Åssen går det?

Med hele gjengen på speidertur, åssen går det egentlig her hjemme? Er det husmorferie og kaffedrikking dagen lang, eller blir det gjort noe vettugt?

På speiderleir

I skrivende stund er veslekæll og veslebonden og resten av patruljen deres på haik. Å være på haik betyr kort og godt at de er på tur – uten ledere. På landsleirens hjemmesider, står det å lese at i løpet av leiren, skal det på haik gås til sammen 100 000 kilometer. Det tilsvarer to og en halv gang rundt jordkloden, og kilometerne tilbakelegges uten voksne. Ganske spenstig, ikke sant? Og dette er et av leirens høydepunkt for speiderne.

Det er ikke så mye jeg hører fra noen av ungene mens de er på tur. Heldigvis, får’n si, for det betyr at de er i farta med sitt. Skjønt, i dag tidlig fikk jeg likevel høre siste nytt fra veslekæll – på radio! Han og speiderkompisen ble intervjuet i NRK P1 Østfold i morges, og det var gøy å høre hvordan det går.

Fra husbonden får jeg litt mer direkte oppdateringer. Jeg snakket med ham i går, og da kunne han fortelle at veslebror hadde hatt et stort sammenbrudd. Han har det så gøy på sitt livs første landsleir at han hadde gått fullstendig i kjelleren da han hadde skjønt at han ikke kunne være med på World Scout Jamboree om to år. Heller ikke i 2031 er han gammel nok, og verre ble det. Jeg slipper gjerne ungene på tur, men en åtteåring alene til Polen? Jeg tror det er greit at han må vente til 2035, veslebror.

Åssen går det hjemme?

Her hjemme er det betraktelig roligere. Siden sønnen har tatt over radiointervjuene og 80 % av de som produserer klesvask er på tur, mener jeg.

Så, åssen går det her hjemme egentlig? Er det husmorferie med kaffedrikking fra morgen til kveld, late dager på en solseng med bok og blund? Håh, nei du! Eller; en del kaffedrikking er det jo, og leser gjør jeg, men det gjør jeg jo hver dag.

Men jeg holder det i gang. Nyter å kunne holde på med det jeg driver med, fullstendig uavbrutt. Listen over ting jeg håper å få gjort før lørdag ettermiddag er temmelig lang. Skulle jeg ikke komme til bunns på den er det ingen krise, men det er likevel godt for alt som er unnagjort. Tempoet er imidlertid ikke så høyt. Jeg koser meg en hel del underveis også, nemlig.

Puselrusle

I dag har jeg hatt to av hussnekkerne våre her. De har hjulpet meg med litt sjauing og annet småtteri. Det har generert en hel del mer arbeid for meg, men det er av den type arbeid som er ferdig når det er gjort. For eksempel har jeg i kveld kunnet ta den aller første dusjen på nytt bad!

I gamlestua har møblene kommet på plass. Ikke sin endelige plass, kanskje, men i det minste i riktig rom. Og da, skjønner du, da begynner det å hjelpe på i renoveringsprosessen her. Du lurer kanskje på åssen det går med den også? Jeg skal se om ikke jeg får laget et oppdateringsinnlegg snart, for nå har det skjedd en hel del siden sist.

Det er så lenge siden som mai, at jeg sist viste fra renoveringsprosjektet vårt.
SLIK så det ut da

Nå skal jeg imidlertid ikke puslerusle mer i dag. Nå skal jeg lage meg litt kveldsmat, finne fram et håndarbeide jeg driver med og se på James Bond. Så skal jeg etter hvert finne hengekøya, og da ligger jeg under samme tak som speiderne mine. Verdens fineste tak, full av stjerner.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg