For en sjølberger er det lite som er så tilfredsstillende på denne årstiden som å se at det spirer i vinduskarmen. I dag skjedde underet!

Å dyrke mat selv skal ikke være et uoverkommelig prosjekt. Gjør dyrkingen enkel, er mitt råd til deg i dette innlegget. Lett å miste motet Er du aktiv i sosiale medier? Lar du deg stresse av alle de som begynte forkultiveringen allerede første nyttårsdag? I så fall er dette innlegget til deg. At alle andres liv befinner seg en appåpning unna er på godt og vondt. Det er fint når man finner inspirasjon til å forfølge sine egne drømmer, store som små. Å se hvordan andre løser en bestemt oppgave for å gjøre hverdagen enklere, kan – gjort riktig – være både motiverende og inspirerende. Men, sosiale medier kan like…

Nærmer våren seg? Det begynner sjølbergeren å lure på. Ikke for at jeg er så utålmodig, men for at den virkelige vinteren uteblir. Begynner jeg å få det travelt?

Drivhuset står tomt og i kjøkkenhagen ligger isen tjukk. Like fullt nyter vi av ureist mat og fjorårets smaker. En sjølbergers hverdagsluksus!

Vi skriver januar, og det er på tide å legge årets planer for sjølbergingen her på Fjellborg. Hva skal vi holde oss selv med at mat det neste året?

Det sies at det hjertet er fullt av renner munnen over med. Akkurat nå er hjertet mitt fylt av glede over all den deilige maten vi kan sanke i egen hage, og det skal også dagens blogginnlegg handle om.

Denne årstiden er virkelig magisk. Nå får vi virkelig lønn for strevet gjennom våren og sommeren. Det er fersk, ureist mat på bordet hver eneste dag.

Hvordan går det på potetjordet vårt? Blir det no' pottit? Og hva er egentlig den før omtalte Plan B som jeg også har stående nederst i frukthagen?