-
Host-tretti-host
Mamma er død, og det er greit. Men… innimellom skulle jeg gjerne likt og hatt henne her likevel. Nå for eksempel. Da skulle jeg spurt om hun var like lite klar på denne tida for host-tretti-host år siden, som det jeg er nå. Vi er allerede godt over halvveis i januar, og jeg vil bare at vi stopper her. Vi kan godt bevege oss inn i februar, men ikke for langt. Jeg lurer på om mamma tenkte det samme? Nå vet jeg jo at alternativet til å bli eldre, slettes ikke er et attraktivt alternativ. Det er bare det at jeg er ikke klar! Jeg er fortsatt ikke klar for…
-
På tur langs en bygdevei
I dag har veslekæll og jeg vært ute og gått tur. To ganger! Han skulle i bursdag litt lenger oppi bygda her, og lurte veldig på om ikke vi kunne gå. Selv om jeg var en anelse skeptisk til om de fem år gamle bena klarte det uten å bli altfor slitne før en barnebursdag, så kunne jeg jo ikke si nei til det når barnet selv tok initiativ til fysisk aktivitet. Heldigvis så gjorde jeg ikke det, for ikke ble han sliten, og for noen turer vi to hadde! Bygda vår er full av minner og gamle steder, som bygder ofte her, og langs veien finner vi opptil flere av…
-
Tjuende dag Knut
Har dere hatt besøk av Knut i dag? Tjuende dag Knut, jager jula ut, vet dere. Her var Knut innom allerede på mandag. Helt greit, egentlig. Er det ikke rart? Det som i desember bare er koselig, blir så fort hverdagen tar til igjen etter høytiden, bare rot. Masse rot! Hele høsten går vi og gleder oss til å finne frem engler og røkelse, men når den siste nyttårsraketten har smelt på himmelen? De fleste har vel litt ulik praksis for når julen feies ut. De hellige tre kongers dag, trettende dag, er jo også en ryddedag for mange. Vi på Fjellborg er oppvokst med tjuendedag, og den har vi…
-
Hverdagen som ikke ble noe av – nå
Årets første fredag, og bak oss har vi nå lagt bak oss det som skulle ha vært en hel uke med hverdager. Her på Fjellborg, har det blitt et heller haltende prosjekt. Det startet med en planleggingsdag, og fortsatte med slappe ettermiddager. Rester i både skuffer og skap etter den foregående ukes etegilde var det også. Det var jo dømt til å mislykkes allerede fra begynnelsen. Forsettet var der! Absolutt. Etter to uker med ferie og unntakstilstand på alt fra leggetider til måltider, så vi frem til hverdagen alle mann. Ungene gledet seg til barnehagen, husbonden til å bruke kroppen igjen, og jeg til å tømme skittentøysdunken og til å følge…
-
Nyt tiden. Sa de.
Da barna, og kanskje særlig veslekæll, var nyfødte, bad alle oss om å nyte tiden. «Nyt tiden,» sa de, «den kommer aldri igjen,» sa de. Og – «den første tiden går så fort!» Vi nøt tiden, og om ikke hvert eneste minutt, så i hvert fall hver eneste dag. Likevel raste tiden avgårde. Det var liksom lite vi kunne gjøre med det, men fortsatt tar jeg meg stadig i å tenke på at tiden går fort. At jeg må nyte tiden mens barna ennå er små; en vakker dag er det plutselig forbi. Nå har vi lagt desember bak oss, og allerede er julemåneden litt på avstand selv om julepynten fortsatt er…
-
Januarkladd
En januarkladd, ja… Det var det jeg tenkte å lage i dag. Nytt år og nye muligheter, er det ikke slik det heter seg? Strengt tatt er det jo ikke verre enn at vi har gått fra en måned til enn annen, sånn egentlig, men det er ett eller annet med januar som er liksom så befriende. De blanke arkene ligger forsåvidt der enten man går fra desember til januar eller fra januar til februar, men i januar starter liksom hele syklusen på nytt. Etter en hektisk sensommer, høst og desember, med safting og sylting, slakting og juleforberedelser, så er det nå plutselig ingenting av oppgaver som venter. Det er…
-
Mammastreik i desember
Det var en av dagene like før adventstiden satte til, og vi satt og spiste middag. Samtalen gikk sånn halvveis rundt bordet, og jeg lurte på om veslekæll hadde noe han kunne tenke seg å bruke førjulstiden på. Femåringen kunne jo ikke helt skjønne hva det skulle være, og uansett så var det jo lenge til jul! Ja, altfor lenge også, faktisk. Jeg klarte ikke å la være og le. «Lenge til jul, nei? Det går fort!» Han skulle bare visst. «Jo! Det er lenge til jul! Nesten tretti år!» Husbonden luktet nok arbeid, og forholdt seg så langt det lot seg gjøre for taus. Veslebonden har heller ikke for…
-
Julenissen har vært her – allerede
«Mamma! Julenissen har vært her!» Lillebror, som var på vei ut på badet for å få tørr bleie, snudde på helen da han hørte storebrors elleville utbrudd i morges. «Mamma! Se!» I mellomgangen nede henger den, pakkekalenderen vår, og det er alltid stor stas når den kommer på plass i slutten av november. Veslebonden er spesielt begeistret over at julenissens tog er brodert på den, mens veslekæll er mest opptatt av hvordan alle de tjuefire tallene ser ut. Selv har jeg alltid likt hele kalenderen; den har så mange fine detaljer som jeg aldri går lei av å se på. Det var mamma som broderte den til meg da jeg…
-
Liggende bakpå
Har dere sett på maken? Dette gikk jo ikke som planlagt? Jeg hadde masse ting jeg hadde lyst til å dele med dere forrige uke, og planen var klar. Det var bare én ting jeg ikke hadde tatt høyde for, og det var at døgnet ikke har mer enn 24 timer! Etter å ha tenkt litt over saken, så er jeg i grunnen glad for at døgnet ikke har flere timer heller. Jeg er nemlig temmelig sikker på at flere timer, gir enda mer å gjøre; at det er en slags proporsjonal stigning der, og jeg syns i grunnen at vi har mer enn nok å gjøre som det er.…
-
Ser du noe godt?
«Jeg tror at det finnes noe godt i alle mennesker.» Sier du. Finnes det ikke noe godt i deg, da? Er det ikke rart? At det skal være så vanskelig å se det gode i seg selv? I en tid der vi alle er så opptatt av å vise oss fra vår beste side, være seg interiørsiden, treningssiden (det motsatte av latsiden?), trutmunnsiden, eller matlagingssiden – slik vi vil at andre skal se oss fra utsiden. Men, så klarer vi ikke å se oss fra den siden selv. Jeg er velsignet med en stor og fin familie. Innimellom går enkelte av dem meg på nervene (og jeg er temmelig sikker…
