Høy pris – høy gevinst

Innimellom må man betale en høy pris for å få noe gjort, men så lenge gevinsten er minst like høy? Da er det verdt det. Det synes i alle fall jeg.

En opprydning

Hele uka har jeg arbeidet meg fram mot gårsdagen. Litt hver dag. Ikke at det var så ille i utgangspunktet, men de siste par ukene har det hopet seg litt opp her og der, rundt omkring i huset.

Alle skoene som skulle vært i garderoben stod hulter til bulter i yttergangen. En balje med ferdigbrettede håndklær stod på gangen i andre etasje. Noen hadde båret den opp, ingen hadde tømt den. Oppvask som ikke går i maskinen stod i kummen. Et par ukers produksjon av tegninger lå på kjøkkenbordet. Også videre. Jeg har ryddet opp.

Ikke for at ingen andre kunne ha gjort det, men alle andre gjør allerede ganske mye. Det er sånn det blir når én del i maskineriet ikke går som det skal. Da må man fordele, og akkurat nå er jeg bedre egnet til å legge på plass håndklær enn å måke for grisen. For eksempel.

Da jeg la meg onsdag kveld, var huset ganske ryddig og planen for torsdagen var klar. Spørsmålet var bare om jeg ville klare å gjennomføre.

Bøtteballett

Da ungene var sendt på skolen i går morges, fylte jeg vaskebøtta med vann og såpe. For ikke å måtte betale en altfor høy pris for en helt dagligsdags oppgave, var jeg fast bestemt på å holde et lavt tempo. Ingen økter lenger enn det jeg hittil har erfart at fungerer, og lange nok pauser mellom. Ja, jeg var til og med fast bestemt på ikke å måtte fullføre hele helgevasken i går. Litt nå og litt da.

Jeg begynte med kjøkkenet. Det gikk overraskende bra. «Men,» sa jeg til meg selv», «klarer du TV-stua og gangen i tillegg, skal du være fornøyd for i dag.»

Jeg tok TV-stua og jeg tok gangen – og det gikk jo bra, jo! En halvtimes jobbing, og nesten like lange pauser i mellom. «Jeg tar vaskerommet også! Og hvor lang tid tar egentlig gjestetoalettet, da? Ti minutter. Maks!»

En høy pris?

Da gjestetoalettet var tatt, stod egentlig bare badet, i tillegg til golvene igjen. I alle fall av de rommene som jeg hadde planlagt å ta denne uka. Det ble liksom for dumt å la det være. Skulle jeg sitte resten av ettermiddagen og kvelden og grue meg til å ta tak neste morgen?

Jeg begynte å kjenne det på kroppen, og det ante meg at prisen kunne bli høy, men du kan jo gjette hva jeg gjorde. Jeg gjøv på, og det med kun én tanke i hodet: Tenk så deilig det blir etterpå!

Og deilig etterpå, det var det, selv om jeg endte rett på sofaen da golvene var tatt. Heldigvis var det ingen hjemme som skulle ha middag, så jeg kunne ligge der med god samvittighet. Mens jeg lå der, tenkte jeg på kassa på kottet. Den jeg hadde bestemt meg for å gi meg selv i belønning.

Høst i hjemmet

I den påtenkte kassa, lå høstpynten vår. Jeg har en kasse for hver årstid, og i høstkassa er favorittkassa mi blant de fire. Kanskje er det for fargenes skyld? Eller også er det for at innholdet i høstkassa er det som gjør hjemmet lunt og hjemmekoselig igjen, etter en lang sommer med minst mulig ekstra i interiøret å tørke støv av og passe på.

Jeg la duk på kjøkkenbordet igjen. Den kjøpte jeg på en bruktbutikk i sommer, med nettopp høsten i tanke. Rosene jeg fikk forleden dag, passet helt perfekt oppå.

Barnas høstkunst har kommet på plass både her og der.

Tre gamle barnematglass har fått nye hekletrekk mens jeg har hatt pauser på sofaen. Garnet er gamle rester etter oldemor, og jeg var glad jeg fant noe fornuftig å bruke det til.

Hva ville oldemor ha gjort? Det er et spørsmål jeg ofte spør meg selv om.
Les mer HER

Da jeg landet i sofaen for godt i går kveld, var det en helt annen atmosfære i huset her enn noen timer tidligere. Alt var liksom på stell igjen. Det eneste som mangler for full høst nå, er golvtepper. De tas av hver vår av praktiske hensyn, og av de samme praktiske hensynene, skal de få være av et par uker til.

Høy pris – høy gevinst

«Ingen lønn er så god, som følelsen av et godt utført arbeide.» Jeg kjente det allerede i går kveld at jeg hadde betalt en høy pris for husarbeidet. Like fullt kjente jeg også at det var verdt det. Høy pris – høy gevinst. Ikke bare var huset helgerent, men jeg følte liksom på å ha kommet litt à jour igjen også, etter mange uker ute av spill.

Ute av spill er jeg jo til en viss grad fortsatt, men det er mer enn øvelser fra fysioterapeuten som skal til for å komme seg på fote igjen etter en operasjon. Det handler vel så mye om å mestre hverdagslige oppgaver. Det var bøtteballeten i går et eksempel på. I går gjorde jeg nok litt for mye på én dag til at det i ettertid til at det kunne kalles smart, men ikke smart er heldigvis ikke det samme som uforsvarlig.

Det var en forholdsvis høy pris, og i dag har jeg betalt med en stor grad av utmattelse, men jeg syns likevel det var verdt det. Gevinsten var nemlig også høy. Det var veldig deilig å få tatt en skikkelig runde med vaskebøtta og ha fått høsten på plass også inne.

Nå er det kveld. Sofalivet fortsetter nok, men i morra må jeg på bena igjen. Da skal jeg holde foredrag hos Fru Blom i Rakkestad på formiddagen. Jeg gleder meg veldig. Resten av lørdagen får vi ta som den kommer, og på søndag skal hele familien få et kort glimt av veslekæll igjen. Han er på snarvisitt i gamlelandet i helga, i anledning et speiderarrangement, og vi gleder oss til å gi ham en klem før han går på flyet igjen søndag ettermiddag.

Ja, og med det er helga satt her på Fjellborg. Jeg ønsker deg som titter innom en god en. Kanskje har du også noen koselige planer? Legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet under her. Det er så koselig om dere som leser blir med og skaper litt liv og fellesskap her inne på nettsiden.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg