV-stua her stod ferdig til jul i 2021. Deretter fulgte en utendørsperiode, før vi i fjor og i år tok resten inne. Med unntak av litt teknisk i kjelleren, er det kun vaskerommet som gjenstår inne her, men det er også i gang. Det skal imidlertid sies at vaskerom er noe vi aldri har hatt, så det påvirker ikke hverdagen sånn sett.

Møbler og slikt har vi for lengst fått på plass, men virkelig å flytte inn har liksom blitt stående på vent gjennom tomathøst, bringebærplukking, soppsanking og griseslakt. Lysten har det ikke stått på, men alltid har det vært noe annet som har brent mer. Slik er det vel for de fleste, enten det er jobb eller sjølberging, familie eller noe helt annet som tar av tiden. Vi må jo prioritere.

Men nå, som jeg er ferdig ute kan jeg ta tak i sånt jeg ikke rekker ellers. Jeg har et håp om å få tatt mest mulig av det før julestria setter i gang om et par uker. I dag, for eksempel, har jeg (!) skrudd sammen et skap og omsider fått lagt duker og gardiner på sin faste plass. En hylle til overs for lysestaker fikk jeg også.

Ikke all verdens, men jeg fikk fire kasser vekk fra lagerrommet og ting til sitt endelige hjem. Det er utrolig hvor mye sånt letter. Både i hodet og hverdagen. Tenk å slippe å lete i en kasse hver gang jeg skal legge på en ren duk!

Sånt en ikke rekker ellers

Det er jo det som er så fint med en liten lomme av tid. En får liksom ryddet opp litt. I alle fall gjør jeg det, når jeg prioriterer tiden sånn som nå, til sånt jeg ikke ellers rekker. Det er bare småtterier, men småtterier kan også bli stort om det bare blir tilstrekkelige mengder.

Jeg syns det er hyggelig å gjøre huset vårt mer og mer til et hjem igjen. Med bilder på veggene, tekstiler på border og hyller. Pyntegjenstander har vi forsvinnende lite av, men det vi har får sin plass. Willow Tree-figurene jeg kjøpte til meg selv halvveis i hvert av de tre svangerskapene, for eksempel, har fått komme opp av eskene og fram.

Lite er nok synlig for folk flest, men jeg merker hvordan alle små monner drar. Det er noen rom vi fortsatt må bo oss til i, og bare det å fyre i ovnen i gamlestua er som å fyre i noen andres hus.

Før adventstiden tar til, håper jeg å ha fått opp det meste av bilder også. Veggene her er ganske nakne, men det er så vanskelig å bestemme seg! Jeg er livredd for å lage hull i nye vegger og siden angre. Men, jeg fikk opp skotørkeren i garderoben før helga, så det kommer seg, pø om pø.

Rytmen er lyset, skrev jeg om tidligere i uka. Leste du det?
Du finner innlegget HER

Ja, og det fyller altså dagene mine nå. Etter sjølbergingssesongen, før julestria. Men, litt sjølbergingssaker må til også denne uka altså. Jeg forteller mer siden, men da har du i alle fall fått et lite innblikk i hva hvile for en sjølberger kan bestå av.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg