-
Fem gode råd: Slik unngår du skilsmissestatisikken
Det er fellesferie, og jeg ser at eksperter og bloggere er på hugget i mediene for tiden. Det synses og menes og foreslås, og alle har de jo den ultimate løsningen for at du som en del av et par, skal unngå å bli en del av høstens dystre skilsmissestatistikk. Jeg har jo sågar kommet med en liten oppfordring selv også. Jeg har imidlertid lyst til å ta opp den tråden litt, nå i disse ferietider. Rådene jeg skal gi deg under her, publiserte jeg også for fem år siden, etter kun snaue tre år som frue. Neste uke feirer husbonden og jeg åtte år som ektefolk, og jeg vil påstå…
-
Bekymringer og hverdagen med dyr
Her på Fjellborg er vi bekymret om dagen. Soodus-pusen vår har blitt så tynn og skranten, og har et stort, væskende sår bak på hoften. I tillegg har han en hjertelidelse, hypertrofisk kardiomyopati (!), så det er liksom ikke bare, bare. Vi har fulgt ham tett noen dager nå, og nå har vi avgjort at vi i morgen er nødt til å ringe veterinæren. Han kan ikke gå slik å lide. Men, er det noe å gjøre for Soodusen vår? Vi har allerede tatt en forberedende prat med veslekæll. Forklart dette med dyr og lidelser, og om de tunge avgjørelsene som innimellom er en del av det å eie et dyr. «Men…
-
Formeringspotensiale
Veslekæll er en fin fyr. Han har en forklaring på det meste, og det han ikke vet, spør han om. Han ser verden rundt oss på sin egen, fine måte, og i dag kom jeg over en samtale jeg skrev ned for snart et år siden, som minnet meg på nettopp det. «Du? Har du en kos jeg kan få?» Jeg tittet på (den da) tre år gamle gutten. «Nei. Det er tomt,» svarte han. Det hendte visst stadig vekk at det var det. «Du fikk den siste av meg i går da du sa natta til meg,» forklarte han det med. «Det var jo synd,» sa jeg. «Men, vil…
-
Deilig arbeid i sikte
I dag har vært en slik dag hvor jeg syns at jeg har gjort bortimot ingen verdens ting, men så tar jeg en titt på pulsklokka på armen, og tenker litt etter, også har jeg egentlig gjort ganske mye. Nær 10 000 skritt og fem kilometer, en ryddig annen etasje, tre vaskemaskiner unnagjort, vasking av egg og bretting av klær. I morges var dessuten veslebonden og jeg en tur nede i frukthagen og inspiserte bringebærbuskene. De første bærene er allerede modne, og om et par dager kan vi begynne innhøstingen. Buskene skulle absolutt vært bundet opp litt bedre også, men det er nå så mye som absolutt skulle vært gjort……
-
Øyer av fred
I dag har jeg lyst til å dele med dere deler av et innlegg jeg skrev for noen år tilbake på den gamle Bustebloggen min. Til tross for at jeg ikke lenger blogger under pseudonymet Bustenellik, har jeg likevel bevart bloggen. Den forteller jo om mange hendelser fra livet vårt, og den har absolutt noen godbiter liggende gjemt i utallige innlegg. Derfor hender det innimellom at jeg besøker meg selv, og smiler meg gjennom gamle minner. Forleden kveld fant jeg altså tilbake til noen ord, som jeg fant ut at jeg bare måtte dele med dere her også. Vi var midt i restaureringen av det gamle huset vårt, og det…
-
Hva kan lille jeg gjøre?
Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive litt om høner og rips og fremdriftsplaner i dag, men i stedet tror jeg det er på sin plass å løfte blikket noen centimeter, og strekke det litt utenfor Fjellborgs grenser i dag. Mot en verden som er blitt riv, ruskende gal! Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg. La alle barn i verden få det like godt som jeg. Like før jeg la meg i går kveld, nådde nyheten meg om nok et terrorangrep. Denne gang på en flyplass i Istanbul, Tyrkia. I et ferieland. Uten sammenlikning for øvrig, har terror blitt det nye Midtøsten; nærmest daglig rapporteres det…
-
Musa mi er tørr…
… og det var mer enn jeg turte håpe på, da jeg gikk til sengs i går kveld. Men, det ordner seg for snille piker! Med unntak av et par taster som sitter klistret fast i granskuddsirup, så later datamaskinen min til å være god som ny (eller, i hvertfall så god som en 2012-maskin med middels dårlig stell kan bli), etter gårsdagens heller unødvendige kaffeakrobatiske øvelse. For, hva skal det nå være godt for, å miste en full kopp med kaffe latte med granskuddsirup i, over den bærbare maskinen? Jeg klarer ikke engang å gjøre rede for hvordan det skjedde; koppen liksom bare hoppet ut av hendene mine, og…
-
Hverdag på vent
Etter en hektisk vår og forsommer, får vi alltid ved St.Hanstider en liten pause her på Fjellborg. Høyst ufrivillig, riktignok, men det er nå godt å hvile litt også. Skjønt, vi skulle gjerne tatt den hvilen i hengekøya, eller i utesofaen, men av samme årsak som vi har en ufrivillig hverdagspause, kan vi heller ikke være ute. Tiden er nemlig inne for tuneflua til å komme på besøk, den lille knotten vi elsker å hate, alle vi som bor slik til at den stikker innom sommerstid, og da er det bare én ting å gjøre: Være inne. Den dukket opp i forgårs, og frem til den forsvinner igjen om et…
-
Torsdag og praktisk talt helg
Denne uka har bare rast avgårde, og jeg henger slettes ikke med. Kalenderen på kjøkkenveggen viser torsdag, mens hodet mitt insisterer på onsdag. Jeg får ikke riktig bestemt meg heller, om det er greit eller ikke greit. Er det en hyggelig overraskelse at fredagen kommer allerede i morgen? Eller hadde det vært greit med den ene ekstradagen jeg tror jeg har? Jeg tenker vi sier at det er greit som det er, jeg. Tidligere i dag dro husbonden avgårde til fjells, og det er bare ungene og jeg hjemme. I morgen drar de også på tur, så da tar jeg helga tidlig med god samvittighet. Litt fornuftig skal jeg selvsagt…
-
En deilig dag full av ingenting
Dagen i dag har gått i et betraktelig mer behagelig tempo enn de to foregående her på Fjellborg. I alle fall for husmora, som har vært ute på vift. Planene for dagen var i utgangspunktet mange, men de ble lagt til side i tur og orden i dag. Etter et par hektiske dager i hovedstaden, var liksom lufta gått litt ut av ballongen i dag, og det har vært godt å bare ta det helt rolig og å nyte skogens ro. Det kan forresten være greit også det, og ta en rolig dag i ny og ne. Etter alt å dømme, skal vi nemlig få mer enn nok å gjøre om noen…
