November var fylt av
November var fylt av mer sol enn man kanskje skulle tro, mange kilo svinekjøtt, en sjokoladekake, en dært chili og mange gode øyeblikk.
Jesus vasket oss
Jeg sitter her og skal oppsummere hva november var fylt av. Utenfor uler vinden på sin vei rundt hushjørnet. Lyslenkene som vi alltid skimter gjennom grantrærne, de som henger ved hengekøya mi og gapahuken, liksom blinker. Grantrærne vaier; skjuler lyset, avslører.
Det er november på sitt kan hende mest typiske. Torsdag kveld la vi oss til et hvitt teppe av himmelsk melis. I går morges stod vi opp til et regn som ingen ende ville ta. «Jesus vasker oss.» Ja, det var adventsvasken sin, det.
Heldigvis er det mørkt det meste av tiden. For så ser vi ikke uværet så godt. Og lyden av vindes ferd er jo i grunnen litt koselig så lenge det er lunt og varmt inne. Det er det i aller høyeste grad. Særlig nå, rett før første advent. Det begynner å likne noe. Men, før vi er helt klare for ventetiden, la oss spole tilbake til novembers begynnelse å se på hva vi legger bak oss.
November var fylt av
Vi innledet måneden med slaktearbeid. Lørdag 1. november stod vi på kjøkkenet her og skar grisekjøtt som ble pakket og kvernet og stekt, alt etter som.
Og ute regnet det. Men innen novembers første helg ble til en ny uke, skinte sola atter. Jeg husker hvor deilig det var med en luftetur etter å ha stått inne og arbeidet hele helga.
Jeg husker også at det tok et par dager før jeg liksom kom meg skikkelig i gjenge igjen. Å sørge for et års forbruk av kjøtt på en knapp helg, det tar krefter.
Vil du lese mer om slakta på Fjellborg?
Ta en titt HER
Foredrag på planen
November var også fylt av forberedelser til foredraget mitt, Sjølberging for vanlige folk. Det ble holdt på Furuholmen en mørk torsdagskveld, men inne i Vedtørka der foredraget var, var det bare lyst og koselig.
Tenker du at du gjerne skulle ha vært der, men ikke hadde mulighet? Sjekk ut siden her på bloggen som heter Foredrag og kurs, så finner du en oppdatert oversikt over det jeg har i kalenderen i tiden framover. Du finner siden HER.
Én ting er i alle fall sikkert, og det er at du må ikke ha høner på kjøkkenet for å kalle deg sjølberger! Da jeg dagen etter foredraget koblet helt ut med litt praktisk arbeid, var Kosehøna parat til å hjelpe til med alt.
Frisk luft på resept
Når jeg blar i albumet mitt for de siste fire ukene, ser jeg at november også var fylt av masse frisk luft.
Det er ikke få timer jeg har brukt i skauen i løpet av november.
Det har utvilsomt vært helt riktig prioritering. November er jo ikke fylt med for mye lys, så det er best å ta de timene man får. Det er godt for både hode og kropp. Særlig når sistnevnte drar på seg en prolaps i løpet av måneden også. Den var heldigvis ikke aggressiv mer enn en ukes tid. Kosehøna har fulgt opptreningen nøye.
November var fylt av
Med stadig mer mørke ute, har det blitt desto flere aktiviteter inne. Jeg har fått opp en hylle på kjøkkenet:
Og et skap til å ha duker i.
En hylle som har ligget på vent siden 2011 har også kommet inn i varmen, fått et strøk med farge og henger nå på veggen. I helgen skal jeg pynte den til advent. Det gleder jeg meg til.
November var også fylt av nok selvdisiplin til å orke å ta tak i stekeovnsvasken som jeg altfor lenge har skjøvet foran meg.
Nå har vi forresten også begynt å ta vedkomfyren i bruk til matlaging igjen. Hvorfor bruke strøm når vi så allikevel har varm stekeovn fordi vi fyrer?
Sjølbergingsarbeid
November var også fylt med kan hende sesongens aller, aller siste arbeid på sjølbergingsfronten. Jeg har høstet chili!
Den har stått i stua siden tidlig i høst, men nå var den moden og absolutt høsteklar.
Og hønene, de har jeg flyttet til årets vinterbolig: Grisefjøset!
Også vet jeg ikke om det teller som sjølberging, jeg, å skaffe seg unger og lære dem å bake kaker slik at man bare får det servert?
November var fylt av mye fint
Vinden røsker fortsatt godt i veggene her, men når jeg ser tilbake på alt som november var fylt av, så syns jeg november er en måned med et ufortjent dårlig rykte. Absolutt mye grått og kjedelig vær, men det er aller mest solskinnsbilder i albumet mitt.
Det har vært kalde dager, men vi er heldige og har både tak over hodet og godt med ved.
Nå er juleforberedelsene så vidt i gang. Det er også en fin ting med november. Vi kjører på ingen måte novent her i gården, men stemninga sniker seg jo likevel innpå en. Denne uka har jeg jo, som kjent, begynt på adventsvasken (og blitt ferdig). Julekakene har jeg også begynt på, og i dag fikk jeg skussmål på dem som mer enn godkjenner det som så langt er i boks. Jeg skal dele mer i Prosjekt Henriette i adventskalenderen framover.
Enda er det to små dager igjen av november, men jeg tror likevel vi sier et takk for denne gang. Nå er det adventsmodus som er skrudd på, og da rettes blikket framover. Tenk, når vekkerklokka ringer på mandag, så er det første desember! Du henger med videre her på Hverdagen på Fjellborg da også, vel?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
