Fra tanke til handling på rekordtid

Jeg har blitt prosjektleder, og veien fra tanke til handling er gått på rekordtid. Les mer om hva, hvordan og hvorfor i dagens innlegg.

På tide å tenke på’t

Er det én ting jeg kanskje er godt kjent for – i alle fall her hjemme – så er det å være god på planlegging. Ingenting overlates til tilfeldighetene. Det har jeg vel forresten skrevet mange ganger her på bloggen også: «En god plan er halve jobben gjort!»

Vi nærmer oss første halvårs store begivenhet her på Fjellborg. Det er under tre måneder igjen til veslekælls konfirmasjon, og det er på tide å begynne forberedelsene. Brette servietter og sånn kan vi vente enda en stund med, men det er et par andre småting som skulle vært fiksa først. En ny uteplass, for eksempel.

Sa jeg småting?

Vi har en platting her, fra nitten pil og bue, som er så pill råtten at om utesofaen plasseres riktig, så har vi vippehuske! Det funker rett og slett ikke lenger, og husbonden og jeg har lenge vært enige om at en ny bør på plass før konfirmasjonen i juni. Og – da er det jo på tide å tenke på’t!

Uteplassen vår har også påvirket marsplanene for vårarbeidet
Les mer HER

Fra tanke til handling i en telefon

Fredag, mens jeg stod og bakte kaker til veslebondens bursdagsselskap, begynte jeg å tenke på’t. Fjorårets prosjekter innendørs er avsluttet, vinteren er over og tælæ’n (på bokmå: tele) har gått. Videre, tenkte jeg, så har jeg fint lite å bidra med i prosjekt vaskerom. Jeg kan mye, men er bort i mot ubrukelig på snekring. Jeg kan godt og absolutt bidra med meninger om innredningen og sånn, men har lite å gjøre i det rommet før vaskemaskinene er ferdig installert.

Fra tanke til handling ble veien heretter særdeles kort. Riktignok lot jeg tanken modne ørlite grann over natta, men så tok jeg en telefon til pappa. Han kan kjøre gravemaskin. Vi kan nemlig ikke bygge noen ny uteplass her uten et skikkelig grunnarbeid. Det er helt på det rene og det fikk jeg bekreftet så sent som fredag. Dreneringen fra skauen er ikke god nok.

Pappa viste seg å være nesten like kjapp i vendinga som meg, og skulle gjøre noen undersøkelser. Jeg la på, tok en kaffekopp og tenkte ørlite grann til før jeg plukket opp telefonen igjen.

Fra tanke til handling

Jeg kan mye. Også be om hjelp. I alle fall når jeg ser at noe blir mer enn jeg rår med, eller har lov til (!) for den del. Husbonden er nesten ikke hjemme før påske, og når han er det, har han prosjektledelsen for vaskerommet. Ergo har jeg påtatt meg prosjektledelsen for utearbeidene her (uten å sende søknad til husbonden først), og etter et par telefoner satte vi i gang allerede i ettermiddag! Aldri før har vel veien fra tanke til handling gått så fort (og utenom et Excel-ark) for et så stort prosjekt med meg i førersetet.

Å be om hjelp lærte jeg meg da jeg ikke hadde noe valg!
Les mer HER

Alt går om man er litt smart og sta, men noen ganger er faktisk det smarteste å be om hjelp. Gode venner er gull å ha når store, tunge ting skal flyttes på. Og når jeg ikke har lov til å kjøre traktor på veien slik sertifikatet mitt ser ut.

Det gamle badet vårt som ble revet ut til fordel for det kommende vaskerommet har vi omsider fått ryddet skikkelig unna. Den gamle plattingen er plukket fra hverandre med bajonettesag og rå muskelkraft. Gammelt treverk er brent opp og annen søppel er lagt på hengeren som nå er klar til bortkjøring. Fra tanke til handling – innimellom går det unna!

Veien videre

Fortsatt gjenstår det litt greier før en gravemaskin kan gyve løs på grunnarbeidene. Likevel er vi et stort skritt nærmere enn vi var det bare på fredag! Jeg tillater meg å være bittelitt stolt.

Det er et stort prosjekt jeg har tatt på meg her, og jeg hadde ikke hatt sjans uten de flinke ja-folka jeg har fått med meg. De tre månedene til siste frist og konfirmasjonen går raskt, men jeg tror helt oppriktig at det er det tidspresset som kommer til å føre prosjektet i havn. Ellers finnes det alltid en unnskyldning for å gjøre veien fra tanke til handling lenger enn den behøver å være.

Jeg tilhører ikke blant de som arbeider best under press, men jeg arbeider godt under kontinuitet. Det tvinger seg jo fram helt av seg selv nå. Og tro endelig ikke at jeg som prosjektleder bare delegerer! Hå nei! I formiddag gjorde jeg en real innsats allerede før den vesle kompisgjengen min troppet opp på tunet her. Jeg har tatt kjettinger av traktoren, byttet skjær med lodd og rygget på plass den gedigne hengeren vår til søppel.

Så får vi se, da, hvor veien fører videre. Husbonden og jeg er nemlig ikke helt enig i hvor stor denne nye uteplassen skal bli! Men, prosjektleder har siste ordet, ikke sant? Uansett skal jeg holde dere oppdatert om prosjektets gang framover.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg