-
Blå arbeidsdag
I går hadde jeg en fantastisk arbeidsdag, må dere tro! Tross lange dager, har det å være husmor og sjølberger absolutt sine fordeler, og når man kan tilbringe formiddagen slik: Ja, da er det ingenting som er bedre i øyeblikket. Å smøre med seg matpakke og fylle kaffetermosen, finne frem kurven og legge i vei innover i skauen, det er hverdagslykke for meg. Nå som veslebonden har begynt i barnehagen, er det også rom for flere slike turer, uten at jeg må ta hensyn til korte ben og formiddagslurer. Kurven var fylt av frysebeger, som jeg nennsomt fylte med blåbær. Enda det er sent på sesongen, er det fortsatt masse…
-
Natte(mus)våk
Livet som småbarnsmor og nå også nybakt kattematmor, er slettes ingen dans på roser. Hyggelig er det jo så absolutt, men et godt utgangspunkt for god og energigivende nattesøvn, se det er det slettes ikke! Legg til en temmelig hissig prolaps i nakken også, så har vi cherry on top foråsidetsånn. Jeg er god i matematikk, og som småbarnsmor er min spesialitet baklengsregning. Jeg er – med andre ord – en harding til å regne ut hvor mye søvn jeg potensielt kan få hver natt (merk her at potensielt er et nøkkelord). Drømmen er ti timer, det ideelle åtte og det realistiske sånn omtrentlig seks. Om vi nå halverer det…
-
Pannekakemandag
Så var det mandag. Igjen. Her på Fjellborg har hverdagen forsøkt å finne sin nye, vante form. Det går seg til, pø om pø. Dog skal det sies at jeg syns det har vært fryktelig stille her hjemme i dag. Veslebonden har ikke hatt for vane å gjøre for mye ut av seg, men han har jo liksom vært her likevel. Plutselig går jeg her alene i det store huset, og holder på med mitt. Ja, helt alene har jeg forresten ikke vært da. Nusse har jo flyttet inn for høsten, og vi har også fått et nytt familiemedlem som holder meg med selskap. Han skal dere få hilse på i…
-
Lysene på
Jeg var ute og handlet da jeg satt og tok en pust i bakken. Tankene mine ble brått avbrutt av en høytalerstemme som kunne forkynne at en sølvgrå Volvo stod med lysene på. Han leste opp registreringsnummeret, og gjentok beskjeden. «En sølvgrå Volvo står med lysene på.» Du låg og skalv av angst på kne og svetten rant som blod, og vennen du hadde med, dei sov i største ro. Dei svikta då du trengte deg, du hadde gitt dei alt, dei valde minste motstands vei og alle svikta då det gjaldt. Jeg tenkte for meg selv at i alle dager, men tenkte ikke engang ferdig setningen. Jeg visste ikke…
-
Slutt på sommerjobben
Jeg har jo mange ganger i løpet av sommeren gitt meg ende over det gode frukt- og bæråret, men nå går det unektelig mot slutten. I går gikk husbonden en tur med saksa i bringebær»åkeren» og tok høstsjauen. Alle årets bringebærbusker ble klippet ned, og nå står bare årsskuddene igjen. Bringebærbusker er nemlig toårige; det første året vokser busken opp, og det andre året bærer den. Derfor står det da også på tampen av sesongen dobbelt opp med busker, så da husbonden i går ryddet litt i rekkene, ble det plutselig veldig tomt og rart nede i frukthagen. Neste trinn på programmet nå, er å få hostet liv i jordfreseren,…
-
Barnehagestart
Her på Fjellborg er det for tiden lite som minner om hverdag, selv om det er nettopp det det er. Det er bare det at det er en ny hverdag. På mandag begynte veslebonden i barnehagen, og det er en hverdag som både veslebonden selv og ikke minst mamma’n syns at det er litt kronglete å finne seg til rette i, sånn på én, to, tre! I dag fikk jeg et spørsmål som fikk meg til å tenke litt, for vedkommende lurte litt på hvordan jeg syns det var at veslebonden hadde begynt i barnehagen. Jeg gruet meg jo veldig på forhånd, men om jeg liksom klarte å finne glede…
-
Det finnes visse unntak…
… her i livet. Da vi – bokstavelig talt – bare må slippe det vi har i hendene. Vi vet at det kommer, og vi vet sånn omtrentlig når; nesten på dagen, men ikke på timen. I dag tidlig fikk vi det første hintet, om at det store nærmet seg. Vi så det på vei til barnehagen. Det bekreftet mine mistanker fra sist gang jeg så langtidsvarselet også, at i løpet av uka… Veslebonden hadde akkurat våknet fra luren sin, og vi hadde rukket en liten tur ned i skjulet etter den ene traktoren, da vi hørte den lyden vi har gått og ventet på. Veslebonden stoppet opp, så mot…
-
Kveldsro på Fjellborg
I kveld er det bare veslebonden og jeg som er hjemme på Fjellborg. Han er i seng for lengst, og jeg har i skrivende stund akkurat kommet inn fra fôringsrunden. Med kaffekoppen og stillheten i huset, er jeg fylt av en deilig ro. Jeg blir gjerne det, når jeg er alene her på kveldene, og har litt ekstra tid på kveldsrunden. Når ikke det er noe annet av husarbeid som venter på meg inne, og jeg ikke skal rekke noe mer den dagen. Da får grisene i bingen litt ekstra kos bak øret, og jeg kan stå der og se på hvordan de slafser i seg potetene som med tid…
-
Er det jeg som har glemt noe?
Nå føler jeg at vi er nødt til å stoppe opp litt her og snakke sammen. Ja, jeg vet at det er skumle ord, altså, men jammen er det skummelt å gå i vedskjulet før vi når midten av august også! Jeg klarer å finne sånn bortimot ingenting som er greit med akkurat dét. Det begynte allerede i formiddag, da jeg tok på ungene jakke. Jakke i august! Jeg kan’kke huske å ha brukt det selv i august, engang, og jeg selv måtte krype inn i skapet etter ullkofta. Jeg er glad i kofta mi altså, det er ikke det, men det er august! «Kan vi fyre opp?» lurte husbonden…
-
Augusttanker
Ja, så var det lørdag igjen, og jeg sitter og lurer på hvor uka har tatt veien. Jeg har også lurt litt på, denne uka, hvor sommeren har tatt veien. Omtrent i samme nu som jeg bladde om til august på kalenderen her, så skjedde det noe med været også, syns jeg. Ja, bli ikke sint på meg, men jeg syns faktisk høsten har lurt seg litt på plass allerede? De siste dagene har det blitt skarpere i lufta, og jeg som starter shortssesongen allerede i begynnelsen av april, har trukket i langbukse flere ganger denne uka, uten å lure på om det kunne bli for varmt. Gradestokken på kjøkkenveggen viser bare…
