En lørdag på kjøkkenet
I går skrøt jeg på meg at vi var i mål med slakta – nesten! Men, etter en lørdag på kjøkkenet et det helt sant. Nå er vi ferdige.
En lørdag på kjøkkenet
Her på Fjellborg har det vært en rolig dag i et bedagelig tempo. Perfekt lørdag, egentlig. Husbonden har holdt på litt ute, og fikset en lekk spylervæsketank på bilen. Jeg har hatt en lørdag på kjøkkenet.
Som jeg fortalte i går, så hadde vi igjen et par ørsmå punkter på lista etter slakt. Sammen med det som skulle bli sommerkoteletter lå fire fleskesider i salt. I tillegg hadde vi tungene liggende for seg i saltlake også.
Gikk du glipp av gårsdagens innlegg?
Du finner det HER
Jeg startet kjøkkentjenesten med å vanne ut sommerkotelettene. Siden prøvesmakte jeg flesket for å se om det måtte møte samme skjebne. Det gjorde det. Det lå sånn akkurat på vippen, og da er det bedre å vanne det ut enn å la det være. Tross alt er det enklere å salte middagen enn å legge den i vann når den først er ferdig!
Julekake, tunger og flesk
Men, aller først satte jeg en julekakedeig. Tredje og siste julekake i julekakekonkurransen Prosjekt Henriette trengte ikke mindre enn totalt fem timers hevetid. Da var det bare å få deigen satt. Ja, for julekake lå også i dagens planer.
Siste bidrag i julekakekonkurransen?
Les mer HER
Da deigen vel var satt fikk jeg de tre tungene på kok og så var det tid for flesket. Tro endelig ikke at en lørdag på kjøkkenet er å drikke kaffe mens man sitter der og ser på livet! Nei, kaffen må drikkes underveis.
Selv om flesket måtte vannes ut, bestemte jeg meg likevel for å skjære det i skiver først. Det salte kjøttet et gjerne litt fastere i fisken enn det som er vannet ut. Planen var å fryse det i skiver slik at middagene med flesk har litt lavere terskel.
Siden, da alt var skåret i skiver og biter, alt etter som hva jeg fikk ut av stykkene, la jeg det i vann. Deretter var det faktisk tid for lunsj, og i dag åt vi grøt. Det tilhører sjeldenhetene på lørdager her på Fjellborg, men var innmari godt.
Kokt og flådd tunge
Jeg fikk byttet vann på flesket etter lunsj og en halvtime, og lot det stå ytterligere en halvtime før jeg prøvesmakte.
I mellomtiden var tungene ferdigkokt. De skulle skrelles, som husbonden uttrykte det, eller flås, da, som det står i kokeboka. Mye vanskeligere enn det høres ut som dersom du ser for deg bare å rive skinnet av, men ikke umulig.
Veslebror svinset stadig forbi kjøkkenbenken og lurte på hva jeg puslet med. Det der med tungene var innmari spennende. Ja, for mens jeg hadde en lørdag på kjøkkenet og husbonden med bilen, så hadde de to store sine oppgaver. Ikke alt er like lett å hjelpe til med når du er fire år, og da får man heller være kontrollsjef på kjøkkenet.
Da de var ferdigflådd la jeg dem kaldt slik at de skulle være lettere å skjære i. Siden ble de pakket porsjonsvis, lagt i fryseren og kan siden tas opp til pålegg.
Flesket til
Etter drøye timen var flesket omsider tilstrekkelig vannet ut. Du må tro det er en tung byrde å bære å skulle prøvesmake fleksebiter støtt og stadig. (Eller ikke, all den tid flesk og duppe er livretten!)
Jeg lot det renne av seg en anelse før jeg pakket det i passe store middags- og bruksporsjoner. Jeg kan melde om mange flesk- og duppemiddager framover, for det var lagt til sides ikke mindre enn seks kilo i saltkaret!
Fleskebiter brukes blant annet i benløse fugler.
Oppskrift på sånne fugler finner du HER
Allerede nå kan jeg nok fastslå at dét ble litt i overkant. På den annen side kan det jo være flere varianter enn den med duppe som smaker godt med flesk? Jeg får forske litt på saken.
Nå er flesket uansett lagt i fryseren, og med det begynte jeg også å se enden på en lørdag på kjøkkenet.
En lørdag på kjøkkenet
Aller først måtte jeg bare få stekt de to brødene jeg innimellom alt hadde fått satt en deig til. Som flaks var, klarte jeg å få dem ferdighevet samtidig som julekaka, så kunne alt gå i ovnen samtidig.
«Hva er det som lukter så godt?» Ungene spurte i tur og orden, og etter veslebonden måtte jeg nesten tørke opp på gulvet etter at tennene hans løp i vann. Den gutten er omtrent like glad i julekake som mamma’n er.
Med flesk i fryseren, tungene til avkjøling, brød og julekake stekt, så gjenstod det kun én ting før jeg kunne runde av innsatsen lagt ned i en lørdag på kjøkkenet: Middag.
I dag ble det kylling i lergryte, med løk, paprika, chili, ingefær og melkefri fløte og kremost. Absolutt innafor, om jeg skal si det sjæl.
Nå er lørdagsgodteriene på bordet, og alt vi venter på er Maskorama. Det gledes! Og jeg sitter her, fornøyd med egen innsats og især fordi jeg faktisk skar opp flesket enda så kjedelig det egentlig var. Det gir en god følelse å ha maten så klar som mulig til bruk i fryseren, for da blir den faktisk spist.
Men, ikke i kveld. Nå er det julekake og sjokkis som gjelder!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
